Skip to content

Festen for de hellige apostlene Filip og Jakob den yngre

Festen for de hellige apostlene Filip og Jakob den yngre

Hvorfor feirer vi de to hellige apostlene Filip og Jakob den yngre på samme dag?
Ifølge tradisjonen kom begges relikvier til Roma i år 560 e.Kr. De ble plassert i en kirke som var dedikert til dem, men som senere ble dedikert til alle de 12 apostlene og i dag bærer navnet Basilica dei Santi XII Apostoli. Den ligger sentralt i byen, i en parallellgate til Via del Corso. Vi feirer de hellige apostler Filip og Jakob den yngre den 3. mai.

Hva sier skriften om apostelen Filip?
Alle de fire evangeliene nevner Filip som nummer 5 blant apostlene når de refererer apostelrekken. Vi vet derfor at han var en av de fremste blant Jesu utvalgte. Ellers er det i Johannesevangeliet vi finner opplysninger som lar Filip tre frem for oss som person.

I vårt første møte med Filip får vi vite at han kom fra Betsaida, en by ved Genesaretsjøen, i likhet med Peter og Andreas. Dette fremkommer i beretningen om hvordan Filip ble kalt av Jesus:

Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» (Joh 1,43-46)

Vi kan forestille oss at Filip henvender seg også til oss med disse to ord, som forutsetter et personlig engasjement. Det han sa til Natanael, sier han også til oss: «Kom og se.» Apostelen utfordrer oss til å bli kjent med Jesus på nært hold. Pave Benedict XVI, Petersplassen den 6. september 2006

Apostelen Filip og brødunderet
Filip trer også frem for oss i fortellingen om da Jesus mettet fem tusen. Jesus velger å henvende seg til Filip blant apostlene i denne sammenhengen.

Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.» En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.» De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene.

Apostelen Filip som mellommann og tolk for Jesus
Vi møter Filip nok en gang hos evangelisten Johannes. Her står han frem som en representant for Jesus og mellommann for noen pilegrimer som er kommet til Jerusalem for å feire påske.

Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. (Joh 12,20-22)

Filip var jøde, men navnet hans er gresk. Det tyder på en viss kulturell åpenhet, og han snakket sannsynligvis gresk så han kunne tolke.

Apostelen Filip og den siste nattverd
Senere i Johannesevangeliet er Filip sammen med apostlene og Jesus under den siste nattverd. Jesus forteller hvem Han er, at den som kjenner Ham, også kjenner Gud, Hans Far.

Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg.

Disse ordene er blant de mest høystemte i evangeliet etter Johannes. De inneholder en sann og ekte åpenbaring. Pave Benedikt XVI, 6. september 2006, Petersplassen

Hva forteller Skriften om apostelen Jakob den yngre?
I alle de tre synoptiske evangeliene, det vil si evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas, er navnet hans med på listene over Jesu tolv apostler. Han nevnes hos alle tre som «sønn av Alfeus». Han kalles Jakob den yngre fordi den andre Jakob, bror av Johannes, regnes som Jakob den eldre.

Jakob den eldre hadde en mer fremtredende posisjon, og var ofte en av tre (sammen med Peter og Johannes) som ble tatt med Jesus i spesielle situasjoner. Men Jakob den yngre tilkjennes også en viktig plass, dette kan vi se i Apostlenes gjerninger:

Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:

Deretter vil jeg komme tilbake
og gjenreise Davids falne hytte.
Det som er revet ned, skal jeg bygge opp,
jeg reiser det på ny,
for at resten av menneskene skal søke Herren,
alle folkeslag som navnet mitt er nevnt over.
Så sier Herren, han som gjør dette
kjent fra evighet av

Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud.» Apg 15,13-19

Dette skjedde på et apostelmøte som ble avholdt etter Jakob den eldres død, så vi vet at det må være Jakob den yngre som taler. Hvilke krav man skulle stille til de ikke-jødiske kristne var et brennende og ofte konfliktfylt spørsmål i den tidlige kristendom, så Jakobs klare standpunkt og det faktum at det refereres i Apostlenes gjerninger viser hans betydning.

Jakob den yngre var født i Nasaret og nevnes som Jesu «bror» både hos Matteus og Markus, noe som i semittiske språk på den tiden også betød «slektning».

Hva er spesielt med Jakobs brev?
Mest kjent er nok Jakob som forfatteren av det nytestamentlige Jakobs brev. Det er ifølge pave Benedikt XVI et meget viktig skrift, som insisterer på nødvendigheten av å uttrykke troen konkret, i form av gode gjerninger. Dette blir av noen satt opp mot Paulus ord om at vi ikke blir rettferdiggjort for Gud i kraft av våre gjerninger, men gjennom troen. Hvis vi tolker disse to utsagnene korrekt, vil vi derimot se at de utfyller hverandre:

Det Paulus motsetter seg, er det menneskelige hovmod som mener å ikke ha bruk for Guds kjærlighet som kommer oss i forkjøpet. Han motsetter seg det selvrettferdiggjørende hovmod som mener å klare seg uten den nåde som er gitt i frihet, uten vederlag. Jakob taler derimot om gjerninger som troens naturlige frukt: «Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt,» sier Herren (Matt 7,17). Jakob gjentar dette for oss. Pave Benedikt XVI 28. juni 2006, Petersplassen

Den jødiske historikeren Flavius Josefus forteller om Jakobs martyrdød i år 62. Øverstepresten Annas (sønn av den Annas vi leser om i evangeliene) skal ha sørget for at Jakob ble henrettet ved steining.

Kilder:
EWTN
Benedikt XVI: «Apostlene og Kristi første disipler», St.Olav forlag2007
Per Einar Odden, katolsk.no «Apostelen Filip» og «Den hellige apostelen Jakob den yngre»

Av Eli Åm


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.


 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne