Nyheter · Vatikanet
EWTN News forklarer: Hva er en pavelig encyklika?
Pavelige encyklikaer er en sentral måte paven former globale debatter og uttrykker Kirkens lære på. Men hvordan bør katolikker forstå dem?
Med kunngjøringen av pave Leo XIVs første pavelige encyklika, Magnifica Humanitas: «Om vern av menneskeverdet i den kunstige intelligensens tidsalder», er forventningene store til hvilken veiledning paven vil gi om den digitale revolusjonen og nye teknologier som kunstig intelligens.
Men hva er pavelige encyklikaer, og hva kan de vise om pavens prioriteringer på verdensscenen og for Kirken?
Pavens pastoralbrev
En pavelig encyklika er et pastoralbrev skrevet av paven, først og fremst adressert til biskopene, men også til katolikker og alle mennesker. Slike brev reflekterer vanligvis over Kirkens lære og foreslår måter den kan anvendes på i moderne spørsmål.
Ifølge 1917-utgaven av Catholic Encyclopedia var encyklikaer «brev sendt til alle biskopene i kristenheten, eller i det minste til alle i ett bestemt land, og ment å veilede dem i deres forhold til sine hjorder».
Encyklikaene hører til pavens daglige læreautoritet, kjent som hans ordinære læreembete. De er blant de vanligste måtene paven legger frem Kirkens lære på, og fungerer som autoritative og verdifulle kilder til katolsk lære og veiledning om samtidsspørsmål som seksualitet, katolsk sosiallære og forvaltningen av jorden.
Siden pave Leo XIII er encyklikaene blitt et av de vanligste midlene paver bruker for å bli hørt over hele verden om vår tids mest presserende spørsmål.
Må katolikker tro på dem?
En pave bruker vanligvis ikke en encyklika til å avgi en ex cathedra-erklæring — en høytidelig og sjelden uttalelse om tro eller moral, normalt kunngjort i en apostolisk konstitusjon. Moderne eksempler på ex cathedra-erklæringer omfatter pavenes definisjoner av dogmene om Marias uplettede unnfangelse (1854) og Marias opptagelse i himmelen (1950).
Encyklikaer er likevel ikke bare brev eller uttrykk for pavens personlige mening. De har betydelig læremessig tyngde og blir ofte sitert som viktige kilder til katolsk lære.
Ifølge kirkeretten skal katolikker gi «forstandens og viljens religiøse oppfølgning» til slik lære og «sørge for å sky de ting som ikke samsvarer med dette».
Kort sagt skal katolikker legge til grunn at paven lærer sannheten i disse brevene, og oppriktig respektere læren de inneholder.
Nyere utviklingstrekk
Opprinnelig var pavelige encyklikaer utelukkende rettet til biskopene. I moderne tid begynte de å nå et bredere publikum, særlig fra pave Leo XIIIs banebrytende encyklika Rerum Novarum fra 1891. Det var første gang på mange år biskopen av Roma skrev et pastoralbrev om andre saker enn lærespørsmål eller Kirkens indre anliggender; i stedet tok han opp arbeideres rettigheter, retten til privat eiendom og farene ved sosialismen.
Med den hellige Johannes XXIIIs Pacem in Terris i 1963 rettet pavene i økende grad brevene sine til «alle mennesker av god vilje». Slik flyttet de seg fra et først og fremst katolsk publikum til den globale scenen.
Siden Det andre Vatikankonsil har pavelige encyklikaer i økende grad dreid seg om trusler mot menneskets verdighet og autentisk menneskelig utvikling. Den hellige Paul VI skrev Humanae Vitae i 1968, der han gjentok Kirkens lære og anvendte den på spørsmålet om kunstig prevensjon. Den hellige Johannes Paul II viet fire encyklikaer til å fremme katolsk sosiallære, med utgangspunkt i Leo XIIIs Rerum Novarum. Pave Frans’ fire encyklikaer dreide seg i stor grad om vern av skaperverket og universelt brorskap.
Til tross for den betydningen disse brevene har fått i moderne tid, er det gjennomsnittlige antallet encyklikaer per pave relativt lavt. Frans skrev bare fire, mens Benedikt XVI, hans umiddelbare forgjenger, skrev tre. Den hellige Johannes Paul II skrev 14, men siden Det andre Vatikankonsil har gjennomsnittet vært syv encyklikaer per pave.
Leo XIII har flest encyklikaer av alle paver, med 88, hvorav 11 er viet rosenkransen.
Leo XIVs første encyklika bygger videre på tidligere tekster
Pave Leo XIV ga ved begynnelsen av sitt pontifikat uttrykk for at han ønsket å følge i fotsporene til sin navneforgjenger, pave Leo XIII, ved å svare på vår tids industrielle revolusjon: «utviklingen innen kunstig intelligens».
Den 15. mai var det 135 år siden pave Leo XIII offentliggjorde sin encyklika fra 1891 om kapital og arbeid, Rerum Novarum: «De nye ting» — den første i en lang rekke sosiale encyklikaer i Den katolske kirkes moderne tid.
I sin tale til kardinalkollegiet 10. mai 2025 sa Leo: «I vår egen tid tilbyr Kirken alle sosiallærens skattkammer som svar på en ny industriell revolusjon og på utviklingen innen kunstig intelligens, som stiller nye utfordringer for forsvaret av menneskets verdighet, rettferdighet og arbeid.»
Magnifica Humanitas ventes offentliggjort 25. mai kl. 11.30 romersk tid i Vatikanets synodesal.
Av Ishmael Adibuah · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
