Jesuittpresten som tok de siste bildene av Titanic
Av Daniel Payne, oversatt av Eli Åm. 4. desember 2024
Mer enn hundre år etter at Titanic sank til bunns i Atlanterhavet, er det fortsatt det mest studerte og omtalte skipet i historien.
Men selv de største Titanic-entusiastene er kanskje ikke klar over at det som sannsynligvis var det aller siste bildet som noensinne ble tatt av skipet på overflaten, ble tatt av en jesuittprest som selv var en produktiv fotograf.
Pater Francis Browne ble født i Irland i 1880. Han studerte ved det jesuittiske Milltown Institute of Theology and Philosophy og ble presteviet i 1915 av Cloyne-biskopen Robert Browne, hans onkel, som han hadde vokst opp hos etter at både moren og faren døde tidlig.
Av Biskop Browne fikk Francis sitt første kamera, og han skulle senere bli en berømt fotograf, med en portefølje som blant annet inneholdt en samling fotografier fra første verdenskrig, der han tjenestegjorde som feltprest. Under denne konflikten ble p. Browne alvorlig skadet av et gassangrep og mottok Military Cross for sin innsats.
Men hans mest berømte bidrag til verdensfotografiet er uten tvil fotografiene hans av Titanic, som er blant de få som fanget livet om bord på passasjerskipet før det sank.
I boken «Father Browne’s Titanic Album: A Passenger’s Photographs and Personal Memoir» forteller jesuittpresten E.E. O’Donnell at Browne havnet på Titanic etter at biskop Browne ga nevøen sin ‘sitt livs reise’ i form av et todagers cruise på Titanic.
P. Francis Browne seilte fra Southampton i England til Queenstown i Irland, der han gikk i land før skipet la ut på skjebnesvangre ferd.
Hans møte med døden var imidlertid nærmere enn det så ut til: På skipet ble han venn med et velstående amerikansk ektepar som tilbød seg å kjøpe billett til ham for resten av reisen til Amerika. Presten sendte et telegram til sin overordnede innen jesuittordenen og ba om tillatelse til å reise videre. I Queenstown fikk presten et svar som lød «GÅ AV DET SKIPET.» Browne skal ha beholdt denne beskjeden resten av livet.
Det var da han gikk fra borde i Queenstown at presten tok det som sannsynligvis ble de siste bildene av skipet på vannoverflaten. (En annen passasjer og fotograf, Kate Odell, gikk også fra borde på samme tid og tok lignende bilder av skipet mens det dampet av gårde).
I tillegg til de siste bildene av Titanic, tok p. Browne en rekke bilder av livet om bord på det ulykksalige passasjerskipet, inkludert de siste kjente bildene av mange av besetningsmedlemmene, som kaptein Edward Smith.
Presten tok også det eneste kjente fotografiet av Titanics radiorom, der skipets radiooperatører sendte desperate SOS-meldinger natten mellom 14. og 15. april og frem til få minutter før skipet sank.
I sin bok om p. Francis Browne hevder Edward Eugene O’Donnell at det mest oppsiktsvekkende faktumet om Browne ikke er hans tilstedeværelse på det historiske passasjerskipet, men at han nå er anerkjent som en av verdens største fotografer gjennom tidene, med en livsportefølje på nesten 42 000 bilder.
O’Donnell mener at samlingen av Titanic-fotografier ikke bare er interessant som oppsiktsvekkende historisk materiale, men også fordi den representerer tidlige arbeider fra hånden til en mann som senere ble en mester i fotokunst.
Ved sin død i 1960 ble p. Browne hyllet som en modig og elskelig mann, høyt verdsatt av både katolske og protestantiske venner.
P. Browne reflekterte over Titanic-tragedien, og skrev selv om da han fikk høre om det katastrofale forliset: «Nyheten ble først hvisket, så motsagt, men til slutt ropt høyt i all sin grufulle detaljrikdom av den myriadiske pressen».
Han skrev videre: «I Irland glemte vi ikke dem som vi hadde sett forsvinne i all håpets og tillitens glede, og vi samlet oss i den store katedralen for å be for alle som hadde gått bort, og for dem som sorgens hånd hadde falt så tungt på».