Nyheter · Den kaldeiske kirke
Kaldeisk patriark ber om bønn, fred og støtte til kristne i Midtøsten
Den kaldeiske synoden valgte erkebiskop Amel Shamon Nona i april, etter at kardinal Louis Raphael Sako hadde trukket seg. I et eksklusivt intervju med EWTN News taler den nye patriarken om frykt og tro, Kirkens oppdrag i Irak og håpet om fred i Midtøsten.
Patriark Paul III Nona la ikke skjul på det ansvaret han kjente på etter at synodefedrene kunngjorde at han var valgt til patriark for Den kaldeiske kirke. Han sa at øyeblikket var vanskelig å beskrive, preget av ærefrykt, uro og ærbødighet overfor ansvaret som var betrodd ham, sammen med dyp respekt for tilliten hans medbrødre i biskopsembetet hadde vist ham.
I et eksklusivt intervju med EWTN News beskrev den nye kaldeiske patriarken sin tilbakekomst til hjemlandet for å tjene som patriark, mer enn ti år etter at han forlot landet, som en del av Kirkens tjenende oppdrag.
– Kirken sender oss dit det er behov, sa han. – Vi tjente i Mosul i vanskelige år, da Kirken trengte oss der. Vi gjør det samme når Kirken ser behov for vår tjeneste et annet sted. Formålet med vår tjeneste er å oppfylle vårt oppdrag: å være der Kirken sender oss, og å gjøre vår Herres vilje på det stedet.
Nona tjente som biskop for den kaldeiske eparkien i Mosul under svært vanskelige forhold i nesten fire år, før byen falt i hendene på terrorgrupper i 2014. Han fulgte de fordrevne troende i sin eparki og fortsatte å tjene dem i landsbyene og byene der de søkte tilflukt etter fordrivelsen. I 2015 utnevnte den kaldeiske synoden ham til tjeneste i eparkien i Australia og New Zealand, der han ble værende frem til han ble valgt til patriark i april.
Da Nona talte om erfaringene fra Mosul, sa han at både årene før IS og tiden som ble preget av terrorgruppens fremrykning, formet ham dypt.
– Jeg tror erfaringen fra Mosul før IS, og også erfaringen med IS, beriket personligheten min og gjorde meg mer moden som menneske og som kristen, sa han.
Han mintes hvordan han levde sammen med de troende i Mosul i en svært vanskelig tid, og sa at deres tro var «svært sterk». Han beskrev også fordrivelsen av kristne til Kurdistan-regionen i Irak som en smertefull, men åndelig sterk erfaring.
– Det var trist å se alle disse menneskene i den situasjonen, sa han. – Men på den annen side var det svært godt å se at troen var det første og viktigste for dem.
Frykt og tro
På spørsmål om sitt patriarkalske motto, «Frykt ikke, bare tro!», sa Nona at frykt ikke er begrenset til Midtøsten, men finnes over hele verden.
– Jeg tror frykt er det mest utbredte trekket i hele verden, ikke bare i Midtøsten, sa han. – Jeg har bodd i Australia, i det vi kan kalle den vestlige verden, og frykten der er den samme som her – naturligvis med andre utfordringer. Men frykt finnes alltid. Derfor må vi møte vår frykt med tro.
Å verne rettigheter og verdighet
På spørsmål om det forventede forholdet mellom den nye patriarken og Iraks nye regjering, med en dannelse som falt sammen med hans innsettelse, sa Nona at Kirken historisk har forsvart sine troendes rettigheter. Han sa at Kirken fortsatt er forpliktet til å delta i oppbyggingen av landet på solide og rettslige grunnlag som respekterer alle menneskers verdighet og religionsfriheten.
Han fremhevet Kirkens vesentlige rolle i samfunnet overalt der den er til stede, gjennom utdannings-, helse- og andre institusjoner, og gjennom tjenesten for sitt folk og arbeidet for å sikre deres rettigheter og verne deres verdighet.
Utfordringen med å være rotfestet i troen
Når det gjelder utfordringene medlemmer av Den kaldeiske kirke møter i landene der de lever i diaspora – enten det gjelder å være rotfestet i troen og bevare identiteten, eller å møte moralske utfordringer – viste Nona til sin erfaring fra tjenesten i Australia. Han understreket at det er mulig å møte disse utfordringene og lykkes, ved å fordype troens betydning i de troendes liv, særlig blant nye generasjoner som er født og oppvokst i diasporaen.
Han sa at utfordringene unge mennesker møter, har ført familiene deres tilbake til Kirken. Når disse unge lærer sin tro å kjenne på riktig måte og får meningsfulle svar på sine komplekse og viktige spørsmål, sa han, gir de Kirken styrke og støtte og blir de sterkeste forsvarerne av dens tro og identitet.
Om styrkingen av dialogen mellom de tre kirkene som i dag deler arven fra Østens kirke, og om arbeidet for den ønskede enheten, sa den kaldeiske patriarken at et sant menneskelig broderskap er grunnlaget for enhet og felles handling.
Samtidig som han understreket respekten for de ulike tradisjonene og den særegne arven til hver kirke, sa han at den felles arven og tradisjonen til de tre kirkene åpner dører for felles arbeid på kulturelle og liturgiske områder, samtidig som hver kirkes særlige identitet respekteres.
Magnifica Humanitas
Nona tok også opp spørsmålet om kunstig intelligens og trusselen mot menneskeverdet, og viste til pave Leo XIVs nylige encyklika Magnifica Humanitas. Han understreket behovet for at teknologien forblir i menneskets og menneskeverdets tjeneste, og at den brukes på riktig måte for å fremme en sunn menneskelighet bygd på rette verdier og prinsipper – ikke en som nedvurderer mennesket og dets verdighet eller oppmuntrer til vold.
Han oppmuntret folk til å lese og studere pavens lære, og sa at dens aktualitet fikk Leo til å velge dette som tema for sin første encyklika.
Folk som lengter etter fred
Nona overtar sitt ansvar midt i de aktuelle utfordringene Midtøsten står overfor, utfordringer han beskrev som sammensatte og smertefulle. Han ønsket fred og stabilitet for landene og folkene i regionen og sa: – Jeg tror og mener at alle folkene i Midtøsten ønsker å leve i fred og trygghet. År med kriger, splittelser og vold har utmattet dem.
På spørsmål om hvor han ser regionens fremtid gå, midt i den pågående konflikten, sa Nona at store endringer synes å være underveis i Midtøsten.
– Det skjer noe nå som vil forandre Midtøsten mye, sa han. – Vi håper det blir til det gode, ikke til det onde. Derfor ber vi om at alt må bli godt.
Han sa at det å påta seg ansvar i en så kompleks situasjon er en alvorlig sak som krever ansvarlig disiplin i ord og handling, rettet mot å oppnå fred og stabilitet og mot å forsvare folkenes rettigheter og verdighet.
Om muligheten for at kristne vender tilbake til Midtøsten, sa Nona at deres retur og fortsatte nærvær avhenger av fred, stabilitet og en reell følelse av medborgerskap.
– Når det er fred i denne regionen, når det er stabilitet, når de føler at de er borgere av dette landet og av disse landene, da vil de komme tilbake, og de vil bli her, sa han. På spørsmål om han håpet at kristne en dag ville vende tilbake, svarte han: – Det håper jeg. Selvfølgelig ber vi også for det.
Et budskap til katolikker i Vesten
Nona henvendte seg også til katolikker i Vesten og ba dem først og fremst om å be for Den kaldeiske kirke.
– Vi trenger at de ber, for vi er alle kristne og katolikker, sa han. Han ba dem også lære mer om Den kaldeiske kirke og om virkeligheten for kristne i Midtøsten, og hjelpe til med å støtte innsats som gjør det mulig for kristne å bli værende i regionen.
Han understreket rollen til kaldeisk ungdom, og kristen ungdom generelt, som Kirkens grunnlag og en fast søyle i dens misjon. Han understreket behovet for å gi unge mennesker den plassen de fortjener i Kirken.
Nona avsluttet med et budskap til kristne ungdommer, basert på sin personlige erfaring: – Vår kristne tro er vårt grunnlag, vår styrke og vårt liv. I Den kaldeiske kirke lever vi den gjennom vår kaldeiske identitet, som har sitt særpreg i språk, liturgi og tradisjon. Jo nærmere unge mennesker kommer det å kjenne sin trosidentitet i dens rette form, desto mer vil de bli en enorm kraft for tro og menneskelighet, i stand til å forsvare troen og menneskeligheten.
I et siste budskap til katolsk ungdom over hele verden sa Nona: – Bønnen er det viktigste. Og forsøk alltid å leve troen med glede.
Av EWTN News Staff · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
