Kardinal Pizzaballa blir stadig bedre kjent, men holder fokus på kristne i Det hellige land

Kardinal Pierbattista Pizzaballa, latinsk patriark av Jerusalem, mener den voksende interessen rundt ham bør rettes mot kristne i Det hellige land. Under et besøk i Detroit beskrev han en fortsatt vanskelig situasjon i Gaza og på Vestbredden – og ba om pilegrimsferder og en fred som også rommer tilgivelse.

Av Jonathan Liedl, 17. desember 2025

Kardinal Pierbattista Pizzaballa er blant verdens mest kjente katolske prelater. Men den latinske patriarken av Jerusalem forstår ikke helt hvorfor det er blitt så mye oppstyr.

Han mener tross alt at hendelsen som først gjorde ham kjent for et større publikum, ikke var annet enn en grunnleggende del av hyrdeplikten.

Hendelsen fant sted kort tid etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023. Da den islamistiske gruppen holdt flere israelske barn som gisler, spurte journalister kardinal Pizzaballa, den høyest rangerte katolikken i Det hellige land, om han var villig til å tilby seg selv i bytte mot gisler. Det bekreftende svaret gikk viralt.

«Jeg forstår ikke hvorfor dette fikk så stor oppmerksomhet», sa kardinal Pizzaballa i et nylig intervju med EWTN News, under et tre dager langt besøk i Erkebispedømmet Detroit. «For dette er hva enhver hyrde bør gjøre: gi sitt liv for sin flokk, for sitt folk, for dem man elsker.»

«Jeg er en viet person; jeg har gitt mitt liv til Gud, og derfor tilhører mitt liv ikke meg», fortsatte kardinalen. «Å gi sitt liv er en del av mitt kall og av alt jeg er. Jeg føler meg ikke som en helt. Jeg opplever at dette er en del av min plikt.» (Se et utdrag av EWTN News-intervjuet med kardinalen via lenken nederst i originalartikkelen.)

Uansett om kardinalens svar fortjente internasjonal oppmerksomhet eller ikke, fikk det oppmerksomhet. I forkant av konklavet i mai i år ble 60-åringen av ulike Vatikan-eksperter regnet som en mulig pavekandidat, i stor grad på grunn av hans lederskap og innsats for fred under krigen mellom Gaza og Israel. Han har mange følgere blant katolikker i sosiale medier og sitter nå i tre vatikanske dikasterier. Når kardinal Pizzaballa uttaler seg, har verden en tendens til å lytte.

Men den latinske patriarken bruker ikke sin posisjon til å gå offentlig inn i kontroverser i den universelle Kirke. I stedet er han langt mer opptatt av å rette andres oppmerksomhet mot Det hellige land – særlig mot den pågående nøden i sin flokk.

Kristne i sentrum i Det hellige land

Det var formålet med kardinalens besøk i Detroit 4.–7. desember, som hadde som mål å samle støtte til kristne i Det hellige land gjennom innsamlingsmiddager og foredrag.

Kardinal Pizzaballa sa at for hans flokk – som omfatter om lag 190 000 kristne i Israel, 45 000 på Vestbredden og 500 i Gaza – er livet fortsatt vanskelig, til tross for våpenhvilen som trådte i kraft 10. oktober.

I Gaza, hvor 80% av boligene er ødelagt og mer enn 70 000 mennesker er drept siden krigen startet, sliter medlemmene av det lille kristne fellesskapet rundt Holy Family-menigheten med å få tilgang til medisiner, utdanning, mat og husly.

Den latinske patriarken understreket samtidig at palestinske kristne på Vestbredden, som omfatter Betlehem, også er hardt rammet, ettersom turismen nærmest har opphørt og arbeidstillatelser til Israel er blitt stanset.

«Israelerne ønsker ikke å ha flere palestinere blant seg i arbeid etter 7. oktober, så de to hovedressursene har forsvunnet», forklarte han. «Dette har skapt en svært problematisk situasjon økonomisk sett.»

Krigen har dessuten forverret spenningene mellom israelere og palestinere på Vestbredden, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom bosetteres angrep på palestinske lokalsamfunn, også kristne. Og vilkårene i våpenhvilen, som legger opp til at Israel skal trekke seg ut av Gaza i faser etter hvert som betingelser oppfylles, er fortsatt uklare. Dermed står spørsmål som når gjenoppbyggingen skal begynne, og hvem som skal ha ansvaret for den, ubesvart.

«Situasjonen er svært kaotisk og svært problematisk. Og det som også skremmer folk, er at man ikke vet hvordan og når dette vil ta slutt», sa kardinal Pizzaballa.

Likevel ser han på den USA-meglede våpenhvilen som «den eneste veien vi har».

«Vi har ikke noe alternativ. Så vi må følge den», sa han. «For å gå tilbake til krig er verre.»

Da han ble spurt om påstander fra enkelte forskere og aktivister om at Israel har begått folkemord i Gaza, brukte kardinal Pizzaballa ikke begrepet selv, men han avviste det heller ikke. I stedet ba han om tålmodighet.

«For oss er det mer eller mindre klart hva som har skjedd der», sa han. «Men vi trenger også bevis, og vi må følge hele prosessen for å kunne vurdere fakta i sin rette sammenheng.»

Patriarken uttrykte også skepsis til å begrunne støtte til den israelske statens politiske beslutninger med den hellige Skrifts omtale av Guds pakt med det jødiske folk, noe som er vanlig blant enkelte amerikanske kristne.

«Jeg liker ikke denne sammenblandingen av religion og politikk», sa han.

Samtidig fordømte han antisemittisme, bekreftet statens Israels rett til å eksistere, og sa at kritikk av den israelske regjeringen må «skilles fra vårt forhold til det jødiske folk».

Tyskland, liturgien og pave Leo

Gitt hans større synlighet i den universelle Kirke, er mange katolikker opptatt av hva kardinal Pizzaballa mener om omstridte spørsmål som liturgiske stridigheter og den synodale vei i Tyskland. Men da patriarken ble bedt om å kommentere slike temaer, gjorde han det motvillig og tydelig ut fra sin egen flokks perspektiv.

Da han for eksempel ble spurt om den synodale vei i Tyskland – et kirkelig reformprosjekt som har tatt til orde for radikale endringer i Kirkens lære, som lekfolks styring og velsignelsesseremonier for par av samme kjønn – avviste han det som irrelevant for kristnes liv i Det hellige land.

Da et oppfølgingsspørsmål tok opp bekymringer for at den synodale veien kan true Kirkens enhet, en bekymring pave Leo XIV nylig har gitt uttrykk for, reagerte kardinal Pizzaballa med stor ro.

«Dette er temaer som dukker opp med jevne mellomrom. De kommer, og de går», sa han.

På samme måte var den fransiskanske kardinalen lite interessert i å ta stilling til pågående uenigheter om liturgien som tilgjengeligheten av den tradisjonelle latinske messen. Han beskrev motstridende liturgiske perspektiver som et overveiende vestlig problem. I Det hellige land, forklarte han, er det normalt med et mangfold av liturgiske riter.

Til syvende og sist, sa han, må katolikker gjøre det «Kirken bestemmer».

«Liturgien er ikke privat eiendom», sa kardinal Pizzaballa, som hadde ansvar for oversettelsen av det romerske missale til hebraisk i 1995. «Det er et sted hvor Kirken uttrykker seg. Derfor må vi sette ut i livet det Kirken sier.»

Den latinske patriarken kommenterte også pave Leo XIV, som han nylig møtte under pavens besøk i Libanon. Han beskrev den amerikanskfødte paven som «en svært fredelig person» som også har «klare ideer» og er «svært fri» – «noe som er viktig i en slik stilling».

Når det gjelder enhet mellom katolikker og ortodokse – et tema under pave Leos nylige besøk i Midtøsten – sa kardinal Pizzaballa at dette allerede er en realitet blant kristne i Det hellige land, der lokalsamfunn og familier ofte omfatter medlemmer av begge kirkene. Skal enhet fremmes bredere, rådet han til tålmodighet, heller enn pålegg ovenfra.

«Vi må vokse i dette og la ting utvikle seg naturlig, litt etter litt, uten å tvinge fram noe», sa kardinalen, som er medlem av Vatikanets dikasterium for fremme av kristen enhet.

En appell om pilegrimsferd og fred

I likhet med pave Leo XIV – en amerikaner som likevel har tilbrakt flere år som prest i Peru enn noe annet sted – er kardinal Pizzaballa i en viss forstand en misjonær. Han er født i Nord-Italia og kom til Det hellige land som 25-årig fransiskaner, og har nå bodd og tjenestegjort der i 35 år.

«Livet i Det hellige land formet en ny måte å leve min tro og mitt kall på», sa han.

Med henvisning til sin egen erfaring i Det hellige land kom kardinal Pizzaballa med en presserende oppfordring om at kristne pilegrimsferder må gjenopptas.

Han beskrev pilegrimsferden til stedet der Kristus virket, både som en uerstattelig måte å møte «Jesu historiske nærvær» på, og som en anledning til å støtte kristne familier i regionen.

Når det gjelder varig fred i Det hellige land, ser kardinal Pizzaballa den som mulig bare dersom begge sider er villige til å gå videre uten hevn.

Den latinske patriarken viste til et budskap den hellige Johannes Paul II ga etter terrorangrepene 11. september i USA: «Det er ingen fred uten rettferdighet, og ingen rettferdighet uten tilgivelse.»

Kardinal Pizzaballa understreket at tilgivelse ikke handler om å rettferdiggjøre det onde som er gjort, men om å bryte en «lukket sirkel».

«Uten tilgivelse», sa kardinal Pizzaballa, «vil dette fortsette å skape spenninger, hevn og hat.»

I tråd med pave Leos nylige oppfordringer om en tostatsløsning sa han at det er nødvendig for fred i Det hellige land og hele Midtøsten å anerkjenne palestinerne som et folk som har rett til «sitt eget land» og «sin egen selvbestemmelse».

Kardinal Pizzaballa har ikke særlig stor tillit til dagens lederskap på noen av sidene i konflikten. Men han lar seg inspirere av vitnesbyrdet fra prester, ordensfolk og andre kristne i Det hellige land, som «vitner om sin tro av kjærlighet, engasjement og tilstedeværelse, særlig under krigen».

«Det er dette som gir meg håp», sa han, «å se at det, tross alt, finnes mennesker – både unge og eldre – som er rede til å forplikte seg til å gjøre noe for andre av kjærlighet.»

Intervju med kardinal Pizzaballa: https://youtu.be/167ucKNP2Wg

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.