Hvorfor er juli viet til Jesu dyrebare Blod?
av Peder Josef Foss
Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. (Åp 19,13)
I Den katolske kirke er hver måned viet til et spesielt trosmysterium eller en helgen. Juli har lenge vært dedikert til Jesu dyrebare Blod, det Blod som setter menneskene fri for synd. Hl. Pave Johannes XXIII utgav i 1960 et brev som oppfordret katolikker til å fordype sin hengivenhet til Kristi Blod: «vi finner det opportunt å føre våre elskede barns oppmerksomhet til den uløselige forbindelse som må bestå mellom fromhetene tilknyttet Jesu hellige Navn og Jesu hellige Hjerte – allerede så utbredte blant kristne – og hengivenheten til det menneskevordne Ords dyrebare Blod, ‘utgytt for de mange til syndenes forlatelse’». Denne artikkelen vil forklare litt om innholdet, historien og bønnene for å fordype fromheten til Herrens Blod.
Kristi Blod er, som Jesu Hjerte, en del av Gud Sønnens menneskelige natur, som Han opptok i seg da Han ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. Som del av Hans menneskelige natur, forenet som den er med Hans guddom, tilbes Kristi Blod med latria, dvs. med hederen som tilkommer Gud alene. Men akkurat som med Jesu Hjerte, er det ikke bare selve det fysiske Blodet som er gjenstand for fromhet, men det er hva Blodet står for – nemlig Kristi lidelse og sonende offer på Korset, slik som dette utdraget fra Hebreerbrevet forklarer:
Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig. Blodet av bukker og okser og asken av en kvige gjør hellig og ren i det ytre når det blir stenket på dem som er blitt urene. Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud. (Heb 9,12-14)
Menneskenes synd fra skapelsen av og til i dag er avskyelig for Gud – blodet vi har utøst roper etter gjengjeld (jfr. 1 Mos 4,10). Blodet står i bibelsk forstand for selve livet – «blodet er livet» (5 Mos 12,23) – mens syndens lønn er død (Rom 6,23). For å frelse mennesket fra den evige døde behøvdes altså sonende og livgivende blod – «uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse.» (Heb 9,22). Men hvilket som helst blod kunne det ikke være; offerlammets blod måtte være like livgivende som synden var dødbringende. Det måtte altså være Blod som gav evig liv, Hans dyre Blod som er Veien, Sannheten og Livet (Joh 14,7).
Hele Det gamle testamente var rettet mot dette Blodet. Forbudene gitt til Noah og Moses mot å utøse uskyldig blod eller å spise dyr med blod skulle oppdra Guds folk til å gi akt på paktens blod. Abrahams sønn Isak ble spart for dette Blodets skyld. Påskelammets blod som skulle strykes på israelittenes dørkarmer og vokte dem mot Dødsengelen vitnet om Blodet fra Korsets tre som verner mot Djevelens anslag og Guds rettferdige vrede. Tjenesten i templet, som besto i å ofre blod av okser og bukker, pekte frem mot det ene og sanne Yppersteprest som skulle innstifte en ny og evig pakt i sitt eget Blod. I et syn så Profeten Jesaja en i røde klær som taler i rettferd og har makt til å frelse som skulle tråkke i sin vinpresse (Jes 63,1-3), Vingårdsherrens Sønn (Matt 21,37), kommet for å forløse folket ved å trå synden under føttene ved å dekkes av blod. Livet selv ble kjøtt og blod for å utøse seg selv til siste dråpe. Når Jesu Hjerte blir åpnet av Longinus’ lanse flyter det ut Blod og vann (Joh 19,34), og ved det Blodet stiftes det endelig fred mellom Gud og mennesker (Kol 1,20). I Blodet og vannet fra Herrens side ser kirkefedrene alle sakramentene strømme, og de ser i det Kirkens fødsel fra Kristi side slik Eva ble formet fra Adams side (1 Mos 2,21). Det er også et synlig tegn på Den Hellige Ånds sendelse for å gi den falne verden nytt liv.
Kristi Blod er prisen for vår frelse, som Hellige Peter minner oss om:
Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1 Pet 1,18-19)
Ihukommelsen av Hans Blod bør derfor føre til anger for synd, takknemlighet til Gud og omvendelse til et nytt liv, for ved slik å kjøpe oss fri har Han erobret oss for seg selv ut av Djevelens hånd. Nettopp derfor er påkallelsen av Jesu dyrebare Blod det sterkeste vern mot den Onde. Ved Kristi død er Adams blodskyld, som flyter i våre årer, renset – et nytt og levende Blod, det overnaturlige liv som er Guds nåde, kan nå strømme gjennom oss og gjøre oss hvite som sne (jfr. Salme 51). Gud selv ble kjød for å la vårt blod strømme i sine årer slik Han kunne gjøre det rent.
Endemålet for denne blodsutgytelsen var å føre alle mennesker til evig liv i Himmelens herlighet, å stille Kirken frem for Den Hellige Treenighet «uten den minste flekk eller rynke eller noe slikt…hellig og uten lyte.» (Ef 5,27). Ved sitt offer har Kristus bygget opp sitt mystiske Legeme som et hellig folk, ikke forbundet av jordiske slektsbånd, men av Kristi Blod som har forløst og som livnærer dem alle.
Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel… For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem vei til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. (Åp 7,14-17)
Historie
Som hengivenheten til Jesu Hjerte kan fromheten tilknyttet Jesu dyre Blod spores tilbake til kristendommens begynnelse og, som den foregående delen påpekte, til og med før, i Det gamle testamentet. Kristi Blod er fremtredende motiver i mange av Kirkens høytider og fester: Langfredag, Høytiden for Kristi Legeme og Blod (Corpus Christi), Korsets opphøyelse (14. september), Jesu Hjertefest.
Gjennom middelalderen har det vært mange steder hvor relikvier av Jesu Blod har vært gjenstand for pilegrimsreiser, bl.a. Brugge i Belgia, Fécamp i Frankrike og Westminster i London.
Norge har også en spesiell forbindelse til Jesu Blod i form av Fingergullmesse (12. september). Denne festdagen, markert på primstaven, var en stor fest i Norge i middelalderen, og var til minne om Kristi Blods komme til Nidaros med Erkebiskop Eystein (1120-88) – en bloddråpe oppbevart i en krystall som satt på en ring (derav fingergull). Festen er å finne i Norges eldste trykte bok, Missale Nidrosiense, under navnet Festo Susceptionis Sanguinis Domini (‘Festen for mottagelsen av Herrens Blod’).
Mellom 1849 og 1962 var Festen for Jesu dyrebare Blod (i den norske messeboken fra før liturgireformen i 1969 het festen ‘Vår herres Jesu Kristi hellige Blod’) obligatorisk i den romerske kalender – den ble først satt til første søndag i juli, deretter flyttet av Hl. Pave Pius X til 1. juli. Den ble først innført i 1849 av Salige Pave Pius IX etter forslag fra sin ledsager Don Giovanni Merlini. Merlini tilhørte kongregasjonen ved navn Misjonærene av det kostbare Blod (Congregatio Missionariorum Pretiosissimi Sanguinis Domini Nostri Jesu Christi – CPPS), stiftet i 1815 av Hellige Gaspar del Bufalo, en svært hengiven forkynner av Kristi Blod. Selv om denne festen ikke forekommer i den romerske kalender etter 1969 er messen til Jesu dyrebare Blod fortsatt å finne som votivmesse i Hl. Pave Paul VIs missale.
Praksiser og bønner
Skuddbønn
Kristi Blod, frels oss.
Daglig offerbønn
Denne bønnen anbefales å be flere ganger daglig, spesielt ved elevasjonen av Kristi Blod under messen. Gammel avlatsbønn, Pius VII, 22. september 1817
Evige Fader, jeg ofrer deg Jesu Kristi dyrebare blod som soning for mine synder, som soningsoffer for sjelene i skjærsilden og for den hellige kirkes behov. Amen.
Gammel avlatsbønn, Leo XIII, 30. juni 1893:
Vær hilset, frelsens offer, fullstendig ofret for meg og for hele menneskeheten på korset. Vær hilset, dyrebare blod, som strømmer fra vår korsfestede Herre Jesu Kristi sår, og som renser hele verden fra dens synd. Herre, ihukom meg, din skapning, som du har gjenløst med ditt hellige blod. Amen.
Gammel avlatsbønn, Leo XIII, 22. juni 1888:
Herre Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, Hellige Gud, sterke Gud, udødelige Gud, miskunn deg over meg og over hele menneskeslekten. Rens meg fra min synd og mine svakheter i ditt dyrebare Blod, i dag og alltid, så jeg kan leve i din hellige fred og kjærlighet, nå og i all evighet. Amen.
Hellige Katarina av Siena (1347-1380, 29. april):
V. Dyrebare blod, hav av guddommelig barmhjertighet: skyll over oss.
R. Dyrebare blod, aller reneste offer: gi oss all den nåde vi trenger.
V. Dyrebare blod, syndernes håp og tilflukt: vær vårt sonoffer.
R. Dyrebare blod, de hellige sjelers lykke: drag oss til deg. Amen.
Litani til Jesu dyrebare Blod (latin)
Kyrie, eleison.
Christe, eleison.
Kyrie, eleison.
Christe, audi nos.
Christe, exaudi nos.
Pater de caelis, Deus, miserere nobis.
Fili, Redemptor mundi, Deus, miserere nobis.
Spiritus Sancte, Deus, miserere nobis.
Sancta Trinitas, unus Deus, miserere nobis.
Sanguis Christi Unigeniti Patris Aeterni, salva nos.
Sanguis Christi Verbi Dei incarnati, salva nos.
Sanguis Christi Novi et aeterni Testamenti, salva nos.
Sanguis Christi in agonia decurrens in terram, salva nos.
Sanguis Christi in flagellatione profluens, salva nos.
Sanguis Christi in coronatione spinarum emanans, salva nos.
Sanguis Christi in Cruce effusus, salva nos.
Sanguis Christi pretium nostrae salutis, salva nos.
Sanguis Christi sine quo non fit remissio, salva nos.
Sanguis Christi in Eucharistia potus et lavacrum animarum, salva nos.
Sanguis Christi flumen misericordiae, salva nos.
Sanguis Christi victor daemonum, salva nos.
Sanguis Christi fortitudo Martyrum, salva nos.
Sanguis Christi virtus Confessorum, salva nos.
Sanguis Christi germinans Virgines, salva nos.
Sanguis Christi robur periclitantium, salva nos.
Sanguis Christi levamen laborantium, salva nos.
Sanguis Christi in fletu solacium, salva nos.
Sanguis Christi spes paenitentium, salva nos.
Sanguis Christi solamen morientium, salva nos.
Sanguis Christi pax et dulcedo cordium, salva nos.
Sanguis Christi pignus vitae aeternae, salva nos.
Sanguis Christi animas liberans de lacu Purgatorii, salva nos.
Sanguis Christi omni gloria et honore dignissimus, salva nos.
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, parce nobis, Domine.
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, exaudi nobis, Domine.
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, miserere nobis.
V. Redemisti nos Domine in Sanguine tuo.
R. Et fecisti nos Deo nostro regnum.
Oremus.
Omnipotens sempiterne Deus, qui unigenitum Filium tuum mundi Redemptorem constituisti, ac eius sanguine placari voluisti: concede, quaesumus, salutis nostrae pretium ita venerari, atque a praesentis vitae malis eius virtute defendi in terris, ut fructu perpetuo laetemur in caelis. Per eundem Christum Dominum nostrum.
Amen.
Litani til Jesu dyrebare Blod (norsk)
Herre, miskunne deg.
Kristus, miskunne deg.
Herre, miskunne deg.
Kristus, hør oss.
Kristus, bønnhør oss.
Gud Fader i Himmelen, miskunn deg over oss.
Guds Sønn, verdens Frelser, miskunn deg over oss.
Gud Hellige Ånd, miskunn deg over oss.
Hellige Treenighet, én Gud, miskunn deg over oss.
Kristi blod, enbårne Sønn av den evige Fader, frels oss.
Kristi blod, inkarnerte Guds Ord, frels oss.
Kristi blod, den nye og evige pakt, frels oss.
Kristi blod, som falt på jorden i dødsangsten, frels oss.
Kristi blod, rikelig utøst ved piskingen, frels oss.
Kristi blod, som strømmet ut ved tornekroningen, frels oss.
Kristi blod, utgytt på korset, frels oss.
Kristi blod, vår frelses pris, frels oss.
Kristi blod, uten hvilken det ikke er noen tilgivelse, frels oss.
Kristi blod, eukaristiske drikk og forfriskning for sjeler, frels oss.
Kristi blod, nådens strøm, frels oss.
Kristi blod, seierherre over demoner, frels oss.
Kristi blod, martyrenes mot, frels oss.
Kristi blod, bekjennernes styrke, frels oss.
Kristi blod, som frembringer jomfruer, frels oss.
Kristi blod, hjelp for de i fare, frels oss.
Kristi blod, lindring for de tyngede, frels oss.
Kristi blod, trøst i sorg, frels oss.
Kristi blod, håp for angrende, frels oss.
Kristi blod, trøst for de døende, frels oss.
Kristi blod, fred og ømhet for hjerter, frels oss.
Kristi blod, pant på det evige liv, frels oss.
Kristi blod, som frigjør sjeler fra skjærsilden, frels oss.
Kristi blod, all heder og lovprisning verdig, frels oss.
Guds Lam, som tar bort verdens synder, skån oss, Herre.
Guds Lam, som tar bort verdens synder, bønnhør oss, Herre.
Guds Lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.
V. Du har forløst oss, Herre, i ditt blod.
R. Og gjort oss til et kongerike for vår Gud.
La oss be.
Allmektige, evige Gud, du som har gjort din enbårne Sønn til verdens Frelser og har villet la deg forsone ved hans blod, vi ber deg. Unn oss å ære løsesummen for vår frelse ved høytidelig feiring og ved dens kraft å bli vernet mot dette livs onder, så vi evig kan glede oss i himmelen. Ved ham, Kristus, Vår Herre.
Amen.