Foto kreditt:
AP Photo/Gerald Herbert

Hvem vil amerikanske katolikker stemme på i det kommende presidentvalget?

Av Olav Hovdelien

I november er det presidentvalg i USA. Det republikanske partiet stiller med den kontroversielle tidligere presidenten Donald Trump (1946-), mens demokratenes kandidat er sittende president Joe Biden (1942-). Per i dag er det helt åpent hvem av de to kandidatene som vil bli valgt. Nedenfor skal vi se på to spørreundersøkelser fra det velrennomerte forskningsinstituttet PEW Research Center, som handler om hvem som har tenkt å stemme hva, sortert blant annet etter religiøs tilhørighet. Det er et sterkt fokus på amerikansk politikk i norske medier, og særlig i forbindelse med presidentvalg. Amerikansk politikk er likevel svært forskjellig fra det vi er vant til her hjemme. Ellers har mye av innholdet i diskusjonene og nyansene i politikken hatt en tendens til å forsvinne i et overdrevent fokus på Trumps personlighet i den norske mediedekningen. Hensikten med det følgende er å se litt nærmere på hva amerikanske katolske velgere svarer at de har tenkt å stemme på, men uten å ta stilling til hvorvidt det er bra for USA og verden for øvrig. Det spørsmålet får vi la ligge til eventuelt en annen anledning.

Biden versus Trump – hvem foretrekker amerikanske katolikker?

Den italiensk-amerikanske teologen og historikeren Massimo Faggioli (1970-) beskriver i sin lett hagiografiske fremstilling Joe Biden som en from, men samtidig moderne katolikk, trygt forankret i kirkens sosiallære og det forsøket på å utvikle en teologi som skulle komm den moderne verden i møte, som vi kan lese ut av dokumenter fra Det annet Vatikankonsil. Biden er en «pave Frans-katolikk» påpeker Faggioli flere steder i sin fremstilling. Med dette mener han formodentlig en progressiv og endringsvillig katolikk. Biden ble valgt til president i USA i 2020, og var med dette landets annen katolske president. Den første var John F. Kennedy (1917-1963). Kennedy satt som den fremste av Amerikas folkevalgte fra 1961 til han ble drept i et attentat 22. november 1963.

Faggioli skriver at det i dag, i motsetning til på Kennedys tid, ikke lenger er kontroversielt med en president i USA, som også er katolikk. Det betyr ikke at Biden er en ukontroversiell president hverken blant katolske velgere eller andre. Det er en betydelig andel av Amerikas biskoper, prester og aktive katolikker, som stiller seg sterkt kritiske til president Bidens katolisisme. Joe Biden har både som president og som progressiv katolikk måttet forholde seg til et splittet og sterkt polarisert USA. Denne polariseringen og splittelsen av det amerikanske samfunnet splitter også helt tydelig den katolske velgermassen.

Ifølge en undersøkelse foretatt av PEW Research Center tidligere i år, svarte 55 % av de katolske velgerne at de kom til å stemme på Trump, mens 43 % av de stemmeberettigede oppgav at hadde tenkt å stemme på Biden (PEW 2024a). Blant hvite (nonhispanic) katolske velgere svarte 61 % at de ville stemme på Trump, mens 38 % sa at de ville støtte den sittende presidenten. Det er bare i gruppen hvite evangelikale (born again Christians) velgere, at støtten til Trump er større enn blant hvite katolikker, med 81 % for Trump, mot 17 % for Biden. Tendensen blant hvite velgere, både katolske og evangelikale, er altså helt tydelig: Et klart flertall støtter Trump.

På den annen side er tendensen blant svarte protestantiske velgere tilsvarende tydelig. Her var det 77 % av de spurte, som svarte at de kom til å stemme på Biden, mot bare 18 % på Trump. Der det er et klart flertall blant hvite kristne velgere, som stiller seg bak Trump, er det altså et enda tydeligere flertall av de svarte protestantiske velgerne som sier at de kommer til å stemme på demokratenes kandidat. Disse utgjør dermed en viktig gruppe velgere for partiet.

Det demokratiske partiets har ellers sterk støtte fra ateister og de som ikke har noen religiøs tilhørighet (nones). I den sistnevnte gruppen svarte 69 % av de spurte ved undersøkelsen utført av PEW, at de kom til å stemme på Biden. Tendensen her er dermed ganske tydelig. Velgernes religiøse tilhørighet har mye å si for hvilken presidentkandidat som foretrekkes, i tillegg til rase.

Det er ellers verdt å merke seg at den velgergruppen som består av personer med latinamerikansk bakgrunn (hispanics), der det store flertallet er katolikker, er delt omtrent på midten, med 47 % for Trump, og 49 % for Biden.

Både religion og rase er altså med på å avgjøre hva amerikanerne stemmer. Her hører det med å minne om at det her naturligvis er snakk om statistiske mønstre og tendenser. Det finnes også mange unntak. Statistikken viser uansett tydelig, at det er en sterkere forbindelse mellom gruppeidentiteter, enten det handler om religion eller rase, og betraktelig tydeligere enn det vi har vært vant til her til lands, hvor religiøs tilhørighet i større grad forstås som noe som tilhører privatsfæren, og som man kanskje ikke snakker så mye om.

Tendensen er enda sterkere blant aktive kirkegjengere

Ifølge undersøkelsen som ble gjort av PEW våren 2024 (PEW 2024a), er støtten til Trump enda høyere blant de som går regelmessig i kirken, enn de som ikke gjør det. Samlet sett er det 62 % av disses om svarte at de kom til å stemme på Trump, mot 55 % av de som deltar sjelden på gudstjenester. Det er altså de mest engasjerte, de som kanskje har et mest bevisst forhold til sin egen kristne tro, og deltar mest aktivt i kirkens gudstjenesteliv, som støtter den republikanske kandidaten. Dette gjelder også for katolske velgere, ikke bare for evangelikale.    

Ifølge PEW har styrkeforholdet når det gjelder oppslutningen i de ulike velgergruppene sortert etter religiøs tilhørighet vedvart lenge. For tyve år siden stilte det demokratiske partiet med katolikken John Kerry som kandidat. Republikanerne stilte med den evangelikale protestanten, og «born again»-kristne, George W. Bush. Også den gangen hadde republikanerne, med Bush, flertallet av de katolske velgerne i ryggen, med54 % av denne velgermassen i ryggen. Dette bidrog til at Kerry tapte valget den gangen.

Verdimessige og kulturelle skillelinjer

Dagens amerikanske samfunn er sterkt polarisert. Det handler om spørsmål som abortlovgivningen (Biden er tilhenger av selvbestemt abort), immigrasjon, etniske og rasemessige spørsmål osv. I tillegg kommer spørsmål som handler om kjønn og familie, kriminalitetsbekjempelse, bare for å nevne noen kontroversielle saker. Det vises ofte i den sammenhengen til en pågående kulturkrig som splitter amerikanerne. Dette er spørsmål som kirken ikke stiller seg nøytral til. Av de nevnte spørsmålene er kanskje abortspørsmålet det viktigste for store velgergrupper. Her er Biden og demokratene på direkte kollisjonskurs med kirkens standpunkt.

En annen type spørsmål som har fått mye oppmerksomhet, er spørsmål knyttet til kjønn. Her tilkjennegir, også det i en undersøkelse foretatt av PEW, at et stort flertall (65 % mot 34 %) av amerikanerne samlet sett er av den oppfatning at hvorvidt en person er en mann eller en kvinne, er bestemt av biologiske betingelser fra fødselen av. Denne forståelsen av kjønn deles av 90 % av Trump-tilhengerne. Biden-tilhengerne er mer delt i spørsmålet. Her er det bare fire av ti som deler denne oppfatningen (PEW 2024b). Et annet eksempel som stadfester denne tendensen, er at rundt regnet tre ganger så mange republikanere enn demokrater uttrykker at samfunnet blir bedre å leve i, hvis folk prioriterer ekteskap og familieliv.  

Slik er det mulig å ta for seg sak for sak, slik disse også er kjent fra den norske offentligheten, bare med den forskjellen at amerikanske velgere, og da naturlig nok særlig de som har tekt å stemme på Donald Trump, er mer konservative enn det politiske flertallet vi har per i dag her hjemme.

Et ønske om en mer verdikonservativ politikk

Undersøkelsene jeg har referert til fra PEW Research Center tyder på at et flertall amerikanerne generelt ønsker seg en mer verdikonservativ politikk, uten at det er helt opplagt hva dette vil bety i praksis. Dette er hovedgrunnen til at de sier at de kommer til å stemme på republikanernes kandidat ved valget i november. Dette gjelder særlig den velgergruppen som kalles evangelikale kristne – Trumps kjernevelgere – men også et flertall av de katolske velgerne ønsker seg en mer konservativ politikk. Hvorvidt en person og politiker som Donald Trump vil være i stand til å innfri ønsket om en slik mer verdikonservativ politikk tuftet på kristne verdier, er et åpent spørsmål. Den dype krisen det amerikanske samfunnet gjennomgår nå for tiden, går uansett ikke over ved et trylleslag.

Kilder:

Faggioli, Massimo (2021). Joe Biden and Catholicism in the United States. New London: Bayard

PEW (2024a). “Voters’ views of Trump and Biden differ sharply by religion”,  https://www.pewresearch.org/short-reads/2024/04/30/voters-views-of-trump-and-biden-differ-sharply-by-religion/ (27.06. 2024)

PEW (2024b). “Cultural Issues and the 2024 Election”, https://www.pewresearch.org/politics/2024/06/06/cultural-issues-and-the-2024-election/ (27.06. 2024)

Olav Hovdelien har doktorgrad i religionssosiologi og arbbeider som professor ved OsloMet – storbyuniversitetet