Dagene og ukene flyr av gårde, livet er travelt og fullt av alle slags forpliktelser for de fleste av oss. Travelheten opptar både sjel og sinn, vi føler at vi løper om kapp med oss selv.
I hverdagen er det så lett å glemme at vi i våre daglige liv er misjonærer, at alt vi gjør og sier skal være i kjærlighet og vise mennesker veien til Gud.
Historier om de store forkynnere i Kirken, i fortid og i nåtid, kjenner vi. Felles for dem alle er at de er misjonærer, enten de forkynner for mennesker som ikke kjenner Gud eller foreleser på et Universitet.
Man trenger ikke drive misjon i et land langt borte for å være misjonær. En av våre nyere helgener, lille Thérèse av Lisieux[1], så på seg selv som misjonær, selv om hun levde livet sitt i et Karmelkloster og ikke forlot sitt kloster. Hennes misjonsmark var bønnen og dagliglivet i klosteret, en stor åndelig misjonsmark.
Hun ofret hele seg i sin søken etter å forkynne den fullkomne kjærlighet, det var alt eller ingenting for henne.
«Jeg forstod, at det var mange grader av fullkommenhet, og at det står enhver sjel fritt å besvare Guds tilbud, å gjøre litt eller meget for Ham, kort sagt å velge mellom de ofre, Han krever. Likesom i min spede barndom utbrøt jeg så: ‘Min Gud, jeg velger alt. Jeg vil ikke være en halv, jeg er ikke redd for å lide for Deg, jeg frykter kun en ting, det er, at jeg selv skal beholde min vilje; ta den, når jeg ‘velger alt’ hva Du vil!…'”[2]
Salmedikteren Matias Orheim[3], født i samme periode som lille Thérèse, utrykker det samme, hverdagsmisjonen, i en av sine mange vakre salmer, «Eg hev ei tenesta stor for Gud»
«Eg hev ei tenesta stor for Gud, frå dag til dag i det stille
Der kvardagsklæda vert høgstidsskrud og livsens småting so gilde.
Ja, skal eg engang det store få, eg må med truskap i alt det små
I Jesu fotefar lydig gå og vilja det Jesus ville»
Den lille vei, kalte lille Thérèse sin åndelige vei, – frå dag til dag i det stille – der ligger utfordringen, der ligger kallet til oss alle, enten vi er prester, klosterfolk eller legfolk. Kjærligheten viser seg i gjerninger, skriver lille Thérèse, og videre; I min lille vei er det bare svært ordinære ting. Små sjeler kan gjøre alt som jeg gjør.
Vårt kall er å vandre sammen med lille Thérèse på vår vandring gjennom livet.
«Kjærlighet viser seg i gjerninger, så hvordan skal jeg kunne vise min kjærlighet? Store gjerninger er forbudt for meg. Den eneste måten jeg kan vise min kjærlighet på, er å spre blomster, og disse blomstene er hver enkelt et lite offer, hvert blikk og ord, og å gjøre de minste sakene for kjærligheten…
… Du kan se at jeg er en svært liten sjel og at jeg kan tilby Gud bare svært små ting. I min lille vei er det bare svært ordinære ting. Små sjeler kan gjøre alt som jeg gjør.[4]»
[1] 2/1 1873 – 30/9 1897
[2] Thérèse av Lisieux, en sjels historie
[3] 26/6 1884 – 20/4 1958
[4] Thérèse av Lisieux, en sjels historie
Av Sr Ragnihild Marie op
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
