Refleksjon til Helligtrekongersdag: Gull, røkelse og myrra
Av Peder Josef Foss, 8. januar 2025
Festen for Herrens åpenbaring er en av de eldste høytidene i kalenderen og en av de med flest navn: Epifani, Teofani, Trettendedag Jul, Helligtrekongersdag. I forlengelsen av Julemysteriet, hvor Ordet blitt kjød fødes til verden, feirer Epifanien tre av Jesu Kristi guddommelige tilsynekomster (teofanier), hvor Hans frelsende makt blir åpenbart:
- Den første gang alle folkeslag får se Messias – representert ved vismennene, som ledet av Stjernen reiser til Betlehem for å hylle den nyfødte Konge (Matt 2,1-12)
- Herrens første mirakel – når Han gjør vann til vin ved bryllupet i Kana og åpenbarer sin herlighet (Joh 2,1-11)
- Den første etappen i Jesu offentlige virke – når Han døpes av Johannes i Jordan og åpenbares som Faderens Sønn (Matt 3,13-17)
Liturgien samler alle disse miraklene i antifonen til Benedictus (Sakarjas lovsang, som synges til laudes, dagens første tidebønn):
Hódie cælésti sponso iuncta est Ecclésia, quóniam in Iordáne lavit Christus eius crímina; currunt cum munéribus magi ad regáles núptias; et ex aqua facta vino lætántur convívæ, allelúia.
I dag forenes den himmelske Brudgom med Kirken: siden Kristus renset hennes synder i Jordan, vismennene iler med gaver til den kongelige bryllupsfest, og gjestene fryder seg med vann gjort om til vin, alleluia.
I dag er Brudgommen forenet med Kirken, for i Jordan har Kristus renset den for synd. Vismennene bringer med seg gaver til det kongelige bryllup. Av vann skapes vin til glede for gjestene. Halleluja!
Stjernen som leder de tre vise menn fører dem ikke til Jerusalem der David var konge, selv om de først leter etter Messias der, men til det ringe Betlehem, der David var gjetergutt. For i Betlehem er født en gutt som både er Hyrde og Konge, og som derfor ville la seg hylle først av hyrder og deretter av konger. Dette er Brudgommen som innbyr alle folk til sin himmelske bryllupsfest, hvor Hans egne skal få drikke den nye vin med Ham (Matt 26,29).
Gull, røkelse og myrra
I Vestkirken er det det første av de tre undrene som har vekket størst oppmerksomhet. På Epifani spiser man mange steder Helligtrekongerskake (med et lite Jesusbarn gjemt inni, litt som vår mandel i grøten). Man velsigner husene med hellig kritt og skriver 20+C+M+B+25 over døren. CMB er initialene til de tre kongene: Caspar, Melikior og Balthasar. Samtidig er det forkortelsen av en husvelsignelse: Christus Mansionem Benedicat (Kristus velsigne dette hus). Norske julesanger nevner dem ofte: Av Saba kom de konger tre, de konger tre. Gull, røkels, myrra offret de. Halleluja, halleluja! (Et barn er født i Betlehem), I Østerlands vise, I tre stjernemenn, vi vide hvorhen I skal drage; og vi ville også så gjerne derhen og eder på reisen ledsage. (O jul med din glede).
Stjernen, som ifølge Pave Leo den store også er et bilde på nåden, fører vismennene dit hvor de får “tilbe Ordet i kjød, Visdommen i barndom, Makten i svakhet, majestens Herre i menneskelig virkelighet.” (Preken nr. 31, overs. av forfatter fra engelsk). Stjernen gått opp av Jakob (4 Mos 24,17), som er Kristus, fører vismennene til seg ved en stjerne; Han blir menneske for å føre menneskene til seg; Han er selv den Veien som fører til evig liv med Ham (Joh 14,6).
Så åpner kongene skattekistene sine og bærer frem for Barnet i krybben gull, røkelse og myrra. I disse gavene ser Kirken en spesiell hyllest av forskjellige sider ved Krisit mysterium. Pave Leo sier:
Røkelsen ofrer de til Gud, myrraen til mennesket, gullet til Kongen. (Preken 31).
I en gammel hymne heter det også:
Regem Deúmque annúntiant
Thesáurus, et fragrans odor
Thuris Sabǽi, ac mýrrheus
Pulvis sepúlcrum prǽdocet.
En direkte og upoetisk oversettelse:
Kongen og Guden utropes
Av gullet og av vellukten
Fra Sabas røkelse; og myrraen
Forutsier gravens støv
Her forutsier myrraen Kristi lidelse og død for vår skyld – den gravferd kvinnen forbereder Ham på når hun salver Ham med dyr salve (Matt 26,12).
Også vi kalles, som vismennene, til å bære frem våre åndelige gaver til Kristus – troens pure gull, håpets oppadstigende røkelse og kjærlighetens vellukt. Vi kalles til å gi av vår rikdom til de fattige (gull), til å heve hjerte og sinn til Gud i bønn (røkelse) og til å fornekte våre kjødelige lyster ved velluktende faste (myrra). Som vismennene kalles vi ut av vårt land, ut av vår synd og vår rikdom, til å legge ut på reise og til å bære frem for Jesusbarnet det aller beste vi har. Til å gi slipp på vår forfengelighet og storhet og falle på kne for Han som alene er stor fordi Han ble liten. Forvandlet av dette underfulle synet – en Skaper som har gjort seg maktesløs, en Frelser som ikke kan løfte sitt eget hode, Livet som trenger die fra sin Mor – vil også vi, med Hans nåde kunne ta fatt på et nytt liv i hellighet og “dra en annen vei tilbake til vårt hjemland.” (Matt 2,12).
