Skip to content
Kanskje en helgen?
Fra Vatikanet meldes det at de vil gjenoppta saligkåringsprosessen for kardinal Nguyên van Thuân. Han var erkebiskop i Saigon da han ble arrestert av kommunistene og ble fengslet i 13 år, hvorav ni år i isolasjon. Han ble også tvunget til å gjennomgå omskoleringsleirer.
Mens han var i fengsel, skrev han refleksjoner på papirbiter som ble smuglet ut til offentligheten, samlet i en bok med tittelen «The Road of Hope» og «Prayers of Hope».
Han fant også en måte å feire messe på i fengselet, ved hjelp av et lite stykke brød og noen dråper vin som familien hans smuglet inn til ham.
Det sies om ham at han gjorde fengslescellen om til et bønnerom, et rom for tilgivelse og offer, og hvor selv lenkene ikke kunne ta fra ham den indre friheten og håpet i Kristus. Hans stille vitnesbyrd førte til og med til at fengselsvaktene hans konverterte.
François-Xavier Nguyên van Thuân ble født i Hue i Vietnam den 17. april 1928, og døde i Roma den 16. september 2002. Han tilhørte en av Vietnams mest prominente katolske familier. Han var nevø av Sør-Vietnams tidligere president, Ngo Dinh Diem, som regjerte i sør til 1963.
Han var biskop av Nha Trang fra 1967 til 1975. Den 24 april 1975 ble han utnevnt til koadjutor-erkebiskop av Saigon, bare en uke før den nordvietnamesiske erobringen av byen. Den kommunistiske regjeringen godkjente ikke utnevnelsen, mye på grunn av hans familiære bakgrunn. Han ble arrestert og satt fengslet uten lov og dom i 13 år. Da han ble løslatt i 1988, fikk han ikke reise til sitt erkebispedømme i Ho Chi Minh, tidligere Saigon, men måtte oppholde seg i Hanoi. I 1991 fikk han utreisetillatelse til Roma. Mens han var der, ble han persona non grata i Vietnam, og han forble i Roma livet ut.
I Roma ble han utnevnt først til visepresident (1994), så til president (1998-2002) for Det pavelige råd for rettferdighet og fred, Justitia et Pax. I løpet av disse årene besøkte han også Norge ved et par anledninger – han kjente flere av de vietnamesiske flyktningfamiliene her.
Forholdet mellom Vietnam og Vatikanet har i stor grad spilt inn i saligkåringsprosessen. Å saligkåre ham reiser uunngåelig spørsmålet om hvordan Vietnam forholder seg til sin tidligere behandling av religiøse ledere, særlig de som gjennom familie eller omstendigheter har tilknytning til Sør-Vietnam.
I 2012 fikk en delegasjon fra Vatikanet som skulle samle vitnesbyrd i Vietnam, visumene sine inndratt bare noen dager før ankomst. En saligkåring er ikke bare åndelig, men også politisk.
I årene etter 2012 har det vært en tilnærming mellom Vatikanet og Vietnam, en tilnærming som til nå har kulminert i at en pavelig representant – ikke en nuntius – kan residere i Hanoi. Det skjedde i 2023. I september i år ble den ellevte sesjonen av den felles arbeidsgruppen avholdt i Roma, hvor begge sider anerkjente Kirkens positive bidrag til Vietnams utvikling.
Det er i kjølvannet av denne stadige oppmykningen at Vatikanet nå har oppfordret de troende til å be om et mirakel gjennom Nguyên van Thuâns forbønn – det avgjørende skrittet som trengs for hans saligkåring.
I år feirer Kirken jubelåret for håp. Få personer legemliggjør dette temaet mer levende enn Nguyên van Thuân.Fra isolat skrev han: «Håp er å vente med kjærlighet. Den som har håp, lever i glede.»
