Fra unnfangelse til naturlig død
Av sr. Anne Bente Hadland, 2. desember 2024. Første gang publisert i Ukens nyheter.
Selve mantraet hva livsvern angår fra katolsk hold. Livet er truet i begge ender. Mandag stemmes det over ny abortlov i Norge. Det er allerede røster som presser på for fri abort frem til uke 22, og i et alarmerende innlegg i Vårt land 27/11, skriver professor Ola Didrik Saugstad, og forfatterne Thorvald Steen og Lars Saabye Christensen følgende:
«Utvidelsen av selvbestemt abort fra 12 til 18 uker dreier seg ikke om en tilpasning til en praksis vi allerede har, og det dreier seg ikke bare om kvinnens rettigheter. Det dreier seg om hva slags samfunn vi skal ha i fremtiden. Det handler om et nytt menneskesyn.
Dette er i stor grad de sterkes kamp mot de svake. Alt er mer eller mindre snudd på hodet, i kvinnefrigjøringens og godhetens navn.
Dagens utvikling på vei mot et samfunn uten misdannelser og genetiske sykdommer, er et annet samfunn enn det de fleste av oss er født inn i. Et nytt menneskesyn synes å være på vei hvor annerledeshet ikke tolereres. Vi utvikler et samfunn hvor medisinske problemer blir fjernet ved å fjerne den syke og ikke ved å fjerne sykdommen.
Vi er i ferd med å utvikle et samfunn hvor menneskeliv blir forkastet hvis det ikke holder mål. Eugenikernes store kongstanke om å forbedre befolkningens biologiske kvalitet, ser ut til å gå i oppfyllelse, uten at ordet eugenikk blir nevnt. Det er da heller ikke nødvendig fordi dagens lover fører til en privatisert eugenikk.
Mange politikere hevder at 18 ukers abortgrense gjør kvinnene friere. Frihet blir veid og målt. Seks måneders mer frihet. Eller hvorfor ha grenser i det hele tatt? Vi vet allerede nå at etter at uke 18 er blitt ny abortgrense, vil presset for å endre grensen til 22 uker komme. Og etter det vil Verdens helseorganisasjons nye abortanbefaling fra 2022 om selvbestemt abort frem til termin, blir sterkere.»
Sivilisasjonen som har trådt feil
Og i England skal en lov om «assistert død» voteres over i dag, fredag 29. november. Det vises til at det fungerer bra i andre land, og at man skal ha et regelverk som sier at døden må være forventet innen seks måneder for å få innvilget «hjelp til å dø». Motrøstene er mange og sterke, ikke minst fra funksjonshemmedes organisasjoner som frykter presset fra omgivelsen. Og religiøse ledere – blant dem de katolske biskopene – har uttalt seg sterkt imot lovforslaget. Helsevesenet sliter med økonomien, og palliativ behandling er lavt prioritert. Eksempler trekkes frem fra andre land der grensene gradvis utvides. Canada som eksempel, hvor «assistert død» i dag er nummer fem på listen over dødsårsaker.
Lessons from Canada: why ‘safeguards’ are doomed to fail
«Dødens kultur», som den hellige pave Johannes Paul II skrev og talte mye om, trenger seg på. «Mot dette slaget virker bare bønn og faste» (Matt 17,21).
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
