Juni – Jesu hellige Hjerte

Av Peder Josef Foss

I Den katolske kirke er hele måneden juni viet til Jesu hellige Hjerte, til Guds legemliggjorte kjærlighet. Denne artikkelen vil i korthet forklare hva denne fromheten består i, dens historiske bakgrunn og hvordan man kan praktisere den.

Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske, Guds Sønn fra evighet av som i tidens fylde ble menneske i Jomfru Marias skjød. Han er den usynlige Guds bilde, hvor hele Guds fylde bor legemlig (jfr. Kol 1,15-20). Da Han ble menneske fikk Han også et menneskelig hjerte av kjøtt og blod, fullstendig forenet med den guddommelige natur i Den hypostatiske foreningen, slik fedrene definerte ved de økumeniske konsilene (Den katolske kirkes katekisme, nr. 467-68). Hedringen, ja tilbedelsen, av Kristi Legeme, også hver del av det – som Hans fysiske hjerte – er derfor en del av kristendommen.

Hengivenheten til Jesu Hjerte handler imidlertid ikke bare om Hans fysiske Hjerte, men om hva hjertet symboliserer i menneskelig og bibelsk språk. Hjertet brukes til å betegne hele personen – vi sier derfor at noen er ‘godhjertet’, ‘hjertelig’ eller at de ‘har hjertet på rett sted’. I moderne tid brukes hjertet særlig som symbol på kjærlighet, lidenskapelighet, mot og romantikk, men i bibelsk forstand er det først og fremst det innerste i mennesket, dets sanne jeg, der hvor dets innerste tanker og ønsker ligger – «I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er Herren som styrer skrittene hans.» (Ords 16,9). Herren Jesus har intet annet i sitt Hjerte enn Guds grenseløse kjærlighet – Han er Gud og Gud er kjærlighet (1 Joh 4,8). I det Hjertet er «alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede.» (Kol 2,3). Objektet for Jesu Hjerte-fromheten – det den er rettet mot – er den uadskillelige enheten som utgjøres av Kristi guddommelige og menneskelige kjærlighet for menneskene og Hans fysiske, bankende Hjerte, sønderknust og gjennomboret av soldatens lanse på Korset.

Jesu Hjerte-fromheten er tett forbundet med Eukaristiens og Korsets mysterier: med Eukaristien fordi det er Hans kjærlighets Sakrament, hvor Hans Hjerte fremdeles er midt iblant oss så vi med evangelisten Johannes kan øse nåde og trøst fra det (Joh 13,23), og med Korset fordi det er Hans ytterste selvoppofrende kjærlighetshandling, hvor dette milde og ydmyke Hjertet, lyteløst og uskyldig, ble åpnet så syndere kunne renses i Blodet og vannet som rant fra det. Forbundet med begge disse mysteriene er det faktum at Herrens uendelige kjærlighet til oss ikke tas imot som den burde, at menneskene korsfestet Kristus og korsfester Ham igjen ved sine synder (jfr. Heb 6,6), spesielt ved uverdig Kommunion – «Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod.» (1 Kor 11,27).

Jesu Hjerte-fromheten essens er å elske Jesus Kristus, ved Hans nåde å gjengjelde, i den grad man kan, den kjærligheten Han først viste oss. Han lærer oss selv hvordan man skal elske Ham: «Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg.» (Joh 14,21). Ved å adlyde Hans åpenbaring, formidlet av Kirken, ved å oppsøke Hans nærvær i sakramentene – især skriftemålet og verdig mottagelse av Den hellige kommunion – ved å komme Ham nær i ens bønner, ved å betro sitt liv til Ham og ved å elske sin neste slik Han befalte; på denne måten lever man Jesu Hjerte-fromheten. Hensikten er at Jesu Hjertes tanker, dyder, ønsker og sinnelag skal råde i alle mennesker, slik at den fylden av kjærlighet som bor i det Hjertet kan få slå rot og spire i dem. 

Historie

Fromheten har klare bibelske grunnlag og går tilbake til Kirkens begynnelse, men den begynte å ta sin nåværende form i benediktiner- og cistercienserklostrene omkring 1100- og 1200-tallet som en naturlig følge av meditasjonen over Kristi hellige menneskenatur, Hans lidelse og især Hans fem sår. Blant de mystikerne som hadde en viktig rolle i forfremmelsen av Jesu Hjerte-fromheten i begynnelsen er Hellige Bernard av Clairvaux, Hl. Gjertrud og Hl. Mechtilde. Det berettes at Hl. Mechtilde (d. 1302) på festen for evangelisten Johannes så Kristus i et syn og fikk lene hodet på Hans bryst og hørte Hans bankende Hjerte. Hun spurte evangelisten, som også var til sted, om hvorfor han ikke hadde skrevet om dette – han svarte at denne åpenbaringen (liten ‘å’) var forbeholdt denne senere tid da kristen kjærlighet hadde kjølnet og hadde behov for å gjenopplives.

Hengivenhet til Jesu Hjerte vokste mellom 1200- og 1500-tallet, men var for det meste forbeholdt mystikerne og fromme ordensfolk i alle de religiøse ordner. Mot slutten av 1500- og i løpet av 1600-tallet gjorde den store fremskritt og ble utbredt blant de troende takket være mange helgeners innsats – Salige Johannes av Avila, Hl. Frans av Sales, Hl. Frans Borgia, men først og fremst Salige Johannes Eudes og Hl. Margrete Maria Alacoque. Salige Johannes (d. 1680) var fransk prest, grunnlegger av to religiøse ordner og den som satte sammen messen og tidebønnene for Jesu Hjerte – den første Jesu Hjertefest ble feiret i hans egen levetid. Men det er den hellige visitasjonssøsteren Margrete Maria (d. 1690) som kalles Jesu Hjertes apostel. I flere visjoner viste Kristus sitt Hjerte og dets kjærlighet for menneskene og beklagde bittert deres manglende kjærlighet: «Se dette Hjerte som har elsket menneskene så høyt…i stedet for takknemlighet mottar jeg fra flesteparten bare utakknemlighet.» Han ba om at det skulle opprettes en fest etter Corpus Christi til soning for syndene mot Hans Hjerte, spesielt uverdig, utakknemlig og tankeløs mottagelse av Hans Legeme og Blod i Eukaristien. Festen ble feiret av visitasjonsordenen og noen andre i lang tid, men i 1856 ble den innført av Pave Pius IX. Det forblir i dag en av de kjæreste katolske devosjonene, og kan sees i sammenheng med Hl. Faustina Kowalskas visjoner av Den guddommelige miskunn. Katolikker verden over nærer stor hengivenhet til Jesu Hjerte som emblemet og tilstedeværelsen av Herrens guddommelige og menneskelige omsorg.

Praksiser og bønner

Jesus viste seg for Hl. Margareta Maria og åpenbarte følgende til dem som med ærbødighet og iver tilber og hedrer Hans Hellige Hjerte:

1. Jeg vil gi dem den nødvendige nåden for deres livsstand.
2. Jeg vil gi dem fred i deres familier.
3. Jeg vil trøste dem i alle deres vansker.
4. Jeg vil være deres tilflukt i livet og særlig i døden.
5. Jeg vil rikelig velsigne alle deres foretak.
6. Syndere skal i Mitt Hjerte finne miskunnets kilde og uendelige hav.
7. Lunkne sjeler skal fylles av iver.
8. Ivrige sjeler skal snart oppnå stor perfeksjon.
9. Jeg vil velsigne de stedene hvor Mitt Hellige Hjertes bilde stilles ut og hedres.
10. Jeg vil gi prester evnen til å berøre de hardeste hjerter.
11. De som fremmer denne andakten skal til evig tid ha sine navn skrevet i Mitt Hjerte.
12. Jeg lover deg, i Mitt Hjertes umåtelige miskunn at min allmektige kjærlighet vil gi til dem som mottar Den Hellige Kommunion hver første fredag i ni måneder etter hverandre, den endelige angers nådegave; de skal ikke dø i Min unåde eller uten å motta sakramentene; Mitt guddommelige Hjerte skal være deres trygge tilflukt i dette siste øyeblikket.

Soningsbønn til Jesu Hellige Hjerte: 1. fredag

Milde og gode Jesus, din kjærlighet til oss mennesker ble gjengjeldt med så stor glemsel, likesæle, forakt, og utakknemlighet. Se, vi kaster oss ned framfor ditt alter (utenfor kirken: åsyn) for å sone med en særlig hyldest all den straffverdige kulde og alle krenkelser som menneskene fra alle kanter tilføyer ditt kjærlighetsfulle hjerte.

Vi minnes nok at også vi har hørt til tallet av disse uverdige. Derfor ber vi i dypeste sorg og anger først og fremst om miskunn for oss selv. Vi er rede til å sone ved frivillig bot, ikke bare våre egne synder, men også deres som går seg bort langt fra frelsesvegen, enten de nå i trass mot deg, sin hyrde og fører, turer fram i sin vantro og nekter å følge deg, eller de tråkker sitt dåpsløfte under føtter og rister av seg din lovs milde åk.

Vi har den faste vilje å ville sone alle disse sørgelige misgjerninger, og setter oss som mål å bøte for hver eneste en av dem, særlig for usømmeligheten og usedeligheten i liv og levevis, som er blitt til snare for så mange uskyldige sjeler: vanhelligelse av søn- og helligdager, de forferdelige forbanninger mot deg og dine helgener, krenkelser mot din stedfortreder paven og mot hele prestestanden. Især vil vi også sone for all vanhelligelse av din guddommelige kjærlighets sakrament ved likesæle og sakrilegier, og også den åpenbare voldsferd fra de nasjoner som nekter å gi seg inn under din Kirkes rett og læremyndighet

Om vi kunne sone alle disse synder med vårt eget blod! Men for i noen monn å bøte for krenkingen av din guddommelige ære, ofrer vi til deg den soning du selv engang på korset bar fram for Faderen og daglig fortsetter å fornye på altrene. Med denne soning forener vi din jomfrumors, alle helgeners og alle fromme kristnes sone og bot. Vi lover av hele vårt hjerte med din nådes hjelp – og så vidt det står til oss – å sone alle synder, både dem vi selv og dem andre har gjort, og all likesæle mot din store kjærlighet, sone ved en fast tro, rette seder og fullkommen troskap mot evangeliets lov, især mot kjærlighetsbudet. Vi lover også etter evne å hindre nye krenkinger mot deg og å få så mange mennesker som mulig til å følge deg.

Milde og gode Jesus, vi ber deg: Ta mot dette vårt frivillige sonoffer, på forbønn av den salige jomfru Maria, hun som yter deg den største sone. Gi oss den store nåde å holde ut i troskap i din hellige tjeneste helt til døden, så vi til sist når frem til fedrelandet, der hvor du med  Faderen og Den Hellige Ånd lever og råder, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Forbønn i Jesu Hjerte

Jesu høyhellige Hjerte, send din velsignelse i overflod ut over din hellige Kirke, over vår øverste hyrde, paven, og hele presteskapet. Gi de rettferdige nåde til å holde ut, omvend synderne, opplys hedningene, velsign våre slektninger, venner og velgjørere. Kom dem som ligger for døden til hjelp, fri sjelene ut fra skjærsilden og la ditt midle kjærlighetsrike bre seg ut over alt og alle. Amen.