Hvordan håndtere barnlig uro i messen?

Av Diego López Colin, tilpasset og oversatt av Eli Åm. 23. oktober 2024
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Det er vanlig at familier deltar i søndagsmessen med små barn, og noen ganger blir messen forstyrret av barn som gråter eller leker høylytt. To katolske prester har noen råd for å forbedre opplevelsen for både foreldre og andre messedeltakere, og ikke minst for barna selv.

Pater Vicente Eliamar Vega, prest i bispedømmet Saltillo i den meksikanske delstaten Coahuila, innleder med å si at det er viktig å venne barna til å oppfylle plikten til å delta i messen ukentlig, samt på høytidsdager, «til Guds ære og for deres sjels frelse».

P. Vega oppfordrer familier til å opprettholde denne praksisen og ta med barna sine i kirken, siden det er slik vi skal videreføre trosarven.

Pater José Juan Montalvo – kjent på sosiale medier som padre Borre – grunnlegger av nettpresttjenesten i erkebispedømmet Monterrey i delstaten Nuevo León, oppfordret til tålmodighet og ba folk om å huske at barns støy og oppførsel er naturlig for deres alder, og at «det er slik håpet og fremtiden til vår kirke høres ut».

Råd til foreldre

Han foreslår å lære dem noe nytt hver gang de deltar i messen, for eksempel å forklare innvielsesøyeblikket, lesningene eller når det er på tide å be eller reise seg opp. På den måten kan foreldre være kateketer for barna sine under messen.

Han anbefaler også at foreldre leter etter ressurser som inneholder konkrete forslag til små oppgaver for barna under messen. Man kan for eksempel bruke en sjekkliste med elementer i feiringen for å holde på oppmerksomheten. Barna kan få i oppgave å gjenkjenne enkle elementer som en kalk eller huske hvilken apostel dagens evangelium var fra.

Montalvo opplyser at denne typen lister eller aktiviteter finnes på internett, slik at man litt etter litt kan lære barna hvordan de skal leve messen, men alltid med mye tålmodighet og forståelse.

Råd til prester

Vega understreker viktigheten av å «smi hjertet i kjærligheten til søndagsmessen», og påpekte at prestene spiller en grunnleggende rolle i denne forbindelse.

Han foreslår at presten selv eller en av hans assistenter, med nestekjærlighet, kan få barnets oppmerksomhet direkte. «Dette har en sterkere effekt enn om far eller mor gjør det», forklarer han.

Selv om dette tiltaket kan vekke noen reaksjoner, sier Vega at det ikke er noe som bør forårsake skandale, siden kristen oppdragelse er «fast i prinsippet, mild i måten», noe som gjør det mulig å opprettholde fasthet uten å fornærme noen.

I den kanoniske lovboken står det at de troende er forpliktet til å delta i eukaristien på søndager og andre påbudte festdager. Det står imidlertid at personer som har en alvorlig grunn, for eksempel sykdom eller omsorg for små barn, er fritatt fra messeplikten.

«De som med overlegg forsømmer messeplikten, begår en alvorlig synd», heter det i Den katolske kirkes katekisme #2181.

Pave Frans har også tatt opp spørsmålet om barn i messen. Under en preken i Vatikanet i 2020, da han døpte 32 barn, sa han til foreldrene «Ikke vær redd, la barna gråte. Men hvis barnet ditt gråter eller klager, er det kanskje fordi det er for varmt; ta noe av den lille; og hvis babyen er sulten, kan du gjerne amme her.»

Vega forklarer at deltakelsen i messen regnes som gyldig selv om en av foreldrene må gå ut og inn i løpet av messens gang fordi barnet ikke lar seg roe ned. Han anbefaler imidlertid at barnet så langt det lar seg gjøre lærer seg å være til stede i messen. Dersom far eller mor må forlate kirken, for eksempel for å gå ut i et tilstøtende oppholdsrom, må de i sitt hjerte forbli forenet med tilbedelsen som finner sted ved alteret, sier han.

Det man ikke bør gjøre i dette tilfellet er å bruke denne tiden til distraksjoner som for eksempel mobiltelefon, men heller forbli samlet også utenfor kirkerommet, og på den måten oppfylle messeplikten.