Hvordan det romerske fengselet som en gang holdt de hellige Peter og Paulus i fangenskap, ble et hellig sted

Av Benedicte Cedergren

Oppdag det gamle fengselet som var reservert for viktige statsfanger som ventet på henrettelse, og hvor de hellige Peter og Paulus ifølge tradisjonen satt fengslet før de led martyrdøden.

Gjemt under kirken San Giuseppe dei Falegnami blant ruinene av det antikke Roma, ligger byens eldste høysikkerhetsfengsel: Mamertinerfengselet.

Opprinnelig kjent som Carcer Tullianum, muligens oppkalt etter de romerske kongene Tullius Hostilius eller Servius Tullius, ble det mamertinske fengselet ifølge tradisjonen bygget av den legendariske fjerde kongen av Roma, Ancus Marcius, i det syvende århundre f.Kr.
Selv om man tror at det opprinnelig ble opprettet som en cisterne for en kilde i gulvet på det nest nederste nivået (ordet tullius er faktisk også latin for  «vannstråle”), ble stedet etter hvert en integrert del av det romerske rettssystemet.

“Dette var et romersk fengsel helt fra grunnleggelsen av byen Roma”, sier fader John D’Orazio, en amerikansk prest som har base i Roma og tilbyr pilegrimsvandringer med Opera Romana Pellegrinaggi.

Fengselet ble bygget ved foten av Kapitolhøyden, nær Arx – latin for “citadell”- som “kommer fra det latinske arcere, som betyr “å holde unna”,” forklarte fader D’Orazio. “Så det blir et slags ordspill mellom archereog carcere, som betyr ‘fengsel’.”

Fengselets beliggenhet var strategisk viktig: Det lå ved foten av Romerrikets maktsentrum, foran Forum – sentrum for det offentlige liv – og var et tydelig symbol på Romas faste holdning overfor mulige fiender

Et fengsel for viktige personer

“Det var ikke et fengsel for småtyver”, presiserer pater D’Orazio. “Det var et fengsel for statens viktigste fiender. De ville at folk skulle se hvordan disse fangene ble torturert og dømt til døden.”

Blant de mange historiske personene som ble dømt til døden ved utsulting, kvelning eller halshugging i Mamertinerfengselet, er det flere som fortjener å bli nevnt: Jugurtha, konge av Numidia, og den galliske høvdingen Vercingetorix, som begge ble henrettet offentlig ved kvelning i henholdsvis 104 f.Kr. og 46 f.Kr. Også pave Sixtus II og Sankt Laurentius skal ha vært fengslet her.
Fengselet består av to etasjer som ligger over hverandre: Den øverste etasjen er kjent som Carcer , mens den nederste etasjen er Tullianum. 

Bildetekst: Fader John D’Orazio ser på Tullianum, den nederste etasjen i Mamertinerfengselet der Peter og Paulus skal ha blitt holdt i fangenskap før de led martyrdøden. Plaketten viser hvor Peter og Paulus ble lenket fast i Tullianum (Foto: EWTN News).

“Det var ingen inngang eller utgang fra det nedre området”, forklarer p. John, og peker på et hull i bakken i Carcer. “Det var bare dette hullet i bakken der fangene ble kastet ned for å sulte i hjel eller vente på å bli henrettet.»

Bildetekst: Rist over hullet der fangene ble kastet ned i det nedre nivået av Mamertinerfengselet (Foto: EWTN News)

Historiske bevis for de helliges fengsling

Ifølge tradisjonen er Mamertine også stedet derapostlene Peter og Paulus ble fengslet.
Det antas at det var i Tullianum at Peter og Paulus ble fengslet frem til martyrdøden, på grunn av alvoret i deres “forbrytelse”: De nektet begge å anerkjenne romerske keiser Neros absolutte makt og guddommelighet.

Det er trolig dette fengselet Paulus refererer til i sitt andre brev til Timoteus, der han oppfordret Timoteus til å besøke ham snart: ” Skynd deg å komme før vinteren!» (2. Timoteus 4,21).

Selv om man tror at Paulus skrev brevene til efeserne, filipperne og kolosserne og til Filemon under sitt første romerske fangenskap under Neros styre (ifølge tradisjonen satt Paulus fengslet i sitt eget hus i husarrest i to år under sitt første fangenskap), antar man at han skrev sitt andre brev til Timoteus under sitt andre fangenskap i Roma, kort tid før han led martyrdøden. Paulus skriver for eksempel: “Skam deg da ikke over vitnesbyrdet om vår Herre og heller ikke over meg som er fange for hans skyld» (2. Timoteus 1,8).

Bortsett fra skriftene til noen tidlige helgener, som Peter av Alexandria, finner vi det viktigste beviset på at Peter også satt fengslet i Tullianum,sammen med Paulus, i en av de tidligste apokryfe apostelberetningene i kristendommen, ” Peters gjerninger”, som dateres til slutten av det andre århundre e.Kr. 

Andre kilder som peker mot at dette var stedet der de to hellige satt fengslet, og som senere ble et hellig for de kristne, er fresker inne i fengselet og beretninger fra den romerske historikeren Ammanius Marcellinus (Historier XXVIII, 1, 57)

Mirakuløse hendelser i fengselet

“Det var her apostlene Peter og Paulus ble lenket fast”, sier p. John og peker på et mørkt hjørne av Tullianum.
Den dag i dag oppbevares Paulus’ lenker i den pavelige basilikaen San Paolo fuori le Mura og  Peters lenker i basilikaen San Pietro in Vincoli.

Til tross for de harde forholdene under apostlenes fangenskap, forteller den apokryfe “Apostlenes gjerninger” om mirakuløse hendelser rundt martyriet deres, som tegn på Guds velsignelse og barmhjertighet mot dem i denne stridens tid.

«Peter vitnet om evangeliet til og med her i Mamertine-fengselet, til fangevokterne sine. Han fortalte dem om Jesus, og de lyttet til hans ord. De tok imot evangeliets budskap og ønsket å bli døpt,» forteller p. John.

“Men det fantes ikke noe vann å døpe dem med,” fortsetter han. “Så Peter fikk vann til å springe frem på mirakuløst vis, og han brukte dette vannet til å døpe dem. Disse fangevokterne, Processus og Martinian, ble selv martyrer for evangeliet.”

Etter dåpen ble de to vokterne arrestert, torturert og halshugget på Neros ordre. De er nevnt i den romerske martyrologien, og Kirken feirer dem begge den 2. juli.

“Peter og Paulus viste stort mot”, sier p. John D’Orazio. “De tok korset på seg, og ikke bare hver for seg, men sammen. Peter og Paulus, som hadde svært ulike personligheter, ulike tilnærminger og ulike karismer, hadde stor respekt for hverandre og endte opp med å dele martyriet sammen her i Roma.” 

De to hellige mottar sine herlighetskroner

Etter fengselsoppholdet ble Peter ifølge tradisjonen korsfestet opp ned i Neros sirkus på Vatikanhøyden – der obelisken “Vitnet” står i dag. Paulus ble halshugget like utenfor Roma, ved Aquas Salvias, der hodet hans skal ha hoppet rundt tre ganger og på mirakuløst vis gitt opphav til en vannkilde hver gang det berørte bakken. Slik fikk stedet navnet San Paolo alle Tre Fontane, som betyr “Paulus ved de tre kilder”.

Med tiden ble Mamertinerfengselet – som var i bruk helt frem til 400-tallet – “et sted for kristen tilbedelse”, forklarer pater D’Orazio, “på samme måte som Colosseum og andre steder for kristne martyrer i Roma”.

Uansett om Mamertinerfengselet var det faktiske stedet der Peter og Paulus satt fengslet eller ikke, er deres liv et vitnesbyrd om en uendelig sterk og utholdende tro», sier p. John.

“Historien om martyrene er en historie om stort mot og om å være i stand til å stå opp for sannheten, selv om det betyr å miste livet. Slik er Evangeliets sannhet mer verdifull enn selve livet, som er en av de mest dyrebare gavene Gud har gitt oss.”

“Martyriet er også en stor kjærlighethandling”, fortsetter han, «der den døende gir sitt liv for Gud og for sin neste. Rett ved siden av fengselet ligger ‘Den hellige gate’, der de romerske keiserne gikk inn i Roma etter å ha vunnet et stort slag for å bli kronet med en laurbærkrans som et tegn på sin triumf. Det samme gjelder martyrene, som vi kan se her,” sier p. John og peker på en freske som forestiller Peter og Paulus inne i Carcer. “Også Peter og Paulus fikk sine herlighetskroner etter å ha gitt sitt liv for Evangeliet.”