Disse utfordringene har kardinalene identifisert foran konklavet

I forkant av pavevalget samlet kardinalene seg til 12 generalkongregasjoner i Vatikanet, hvor de identifiserte en rekke sentrale utfordringer Kirken står overfor i dagens verden. Evangelisering, seksuelle overgrep, synodalitet og global uro sto sentralt i diskusjonene – med mål om å stake ut en kurs for Kirkens fremtid under en ny pave.

Av Courtney Mares,

I dagene før konklavet som skal velge den neste paven, samlet kardinalkollegiet seg til 12 generalkongregasjoner i Vatikanet for å reflektere over Kirkens tilstand og de mange utfordringene den møter i dagens verden.

Møtene, som fant sted fra 22. april til 6. mai, inkluderte både stemmeberettigede kardinaler under 80 år og ikke-stemmeberettigede kardinaler over 80 år. Sistnevnte kan ikke stemme under konklavet, men deltok aktivt i diskusjonene.

De første samlingene fokuserte på praktiske forhold, som begravelsesordninger og bekreftelse av at konklavet skulle begynne den 7. mai. Etter hvert som dagene gikk, vendte kardinalene oppmerksomheten mot presserende spørsmål som berører Kirken og verden.

Ifølge daglige orienteringer fra Vatikanets pressekontor tok kardinalene opp en rekke emner, blant annet evangelisering, seksuelle overgrep, Vatikanets økonomi, synodalitet, interreligiøs dialog, krig og konflikt, samt ønskede egenskaper hos den neste paven.

Oppmøtet ved generalkongregasjonene økte jevnt de første dagene. Den 22. april deltok omtrent 60 kardinaler, mens antallet steg til over 180 innen 29. april. Den 12. og siste kongregasjonen fant sted 6. mai med 173 kardinaler til stede, hvorav 130 var valgbare.

«Blant hovedtemaene som kom frem var bekreftelsen på at mange av reformene igangsatt av pave Frans må videreføres: kampen mot misbruk, økonomisk åpenhet, omorganisering av kurien, synodalitet, innsatsen for fred og omsorgen for skaperverket,» sa Vatikanets talsmann Matteo Bruni etter kardinalenes siste samling.

Det bør bemerkes at diskusjonene i generalkongregasjonene foregikk bak lukkede dører, uten pressens tilstedeværelse, og de daglige oppsummeringene fra Vatikanet var ikke uttømmende. For eksempel ble emner som ble tatt opp under kardinal Joseph Zens innlegg 30. april – blant annet kritikk av Synoden om synodalitet og eksplisitte henvisninger til skandaler knyttet til avdøde Theodore McCarrick og pater Marko Rupnik – ikke nevnt i pressekontorets orientering fra denne dagen.

Her er noen av utfordringene som kardinalene diskuterte foran konklavet:

Evangelisering
Evangelisering fremstod som et gjentagende tema gjennom kongregasjonene. Under den 10. generalkongregasjonen den 5. mai fokuserte flere innlegg på Kirkens misjonsnatur og troens overlevering. Den 3. mai understreket kardinalene behovet for en pave med et «profetisk sinnelag som kan lede en Kirke som ikke lukker seg inne, men går ut og bringer lys til en verden preget av fortvilelse,» ifølge Bruni.

Den 2. mai reflekterte kardinalene over evangelisering som hjertet i pave Frans’ pontifikat. Flere innlegg understreket viktigheten av effektiv formidling av evangeliet på alle nivåer av Kirkens liv, fra menigheter til den romerske kurien. Flere talere fremhevet betydningen av gjensidig kjærlighet som den første form for evangelisering, mens en annen tok opp «hermeneutikken om kontinuitet» mellom pontifikatene til Johannes Paul II, Benedikt XVI og Frans, særlig i forhold til eukaristien og Kirkens evangeliserende oppdrag.

Den 30. april lyttet kardinalene til et innlegg om viktigheten av sammenheng mellom evangeliets forkynnelse og det konkrete vitnesbyrdet fra det kristne livet. Evangelisering var også tema i diskusjonene den 28. april.

Krig og globale konflikter 
Kardinaler fra konfliktområder delte personlige vitnesbyrd om lidelsene forårsaket av krig. Den 5. mai inkluderte diskusjonene temaer som krig og splittelse i verden. Den 3. mai reflekterte kardinalene over Kirkens og pavens rolle i arbeidet for fred. Spesiell oppmerksomhet ble rettet mot de østlige kirkene den 2. mai, som ble beskrevet som preget av lidelse, men også av en sterk tro.

Ved åpningen av den siste kongregasjonen den 6. mai uttrykte kardinalene bekymring over mangelen på fremgang i fredsprosessene i Ukraina, Midtøsten og andre regioner. De påpekte en økning i angrep, særlig mot sivile, og kom med en inderlig appell om permanent våpenhvile og forhandlinger om en rettferdig og varig fred. Kardinalene oppfordret alle troende til å intensivere sine bønner for fred.

Seksuelle overgrep 
Spørsmålet om seksuelle overgrep ble eksplisitt tatt opp den 2. mai. Bruni bemerket at disse sårene fortsatt er «åpne», og understreket viktigheten av større bevissthet og identifisering av konkrete veier til helbredelse. Finansielle skandaler ble også nevnt som en del av Kirkens «motvitnesbyrd». Temaet misbruk ble også drøftet under sesjonene 28. april og 6. mai.

Vatikanets økonomi 
Den 30. april diskuterte kardinalene Den hellige stols økonomiske situasjon. Kardinal Reinhard Marx presenterte en oppdatering om økonomiske utfordringer og forslag til bærekraftige løsninger. Kardinal Kevin Farrell redegjorde for arbeidet til investeringskomiteen, mens kardinal Christoph Schönborn snakket om virksomheten til Vatikanbanken (IOR). Kardinal Fernando Vérgez Alzaga ga en oppdatering om Vatikanets eiendommer og byggeprosjekter. Kardinal Konrad Krajewski, pavelig almisseutdeler, fortalte om arbeidet til Dikasteriet for nestekjærlighetens tjeneste.

Synodalitet 
Synoden om synodalitet var et tema som dukket opp i flere av innleggene under generalkongregasjonene. Den 5. mai ble den presentert som «et uttrykk for en kirkelig forståelse av fellesskap hvor alle er kalt til å delta, lytte og skjelne sammen». Den 3. mai understreket noen av kardinalene viktigheten av synodalitet og kollegialitet. Den 2. mai diskuterte de synodalitetens forhold til misjon og behovet for å motvirke sekularisering. Ifølge Vatikanets pressekontor reflekterte flere innlegg den 30. april over synodalitet som et uttrykk for «differensiert medansvar», knyttet til bispekollegialitet.

Splittelser i Kirken 
Bekymringer rundt polarisering i Kirken ble tatt opp den 5. mai, med et innlegg som uttrykte uro over interne splittelser. Den 3. mai diskuterte kardinalene Kirkens todelte oppgave med å leve i indre fellesskap og fremme brorskap i verden. Den 30. april reflekterte et innlegg over lidelsen som følger av kirkelig og sosial polarisering.

Under den siste kongregasjonen ble temaet om splittelser innen Kirken og samfunnet igjen tatt opp, samt hvordan kardinalene er kalt til å utøve sin rolle i forhold til pavedømmet.

Preste- og ordenskall 
Preste-og ordenskall ble diskutert i flere sesjoner. Den 30. april ble temaet koblet til åndelig og pastoral fornyelse av Kirken. Den 5. mai snakket kardinalene om kall, familien og Kirkens ansvar for å utdanne unge.

Tjenesten for fattige og migranter 
Den 5. mai fremhevet kardinalene betydningen av Caritas, ikke bare for nødhjelp, men også for dens rolle i å forsvare fattige og vitne om evangeliets kall til rettferdighet. I ettermiddagssesjonen samme dag diskuterte de migrasjon og anerkjente migranter som en gave til Kirken, samtidig som de understreket behovet for å følge dem pastoralt og støtte deres tro.

Andre temaer 
Kardinalene diskuterte også omsorg for skaperverket, pave Frans’ arv, globalt brorskap, utdanning som et redskap for transformasjon, økumenisk dialog, kurienes rolle, viktigheten av kirkeretten og liturgiens sentrale plass.

I den siste generalkongregasjonen den 6. mai uttrykte kardinalene et «behov for å gjøre møtene i kardinalkollegiet mer meningsfulle ved fremtidige konsistorier», noe som vil gi kardinalene bedre anledning til å bli kjent med hverandre. Etter 12 generalkongregasjoner håper man at kardinalelektorene, som kommer fra 70 forskjellige land, kjenner hverandre litt bedre enn for 15 dager siden, idet de nå står overfor den viktige oppgaven med å velge Peters etterfølger.