Katolikker tar stilling til Australias forbud mot sosiale medier: “Et tomrom i våre barns åndelige liv”

Av Jonah McKeown, 4. jnauar 2025

Australske lovgivere vekket internasjonal oppsikt da de nylig vedtok en lov – den første av sitt slag i verden – som vil forby barn under 16 år fra vanlige sosiale medier som Facebook, Instagram, X og TikTok.

Online Safety Amendment (Social Media Minimum Age) Act 2024, som ble hastebehandlet i det australske parlamentet grunnet bekymringer for barns sikkerhet på nettet og vedtatt i slutten av november, skal tre i kraft 10. desember 2025. Loven innfører bøter på flere titalls millioner dollar for selskaper som driver med sosiale medier, dersom de ikke i tilstrekkelig grad verifiserer brukernes alder og iverksetter rimelige tiltak for å hindre at barn under 16 år har kontoer.

Planen har høstet både ros og kritikk fra ulike deler av verden, ettersom kommentatorer med ulik bakgrunn og ideologi – inkludert mange katolikker – forsøker å vurdere om et slikt forbud er hensiktsmessig og om det faktisk vil fungere i praksis.

Erkebiskop Peter Comensoli av Melbourne, som leder Australias største erkebispedømme, sa til CNA at Kirken i Australia er støtter foreldre aktivt å beskytte barna sine på nettet, blant annet mot de potensielle negative effektene av sosiale medier og bruk av smarttelefoner. Han sa at erkebispedømmet har tatt skritt for å lære opp lærere og foreldre i viktigheten av “nettsikkerhet”, og i år arrangerte de et eSafety Summit med over 120 lærere fra hele erkebispedømmet for å høre fra eksperter på området om de beste måtene å jobbe med elever som bruker teknologi på.

Erkebiskopen understreket foreldrenes avgjørende rolle som barnas primære oppdragere, og han sa at de bør delta aktivt i arbeidet med å beskytte barna mot skadevirkninger på nettet, særlig pornografi og nettmobbing.

“Foreldre forteller meg at det kan være vanskelig å beskytte barna sine mot de potensielle skadevirkningene av sosiale medier når de føler at de nekter dem noe som alle jevnaldrende bruker,” sier Comensoli til CNA i et skriftlig svar på spørsmål.

“Men det finnes mange eksempler på livsområder der samfunnet har gjort det klart at barn må beskyttes. Alkohol og bilkjøring er to eksempler jeg kommer til å tenke på, der loven begrenser barns tilgang … Jeg ser på sosiale medier på en lignende måte. Det å ha verden for hånden kan føre mye godt med seg, men barn trenger tid til å modnes slik at de kan forstå hvordan de skal bruke dem på en god måte.”

En uttalelse fra den australske katolske bispekonferansen i juni 2024, som en del av en gjennomgang av landets lov om sikkerhet på nettet fra 2021, undertegnet av Comensoli i egenskap av leder for de australske biskopenes kommisjon for liv, familie og offentlig engasjement, fokuserte hovedsakelig på det “presserende” behovet for å beskytte barn mot pornografi på nettet.

Biskopene oppfordret i innlegget regjeringen til å innføre aldersgrense for pornografi på nettet, samtidig som de foreslo å gi foreldre mer opplæring og støtte i den digitale foreldrerollen. Biskopene skriver også at selskaper som driver med sosiale medier må holdes juridisk ansvarlige for å forhindre at barn får tilgang til skadelig innhold.

Comensoli sier til CNA at en sunn tilnærming til teknologi som sosiale medier innebærer at man ikke bare behandler dem som “en kilde til skade”, men også som et verktøy for å “dele Kristus med verden”. Men som med alle andre verktøy, “må vi lære oss å bruke dem på riktig måte”, sier Comensoli.

Erkebiskopen avsluttet med å si at Kirken kan hjelpe unge mennesker til å utvikle et sunt forhold til teknologi ved å fremme åndelig refleksjon og anvende kardinaldydene – måtehold, klokskap, rettferdighet og styrke – i samhandlingen på nettet.

“Kirken har mye å tilby verden når den nå forsøker å bli bedre i stand til å forholde seg til teknologi. Én ting vi kan gjøre, er å fortsette å tilby verden det stille stedet der vi kan kontemplere over Kristi hjerte – den samme Kristus som kalte oss til å elske vår neste som oss selv,” forklarte han.

Prøver å endre den sosiale normen

Dany Elachi, en katolsk fembarnsfar fra Sydney, spilte en viktig rolle i lobbyvirksomheten for forbudet mot sosiale medier gjennom en koalisjon av andre bekymrede foreldre som han står i spissen for, kalt Heads Up Alliance, som tar til orde for at foreldre bør utsette barnas tilgang til sosiale medier. I oktober vitnet han for australske lovgivere og oppfordret dem lidenskapelig til å ta kraftfulle grep for å beskytte barn mot de skadelige effektene av tidlig eksponering for sosiale medier.

Elachi forteller til CNA at bevegelsen opprinnelig ble dannet for å samle likesinnede katolske skoleforeldre for å kjempe for at skolene skal være mobilfrie soner, og også for å motvirke det kulturelle gruppepresset som gjør at foreldre føler at de må gi sine små barn telefoner.

Bevegelsen fikk vind i seilene etter hvert som flere foreldre søkte et alternativ til den vanlige oppfatningen om at barn trenger smarttelefoner, samtidig som de ikke ønsket at barna deres skulle bli isolert uten muligheter for interaksjon. Gruppen har forsøkt å skape alternative måter for familier og barn å bygge fellesskap og kontakt på.

Elachi krediterer den amerikanske forfatteren Jonathan Haidts bok “The Anxious Generation” for å ha satt i gang samtaler i Australia om et mulig forbud mot sosiale medier. Han sa likevel at et forbud “aldri var på radaren vår, det var ikke engang på ønskelisten vår”.

“Hvis du for et år siden hadde sagt til meg at Australia innen utgangen av 2024 ville ha en lov på plass som hevet aldersgrensen for bruk av sosiale medier til 16 år, ville jeg ikke ha trodd deg,” sier Elachi.

På spørsmål om hvordan det i praksis vil være mulig å holde australske barn borte fra sosiale medier, sa Elachi at før loven trer i kraft, vil sosiale medieselskaper og lovgivere se på måter å verifisere brukernes alder på “uten å krenke personvernet for mye”.

Det nye forbudet mot sosiale medier har høstet kritikk fra enkelte hold, og kritikerne stiller spørsmål ved hvordan det kan forventes at sosiale medieselskaper skal kunne verifisere hver enkelt brukers alder uten å ta skritt som å trekke på en nasjonal ID-database eller skanne brukernes ansikter, noe som begge deler har fått personvernforkjempere til å stusse. En “dobbeltblind tokenisert tilnærming” vurderes, der brukernes telefoner vil inneholde et anonymisert “token” som forsikrer det sosiale medieselskapet om brukerens alder og ingenting annet.

Elachi sa at uansett hva som blir bestemt på den teknologiske fronten, er det viktigste for ham at loven i seg selv eksisterer som en “strek i sanden”.

“Å ha loven som et symbol, som en ambisjon, sender et sterkt signal til foreldre og familier om at alle barn som er på sosiale medier i en alder av 12, 13 eller 14 år, er upassende. Vi prøver å endre den sosiale normen rundt bruk av sosiale medier,” sier Elachi.

I tillegg håper han at loven vil tvinge, eller i det minste oppmuntre, sosiale medieselskaper til å “utvikle plattformer som ikke gjør barn avhengige, som ikke utnytter barn”.

Elachi sa at det var gjennom sin egen erfaring som forelder som ga etter for presset om å skaffe sin unge datter en smarttelefon, at han innså at han var “naiv” som forventet at barnet skulle “overvinne kreftene” i sosiale medier på egen hånd. Han sa at han ofte fant datteren i ferd med å sende meldinger til venner under sengeteppet når hun burde ha sovet.

“Smarttelefonen skaper et tomrom i våre barns åndelige liv. Det er det siste de gjør om kvelden, [i stedet for] å be en takknemlig bønn før de legger seg … vi mister evnen til å sitte stille, vi mister evnen til å reflektere … Fordi hvert minutt av hver dag suges opp av disse dingsene som vi har i hendene,” sier Elachi.

“Jeg vil bare oppfordre foreldre til å holde stand, finne et fellesskap, skape et fellesskap om de må, av andre likesinnede foreldre på sine egne skoler, i sine byer eller forsteder, og holde det sammen. Det er ingen regel om at du må gi barnet ditt telefonen når det er 10 år. Vi gjør det bare fordi vi føler presset fra alle andre som gjør det.”

En følelse av solidaritet

Jim Schroeder, katolikk og barnepsykolog med base i USA, sier til CNA at han mener Australia er “på rett vei” med sitt forbud mot sosiale medier for barn under 16 år – en drastisk, men potensielt nødvendig reaksjon med tanke på den økende mengden vitenskapelige bevis som viser hvor skadelig smarttelefoner og sosiale medier kan være for hjernen under utvikling.

Den amerikanske legen Vivek Murthy har ved flere anledninger fremhevet helserisikoen ved sosiale medier, og i 2023 utstedte han et 25-siders råd der han anerkjente både de potensielle fordelene (som sosial kontakt og selvutfoldelse) og de betydelige skadevirkningene (inkludert depresjon, angst og problemer med kroppsbildet) forbundet med bruk av sosiale medier.

Schroeder sier, i likhet med Elachi, at slike lover sender et budskap om hva samfunnet verdsetter, og at de kan gi foreldre som ønsker å begrense barnas tilgang til noe de anser som skadelig, en “sanksjonert grunn” til å gjøre det – noe som gir foreldre “en følelse av solidaritet … som de ikke hadde før”.

Schroeder sier at mange foreldre, katolske eller ikke, har en tendens til å fokusere på å sørge for at barna deres ikke bruker skadelig eller upassende innhold på nettet, noe som er et godt mål. Men han sa at det finnes stadig flere bevis for at bruken av sosiale medier i seg selv, uavhengig av innholdet, kan være skadelig for barns nevrologiske utvikling, spesielt i “perioden med hjerneutvikling som skjer før midten av 20-årene”.

Schroeder, som selv er far til åtte barn, anbefalte foreldre å prioritere barnas helhetlige velvære – fysisk, psykisk, sosialt og åndelig – fremfor den bekvemmeligheten og tilgangen som teknologien gir. Og hvis det betyr å vente med å gi barna en smarttelefon til de er 16 eller 18 år, vil barna sannsynligvis ikke ha store problemer med å henge med på den nyeste teknologien, mente han.

“Når jeg eller andre snakker og skriver om dette, kan folk lett få den oppfatningen at vi bare er helt anti-tech. Og det er faktisk langt fra sannheten. Jeg bruker det hver eneste dag i mitt eget liv, og jeg synes det har mange gode bruksområder,” sier Schroeder.

“Men før vi som samfunn forstår når og hvor og hvordan vi bør bruke det, må vi være veldig forsiktige med hvor vi går, for vi åpner opp for mange ting som vi ikke engang ønsker å begynne å avdekke.”

Denne artikkelen ble først publisert av Catholic News Agency, EWTN Norges nyhetspartner. Den er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.