Påskemandag feirer den katolske kirke det som kalles «Engelens mandag». I mange land i Europa og Sør-Amerika er denne dagen, også kjent som lille påske, en nasjonal fridag.
I et opptak fra Vatikanradioen i 1994 forklarte pave Johannes Paul II hvorfor dagen bærer dette navnet.
«Hvorfor kalles den det?» spurte paven og fremhevet behovet for en engel som kunne rope ut fra gravens dyp: «Han er oppstanden.»
Disse ordene «var svært vanskelige for et menneske å forkynne, å gi uttrykk for», sa Johannes Paul II.
«Også kvinnene som var ved graven, fant den tom, men de kunne ikke si: ‘Han er oppstanden’; de kunne bare fastslå at graven var tom. Engelen sa mer: ‘Han er ikke her, han er oppstanden.’»
Matteusevangeliet uttrykker det slik:
«Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: ‘Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er reist opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: “Han er reist opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.” – Nå har jeg sagt dere det.’» (Matt 28,5–7).
Engler er Guds tjenere og sendebud. Som rent åndelige skapninger har de forstand og vilje. De er personlige og udødelige, og de overgår alle synlige skapninger i fullkommenhet.
Kristus selv vitnet om englene da han sa: «De har sine engler i himmelen som alltid ser min himmelske Fars ansikt.» (Matt 18,10).
Kristus er universets sentrum, og englene tilhører ham — desto mer fordi han gjorde dem til sendebud for sin frelsesplan. En engel forkynte hans unnfangelse for Jomfru Maria ved bebudelsen, og en engel forkynte hans oppstandelse for Maria Magdalena.
Fra påskemandag og frem til pinsen ber Kirken Regina Caeli i stedet for Angelus ved middagstid.
På Engelens mandag i 2008 sa pave Benedikt XVI at teksten i Regina Caeli «er som en ny ‘bebudelse’ til Maria, denne gang ikke formidlet av en engel, men av oss kristne, som oppfordrer Moren til å glede seg fordi hennes Sønn, som hun bar i sitt skjød, er oppstanden, slik han lovet».
Han fortsatte:
«Ja, ‘gled deg’ var det første ordet den himmelske budbringeren rettet til Jomfruen i Nasaret. Og dette var meningen: Gled deg, Maria, fordi Guds Sønn skal bli menneske i ditt skjød. Nå, etter lidelsens drama, lyder en ny oppfordring til glede: ‘Gaude et laetare, Virgo Maria, alleluia, quia surrexit Dominus vere, alleluia’ — Gled deg og vær glad, Jomfru Maria, halleluja. Gled deg, for Herren er sannelig oppstanden, halleluja!»
Regina Caeli (norsk)
V. Fryd deg, du Himmeldronning. Halleluja.
S. For han som du ble verdig til å bære. Halleluja.
V. Han er oppstanden som han sa. Halleluja.
S. Be for oss til Gud. Halleluja.
V. Gled deg og juble, Jomfru Maria. Halleluja.
S. For Herren er sannelig oppstanden. Halleluja.
V. La oss be:
Gud, du som har verdiget deg ved din Sønns, vår Herres Jesu Kristi oppstandelse å fryde verden, gi oss den nåde, at vi ved hans jomfruelige mor Marias forbønn må oppnå det evige livs gleder. Ved ham, Kristus, vår Herre.
Regina Caeli (latin)
V. Regina caeli, laetare, alleluia.
R. Quia quem meruisti portare, alleluia.
V. Resurrexit, sicut dixit, alleluia.
R. Ora pro nobis Deum, alleluia.
V. Gaude et laetare, Virgo Maria, alleluia.
R. Quia surrexit Dominus vere, alleluia.
V. Oremus.
Deus, qui per resurrectionem Filii tui, Domini nostri Iesu Christi, mundum laetificare dignatus es: praesta, quaesumus; ut per eius Genetricem Virginem Mariam, perpetuae capiamus gaudia vitae. Per eundem Christum Dominum nostrum.
Relaterte saker:
