Festen for den hellige apostelen Tomas

Vi feirer apostelen Tomas den 3. juli. Mest kjent er han kanskje som «tvileren Tomas», fordi det var han som ikke kunne tro på Jesu oppstandelse før han fikk se naglemerkene i hendene og føttene og lagt fingeren i såret i Kristi side. Han var ikke til stede da Jesus viste seg for apostlene første gang.

Ut fra denne fortellingen kunne vi komme til å se på Tomas som en apostel som sto litt i utkanten i forhold til de andre. Men slik var det ikke. I Det nye testamente nevnes han i alle de fire apostelrekkene, og i de tre første evangeliene nevnes han ved siden av Matteus. Han var av jødisk herkomst, og trolig galileer.

Hvor i skriften kan vi lese om apostelen Tomas?

Det er i Johannesevangeliet vi finner flest referanser til Tomas.  Første gang vi møter ham er da Jesus ville dra og vekke sin venn Lasarus opp fra de døde. Disiplene visste at det ville føre Ham farlig nær Jerusalem slik situasjonen var.  Her viser Tomas at han er villig til å risikere livet sammen med Jesus:

Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.» (Joh 11,16)

Navnet Tomas betyr tvilling, men Skriften sier ikke noe om hvorfor han hadde dette navnet.

Neste gang vi møter Tomas er i Johannesevangeliets fortelling om den siste nattverd:

Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» (Joh 14,3-5)

Man kunne si at dette vitner om en overraskende mangel på forståelse fra apostelens side, men det vesentligste ved fortellingen er det svaret Jesus gir Tomas, og som vi kjenner som et av Frelserens viktigste utsagn:

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Joh 14,6

Det er altså først og fremst til Tomas denne åpenbaringen er rettet, men den har likevel gyldighet for oss alle og til alle tider. Hver gang vi hører eller leser disse ordene, kan vi i ånden stå ved Tomas’ side og forestille oss at Herren også taler til oss, akkurat slik han talte til ham. Pave Benedikt XVI, Petersplassen 27. september 2006

Etter Jesu død og oppstandelse møter vi Tomas igjen som den tvilende apostelen.

Han fikk legge hånden i Jesu sår. En tid etter at Tomas hadde uttrykt sin tvil og krevd håndfast bevis, viste Jesus seg igjen for disiplene.

Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» (Joh 20, 26-27)

Tomas reagerer på dette med det som ifølge pave Benedikt XVI er Det nye testamentets mest strålende trosbekjennelse:

«Min Herre og min Gud!» (Joh 20,27)

Og Jesu svar til Tomas er det velkjente utsagnet som gjelder for de kristne som kommer etter ham:

«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» (Joh 20,29)

Apostelen Tomas spiller altså en viktig rolle i frelseshistorien, både gjennom sin tvil og gjennom sin tro.

Når det gjelder hans videre liv og virke, finnes det flere tradisjoner som forteller om dette. Den mest anerkjente er den som sier at han dro til India og led martyrdøden der etter å ha grunnlagt mange kirker, spesielt i sør langs vestkysten. Både den syro-malankariske og den syro-malabariske kirken regner apostelen Thomas som sin grunnlegger. De kristne som tilhører disse tradisjonene kaller seg Tomas-kristne, til forskjell fra dem som ble kristnet i kjølvannet av den den portugisiske jesuitten Frans Xaviers misjonsvirksomhet i Goa og Sør-India på 1500-tallet.

Thomas skal ha lidd martyrdøden i Mailapur, en forstad til dagens Chennai (før Madras). Der finnes det såkalte Tomas-fjellet, med apostelens grav som portugiserne fant da de ankom Madras i 1522. Hans relikvier er senere blitt spredd, og fingeren som Tomas la i Kristi sår skal finnes i kirken Santa Croce in Gerusalemme i Roma.

Kilder:

EWTN

Benedikt XVI: «Apostlene og Kristi første disipler», St.Olav forlag 2007

Per Einar Odden, katolsk.no «Den hellige apostelen Tomas»

Av Eli Åm