Skip to content

Hva er skisma og ekskommunikasjon i Den katolske kirke

Hva er skisma og ekskommunikasjon i Den katolske kirke

Av Walter Sánchez Silva

En klarissekommunitet i Spania kunngjorde nylig sitt ønske om å forlate Den katolske kirke. De begikk dermed den kirkerettslige forbrytelsen som kalles ‘skisma’ og falt samtidig under ekskommunikasjon (bannlysning). Den italienske erkebiskopen Carlo Maria Viganò er også gjenstand for en utenomrettslig sak fra Vatikanet som gjelder skisma.

Men hva er skisma og ekskommunikasjon i Den katolske kirke? En forklaring følger.

Skisma

Ifølge Catholic Encyclopedia, er skisma 

“å bryte kirkelig forening og enhet, dvs. enten handlingen ved hvilken en av de troende, så lang han kan, skjærer over båndene som binder ham til Kirkens felleskap og gjør ham til lem på Kristi mystiske legeme, eller tilstanden av brudd eller adskillelse som oppstår som følge av denne hendling.”

I Kirkeretten, Kan. 751, står det at skisma er “vegring mot underkastelse under Den romerske pave eller av fellesskap med kirkemedlemmer undergitt ham.” Kan. 1364 stipulerer at straffen for denne forbrytelsen er ekskommunikasjon “latae sententiae,” dvs. som inntreffer automatisk ved at forbrytelsen foretas.

Ekskommunikasjon

Kort sag kan ekskommunikasjon defineres som den største straff en døpt person kan motta (red.an. fra Kirken), som består i å stilles utenfor kommunion med Den katolske kirkes troende og nektes adgang til sakramentene.

I Catholic Encyclopedia står det at ekskommunikasjon er

“en legende, åndelig straff som fratar den skyldige kristne all deltagelse i alle velsignelsene som tilkommer det kirkelige fellesskap”

“Som straff forutsetter den skyld; som den alvorligste straff Kirken kan gi beror den naturligvis på en svært alvorlig fornærmelse. Det er også en legende heller enn hevnende straff, siden den har til hensikt, ikke først og fremst å straffe den skyldige, men å rettlede ham og føre ham tilbake til rettferds stier,” forklarer encyklopedien.

Hvorfor blir en person ekskommunisert?

Storpønitentiar (leder for Det apostoliske pønitentiari, dvs. domstolen i Vatikanet som behandler saker knyttet til skriftemål og som utsteder avlat) emeritus, Kardinal Mauro Piacenza, forklarte i 2015 at hensikten med ekskommunikasjon er å “føre den skyldige til anger og omvendelse.”

“Med ekskommunikasjonens straff prøver ikke Kirken å begrense nådens rekkevidde på noe vis, men tydeliggjør simpelthen forbrytelsens alvor,” påpekte han.

Ekskommunikasjon er ikke bare en straff og strekker seg utover det å nekte adgang til Den hellige Kommunion.

Kan. 1339 § 2 sier i tillegg til ekskommunikasjon at 

“Ordinarius kan irettesette en fra hvis vandel det oppstår anstøt eller alvorlig ordensforstyrrelse, på en måte som er tillempet personens og det foreliggende forholds særlige vilkår.”

Denne artikkelen ble først publisert av ACI Prensa, CNAs spansk-språklige nyhetspartner. Den har blitt oversatt og tilpasset til engelsk av CNA. Den versjonen ble oversatt til norsk av EWTN Norge.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Inkvisisjonen | Gutta på tur dag 3

Bli med Peder og Johannes på pilgrimstur mot Nidaros. Peder og Johannes har ankommet Granavollen. De har gått i vakkert og velholdt bondelandskap og feiret

Den eukaristiske kongressen i Indianapolis

Den eukaristiske kongressen i Indianapolis Av Courtney Mares Den nasjonale eukaristiske kongressen ble avsluttet søndag med en messe på Indianapolis Lucas Oil Stadium der titusenvis

Mer nyheter

Bidrag etter emne