Kan en sådan venn du finne
som Guds egen kjære sønn?

Hvilken venn vi har i Jesus!
Alt han vet, og alt formår!
Tyngste byrde han oss letter
Når i bønn til ham vi går

Ja, hvilken venn vi har i Jesus, det skulle være vårt mål i livet, det å ha Jesus som vår venn.

En venn som kan lette våre byrder når det trengs.

En kjent bedehussang er dette, skrevet av irsk-kanadieren Joseph Medlicott Scriven[1] i 1855. Han ville sende noen trøstens ord til sin mor hjemme i Irland.

Denne salmen og andre i samme sjanger kan kanskje synes litt fremmed for oss mer tilårskomne katolikker, men ungdommen, de har sannelig valgt den ut til sin Salmebok «Adoremus»[2].

Dette vekker tanker i meg, det viser muligens en ny tendens, kanskje en litt ny måte å være katolikk på.

Alt har sin tid, også tendenser og trender.

Kirken er inne i en både vanskelig og krevende tid, men de unge gir meg håp.

Muligens står vi nå foran er det som kan bli en ny vår i kirken vår med disse unge som lever sitt katolske liv i inderlighet og hengivenhet, i bønn og med sin livsførsel.

Mange snakker om en kallskrise, om manglende kall til klosterlivet og manglende prestekall, men da må man også se at enkelte klostre og noen prestesamfunn rekrutterer som aldri før,

– ingen nevnt, ingen glemt.

La oss lytte til våre unge i kjærlighet og med åpne sinn, deres tid er nå.

I Norge er de fleste av oss i den litt eldre generasjon vokset opp med det norske salmeskatten som et naturlig bakteppe, i min barndom sang vi en salme på skolen hver dag før første time, og en ved dagens avslutning.

Preget det oss?

Satte det spor i sjelen vår?

Kan en sådan venn du finne
Som Guds egen kjære sønn?
Bær i gleden som i sorgen
Alle ting til ham i bønn!

[1] 1819–1886

[2] Utgitt i 2008

Av sr Ragnhild Marie op

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid