© EWTN Norge 2023

Evangelium Joh 5,17–30

På den tid svarte Jesus jødene og sa: «Min far arbeider fremdeles, så arbeider også jeg.» Men desto mer ble jødene oppsatt på å få ham drept, siden han ikke bare krenket sabbaten, men også kalte Gud sin egen far og dermed gjorde seg til Guds like.

Jesus tok da atter til orde og sa til dem: «Sann mitt ord! Av seg selv kan Sønnen intet gjøre, intet, som han ikke ser Faderen gjør. Hva han gjør, gjør Sønnen som han. For Faderen har Sønnen kjær og viser ham alt hva han gjør. Ja, større ting enn disse skal han vise ham, ting som skal undre dere stort. For som Faderen oppvekker døde og gir dem livet igjen, slik gir også Sønnen livet til hvem han vil. Faderen dømmer jo ingen, men har overlatt sin domsrett til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen, som har sendt ham.

Sann mitt ord! Den som lytter til hva jeg sier og tror på ham som har sendt meg, eier det evige liv; han står ikke under dommen, men er vandret over fra død til liv. Sann mitt ord! Den time kommer – ja, den er alt inne – da de døde skal høre røsten av Guds sønn, og de som hører den, skal våkne til liv. Som Faderen har livet i seg selv, så har han også gitt Sønnen å eie livet i seg selv. Og fordi han er Menneskesønn har han gitt ham domsmyndighet.

Undres ikke over dette! For den time kommer, da alle de som er i sine graver, skal høre hans røst og tre frem; de som har gjort godt skal oppstå til liv, men de som har gjort ondt skal oppstå til dom. Intet kan jeg gjøre av meg selv. Som jeg hører, så dømmer jeg; og min dom er rettferdig, for min egen vilje søker jeg ikke å fremme, – bare hans vilje, som har sendt meg.»

Om p. Arne Marco