En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 2 (2015–2016)
Av Øyvind J.V. Evenstad

Les del 1 her:
En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 1 (2013–2014)

I Matteusevangeliet kommer Jesus med en tankevekkende profeti: «Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste» (Matt 24,11–12). Det er vanlig å tolke den slik at kjærligheten skal bli kald hos menneskene som føres vill og blir lovløse, på grunn av deres mange synder. Teologen Richard DeClue har nylig påpekt at «den kan også vise til de troende, som – når de ser andres ugjerninger – kan begynne å miste kjærligheten til syndere og la hatet ta overhånd i tanker, ord og gjerninger.» [1] Trofaste katolikker bør ta denne tolkningen på alvor.

Da kjærligheten ble kald

Kan kjærligheten ha blitt kald hos enkelte av pave Frans’ kritikere på den «tradisjonelle» siden av Kirken? I likhet med den eldste sønnen i lignelsen står de i fare for å bli bitre over at paven har åpnet dørene til «Faderens hus» (Evangelii Gaudium, nr. 47) for syndere: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!» (Luk 15,29–30).

Det er forståelig at mange blir forvirret når enkelte av Kirkens medlemmer utnytter pavens fokus på barmhjertighet for syndere til å si at han går god for syndene deres. Prester forteller at de har blitt utfordret på grunnleggende spørsmål av folk som sier at «paven ville latt meg gjøre dette, hvorfor vil ikke du det?» [2] Det kan være fristende å bli kald og trekke seg tilbake i møte med slike utfordringer. Likevel må vi innse at å elske er å gjøre seg selv sårbar. Et barmhjertig hjerte «lukker seg aldri inne i seg selv, trekker seg aldri tilbake til sin egen trygghet, velger aldri å være rigid og defensivt» (Evangelii Gaudium, nr. 45).

I verste fall kan misforståelser føre til at noen av Kirkens medlemmer går bort fra det store fellesskapet og inn i sine egne, små grupper. Slike sår på Kristi legeme er ikke i tråd med Guds ord: «La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke» (1 Kor 1,10). Jeg tok på meg dette prosjektet med å gi en velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, ikke minst for å bidra til at «alle kan være del av fellesskapet» (Evangelii Gaudium, nr. 47). Etter å ha sett på de to første årene av pontifikatet i del 1, tar jeg nå for meg årene 2015–2016.

2015: Katolikker må ikke «være som kaniner»

I januar 2015 ble det blest rundt pave Frans’ svar til journalister på en flytur fra Sri Lanka til Filippinene. Paven uttalte seg om fornærmelser av religion, i lys av islamisters angrep på redaksjonslokalene til avisen Charlie Hebdo i Paris. Paven understreket at det er galt å reagere med vold, og spesielt å drepe i Guds navn. Ytringsfrihet er viktig: «Alle har ikke bare friheten, retten, men også plikten til å si hva de mener for å fremme det felles gode.» Men det går en grense for hva man bør si, eller på hvilken måte: «Vi kan ikke provosere andre, vi kan ikke fornærme deres tro, vi kan ikke håne deres tro.» [3]

Noen mente at paven her kom med unnskyldninger for terrorisme, selv om han – igjen – er helt tydelig på at «man kan ikke reagere med vold». Faktisk uttrykte han sin bekymring for flere terrorangrep, også mot Den katolske kirke: «Jeg er bekymret for de troende, det er sant; dette bekymrer meg. Og jeg har snakket med Vatikanets sikkerhetsstyrker om dette. […] Det er en bekymring for meg, en stor bekymring. Er jeg redd? Du vet, jeg har en svakhet: en sunn dose uvørenhet. Jeg er ikke plaget av disse tingene.» Da han sa at han ikke var redd, snakket paven om den potensielle trusselen mot seg selv personlig.

Det vekket forvirring blant mange da paven sa: «Noen mener – unnskyld ordbruken – at for å være gode katolikker må vi være som kaniner.» [4] Dette sa han som del av en forklaring av Kirkens lære om ansvarlig foreldreskap. Han bekreftet Kirkens forbud mot prevensjon og hyllet pave Paul VI for det han skrev i encyklikaen Humanae Vitae fra 1968. Han advarte også mot «ideologisk kolonisering», det vil si at organisasjoner gir penger til land i Afrika på betingelse av at de endrer syn på prevensjon. Paven ønsket simpelthen å påpeke at det finnes tillatte metoder for naturlig familieplanlegging, og at katolikker ikke behøver å få barn igjen og igjen. En talsmann forklarte senere:

Paven er oppriktig lei seg for at det skapte slik forvirring. Han ønsket absolutt ikke å underkjenne skjønnheten og verdien av store familier. […] Da han så overskriftene, smilte Den hellige far, som jeg snakket med i går, og var litt overrasket over at ordene hans ikke var satt helt i kontekst med hensyn til et veldig tydelig avsnitt i Humanae Vitae om ansvarlig foreldreskap. [5]

I mai 2015 kom encyklikaen Laudato Si’ (om omsorgen for vårt felles hjem), til glede for noen og forferdelse for andre. En del avviste den nok uten å ha lest den, og antok at paven hadde alliert seg med en menneskefiendtlig ideologi som vil redusere verdens befolkning ved hjelp av umoralske midler. Encyklikaen er riktignok svært ordrik og lang, men likevel verdt å lese. Selv om pave Frans (i likhet med Frans av Assisi) omtaler jorden som «mor» et par ganger, gjør han det klart at jorden først og fremst er vår søster: «Lovet være du, Herre, for vår søster, moder jord, som oppholder oss og bærer oss» (nr. 1). Han skriver:

Dette vil ikke si at alle levende vesener står på samme nivå, eller at mennesket fratas sin spesielle verdi som samtidig medfører et veldig ansvar. Det innebærer heller ikke en guddommeliggjøring av jorden som ville forhindre oss i å arbeide med den og ta vare på den i dens sårbarhet. Slike oppfatninger ville ende med å skape nye misforhold som ville avlede oss fra den realiteten som utfordrer oss. Iblant ser vi en mani som vil frata mennesket enhver forrang, og det vises større iver for å beskytte andre arter enn for å forsvare den verdighet som alle mennesker har i like stor grad. (nr. 90).

Encyklikaen er på ingen måte menneskefiendtlig, men paven minner oss på vårt gudgitte forvalteransvar for skaperverket. Han tar utgangspunkt i Guds åpenbaring, og er forsiktig med å uttale seg om det vitenskapelige grunnlaget for menneskeskapt global oppvarming. Han skriver at «man ikke kan knytte hvert enkeltfenomen vitenskapelig til en bestemt årsak», men at «tallrike vitenskapelige studier viser at størstedelen av den globale oppvarmingen de siste tiår kan tilbakeføres til den sterke konsentrasjonen av drivhusgasser» (nr. 23). Dessuten er det andre former for miljøødeleggelse som er helt åpenbare, for eksempel forsøpling og forurensing. Ingen kan benekte en søppelhaug, eller en elv som tar fyr fordi det er dumpet industrielt avfall i den.

Pave Frans’ miljøengasjement er helt på linje med sin forgjenger, pave Benedikt XVI, som ble omtalt som «den grønne paven». [6] I encyklikaen Caritas in Veritate (29. juni 2009) skriver Benedikt: «Det er selvmotsigende å insistere på at fremtidige generasjoner respekterer naturmiljøet, når vår oppdragelse og våre lover ikke hjelper dem til å respektere seg selv. Naturens bok er én og udelelig både med hensyn til miljøet og til livet, seksualiteten, ekteskapet, familien og sosiale relasjoner, kort sagt: til menneskets helhetlige utvikling» (nr. 51). Frans tar også til orde for en helhetlig eller «integral» tilnærming: «Her ser vi hvor nært forbundet miljøforfall og menneskelig og etisk forfall er med hverandre» (Laudato Si’, nr. 56). Videre skriver han:

Pave Benedikt XVI sa at det finnes en «menneskets økologi», for «mennesket har også en natur som man må akte på og som ikke kan manipuleres som man vil». […] Å akseptere sin egen kropp som en Guds gave, er nødvendig for å ta imot og akseptere hele verden som en gave fra den himmelske Far og som vårt felles hjem, mens en logikk som tilsier at vi har absolutt herredømme over vår egen kropp, ofte, ganske subtilt, forvandles til en logikk som sier at vi har absolutt herredømme over skapningen. Å lære å akseptere sin egen kropp, å ta vare på den og respektere dens fulle betydning, er også et vesentlig element i en sann humanøkologi. (nr. 155)

I juli 2015 ble pave Frans overrakt et krusifiks på en hammer og sigd av Evo Morales, den sosialistiske presidenten i Bolivia. Noen mente at det at paven i det hele tatt tok imot gaven, var et tegn på hans marxistiske tendenser. Andre mente tvert imot at paven sa til Morales: «Dette er ikke bra.» Det er vanskelig å vite hva han sa, men det er i hvert fall sikkert at paven ikke nødvendigvis går god for alle gavene han mottar. Federico Lombardi, direktør for Den hellige stols pressekontor, forklarte at krusifikset var laget av jesuittpresten Luís Espinal, som døde i Bolivia, og at det ikke hadde en ideologisk betydning. [7]

2016: Kommunion for skilte og gjengifte

Den 17. februar 2016 holdt pave Frans en pressekonferanse på flyet tilbake til Roma etter en reise til Mexico. I etterkant meldte mediene om to ting. For det første hadde paven kritisert Donald Trump, daværende presidentkandidat i USA, for å ville bygge en mur på grensen til Mexico, og han hadde sagt at «en person som bare tenker på å bygge murer, uansett hvor det måtte være, og ikke på å bygge broer, er ikke kristen.» For det andre hadde paven antydet at bruk av prevensjonsmidler kunne være tillatt for å unngå spredning av det farlige zikaviruset som herjet i Sør-Amerika. Dette skapte spekulasjoner om at han ville endre Kirkens lære.

Når det gjelder den første saken kom Federico Lombardi, direktøren for Den hellige stols pressekontor, ut og sa at pavens kommentar om Trump ikke var «ment på noen måte som et personangrep eller en veiledning om hvordan man bør stemme.» Pave Frans har gjentatte ganger snakket om å bygge broer i stedet for murer (ikke bokstavelig talt), og uttalelsen hans må leses i sammenheng med dette. [8] Han hadde jo allerede sagt, i intervjuet med Scalfari i 2013, at «Kirken ikke vil befatte seg med politikk.» Når det gjelder den andre saken er det verdt å få med seg hva paven faktisk sa:

Abort er ikke et «mindre onde». Det er en forbrytelse. Det er å utslette én [person] for å redde en annen. Det er sånt mafiaen gjør. Det er en forbrytelse, det er et absolutt onde. Når det gjelder et «mindre onde»: Å forhindre graviditet er én ting – vi snakker om en konflikt mellom det femte og det sjette bud. Den store Paul VI tillot nonner i en vanskelig situasjon i Afrika å bruke en form for kunstig prevensjon midt i volden. Det er viktig å ikke forveksle det onde i å forhindre graviditet, i seg selv, med abort. Abort er […] fordømt. På den annen side er det ikke et absolutt onde å forhindre graviditet, og i visse tilfeller, som det jeg nevnte med den salige Paul VI, var det klart. [9]

Paven viste til en situasjon under Kongokrisen fra 1960 til 1965, hvor en gruppe nonner skal ha fått p-piller for å forhindre graviditet ved voldtekt uten at paven fordømte dette. De fleste katolske teologer er enige om at det er tillatt å bruke prevensjon for å forhindre graviditet ved voldtekt, fordi det da vil utgjøre et legitimt forsvar mot et voldelig angrep. Lombardi var ute og sa at bruk av prevensjon «kan vurderes [kun] i spesielle nødstilfeller.» [10] Selv om man kan vurdere noe, betyr det ikke at man faktisk bør gjøre det. Det er ikke klart at faren for spredning av zikaviruset er i samme kategori som voldekt, siden avholdenhet er et alternativ.

Den mest omtalte delen av pave Frans’ pontifikat i 2016 var utvilsomt utgivelsen av den apostoliske formaningen Amoris Laetitia (om kjærligheten i familien) i mars, i etterkant av de to familiesynodene i 2014 og 2015. Den er lang, kanskje det lengste pavelige dokumentet noensinne, og mange har ikke lest mer enn en liten del som ble tatt ut av sin sammenheng: ett kapittel, ett avsnitt, kanskje bare én fotnote. Dokumentet inneholder vakre refleksjoner om ekteskap og familie, grunnfestet i Den hellige skrift og i kontinuitet med «kroppens teologi» av pave Johannes Paul II (nr. 150–152). Det advarer mot lave fødselsrater, eutanasi og kjønnsideologi. Det oppfordrer til regelmessig familiebønn, for «familien som ber sammen, holder sammen» (nr. 227).

I september 2016 sendte fire kardinaler (Raymond Burke, Carlo Caffarra, Walter Brandmüller og Joachim Meisner) et brev til pave Frans med fem «dubia» (tvilsspørsmål) om kapittel 8 i Amoris Laetitia. Der står det blant annet om skilte personer som lever i nye forhold: «Det er mulig at en person i en objektivt syndig situasjon – som kanskje ikke er subjektivt skyldig, eller ikke fullstendig sådan – kan leve i Guds nåde […] og samtidig få Kirkens hjelp til dette» (nr. 305). I en fotnote står det: «I visse tilfeller kan dette inkludere hjelp fra sakramentene.» Dubia-kardinalene spurte om dette var i tråd med tidligere lære om at skilte personer må leve i avholdenhet for å kunne motta kommunion.

Kardinalene offentliggjorde brevet i november 2016, uten å ha fått svar på det. I september 2017 sa pave Frans: «Jeg hører mange kommentarer – de er respektable, for de kommer fra Guds barn, men feilaktige – om den apostoliske formaningen etter synoden. For å forstå Amoris Laetitia må du lese den fra begynnelse til slutt.» [11] I mars 2018 skrev teologen Robert Fastiggi at det er mulig å svare på kardinalenes spørsmål ut fra selve formaningen. Han konkluderte med at «pave Frans ikke ønsker noen endring i katolsk lære eller disiplin, men kun en endring i den pastorale tilnærmingen til dem som ikke har klart å leve opp til evangeliets krav.» [12]

Så, i september 2023, kom Dikasteriet for troslæren med svar på ti tvilsspørsmål fra kardinal Dominik Duka. Svarene gjør det klart at «dokumentet bygger på læren til tidligere paver, som allerede anerkjente muligheten for at skilte personer i nye forhold kan få tilgang til eukaristien» – så lenge de forplikter seg til avholdenhet. «Frans opprettholder fremlegget om full avholdenhet for skilte personer som lever i nye forhold, men anerkjenner at det kan være vanskelig å praktisere dette og tillater derfor i visse tilfeller, etter tilstrekkelig skjelning, meddelelse av forsoningens sakrament, selv når man ikke lykkes med å være trofast mot avholdenheten som Kirken legger frem.» [13] Guds barmhjertighet er tilgjengelig for de som faller.

Poenget er at Amoris Laetitia ikke har endret Kirkens lære om ekteskapets uoppløselighet, eller om behovet for å skrifte alvorlige synder før man går til kommunion. Pave Frans gjentok dette i mars 2018: «Vi vet at en som har begått en alvorlig synd, ikke bør gå til kommunion uten først å ha mottatt absolusjon i forsoningens sakrament.» [14] Kapittel 8 kan ses på som en spesifisering av Kirkens lære om muligheten for å minske eller unnskylde ansvaret for en alvorlig synd i visse tilfeller (Den katolske kirkes katekisme, nr. 1735). Flere slike tilfeller blir nevnt (Amoris Laetitia, nr. 298). Dette er imidlertid bare en liten del av det lange dokumentet, som har et annet hovedbudskap:

For å unngå misforståelser vil jeg påpeke at Kirken på ingen måte må avstå fra å legge frem ekteskapets fulle ideal, Guds plan i all sin storhet: […] En lunken holdning, enhver form for relativisme, eller en unødig tilbakeholdenhet i å fremlegge dette idealet, ville være en mangel på troskap mot evangeliet og også mangel på kjærlighet fra Kirkens side overfor de unge selv. Å vise forståelse i møte med unntaksvise situasjoner innebærer aldri å nedtone lyset fra det fulle idealet, eller å legge frem mindre enn det Jesus tilbyr mennesket. Viktigere enn sjelesorg i forbindelse med mislykkede ekteskap er det i dag å styrke ekteskap og dermed forhindre at de bryter sammen. (nr. 307)

Der hvor Peter er

Som katolikk kan man ikke innta en holdning hvor man overser alt paven sier, med mindre det er tydelig definert som «ex cathedra» (fra lærestolen) og derfor ufeilbarlig. Kirken lærer at «hans avgjørelser bør få den oppriktige tilslutning som hans uttrykkelige hensikt og vilje tilsier» (Lumen Gentium, nr. 25). I det minste bør man ta pavens ord i beste mening og lese dem i kontinuitet med det som kom før. Hvis man fortsatt finner læresetninger som man i sin samvittighet ikke kan godta, bør man gjøre det man kan for å forstå. Det må ikke bli et påskudd for generell illojalitet mot paven. Den hellige Ambrosius av Milano skriver: «Der hvor Peter er, der er Kirken.» [15]

Følg med og les videre i del 3!

Les del 1 her:
En velvillig lesning av pave Frans’ pontifikat, del 1 (2013–2014)

Noter

[1] Richard DeClue. «The Synod on Synodality, Part 5: “Preparing Ourselves for the Synod”.» Word on Fire, 3. oktober 2023. Min oversettelse. https://www.wordonfire.org/articles/the-synod-on-synodality-part-5-preparing-ourselves-for-the-synod/

[2] Philip Pullela og Tom Heneghan. «Three years on, pope leaves Catholic conservatives feeling marginalized». Reuters, 11. mars 2016. Min oversettelse. https://www.reuters.com/article/us-pope-anniversary-conservatives-idUSKCN0WD0TF/

[3] Frans. «Sri Lanka – Philippines: Press Conference onboard the Flight from Colombo to Manila» (15. januar 2015). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2015/january/documents/papa-francesco_20150115_srilanka-filippine-incontro-giornalisti.html

[4] William M. Welch. «Pope: Catholics Need Not Breed Like ‘Rabbits’». USA Today, 19. januar 2015. Min oversettelse. https://eu.usatoday.com/story/news/2015/01/19/pope-birth-control-comments/22017365/

[5] «Pope Francis surprised by misunderstanding of his words on family». Catholic News Agency, 24. januar 2015. Min oversettelse. https://www.catholicnewsagency.com/news/31370/pope-francis-surprised-by-misunderstanding-of-his-words-on-family

[6] Mary Farrow. «The Green Pope isn’t who you think it is». Catholic News Agency, 3. mai 2017. https://www.catholicnewsagency.com/news/34723/the-green-pope-isnt-who-you-think-it-is

[7] Cindy Wooden. «Hammer-sickle crucifix raises eyebrows during Pope Francis’ visit to Bolivia». National Catholic Reporter, 9. juli 2015. https://www.ncronline.org/news/world/hammer-sickle-crucifix-raises-eyebrows-during-pope-francis-visit-bolivia

[8] Elise Harris og Alan Holdren. «UPDATED: If Trump only builds walls he’s not Christian, Pope Francis says». Catholic News Agency, 18. februar 2016. Min oversettelse. https://www.catholicnewsagency.com/news/33450/updated-if-trump-only-builds-walls-hes-not-christian-pope-francis-says

[9] Frans. «Apostolic Journey to Mexico: In-Flight Press Conference from Mexico City to Rome» (17. januar 2016). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/francesco/en/speeches/2016/february/documents/papa-francesco_20160217_messico-conferenza-stampa.html

[10] E. Christian Brugger. «Pope Francis and Contraception: A Troubling Scenario». National Catholic Register, 24. februar 2016. Min oversettelse. https://www.ncregister.com/news/pope-francis-and-contraception-a-troubling-scenario

[11] Antonio Spadaro. «Grace is not an ideology: Pope Francis’ private conversation with some Colombian Jesuits». La Civiltà Cattolica, 28. september 2017. Min oversettelse. https://www.laciviltacattolica.com/grace-is-not-an-ideology-a-private-conversation-with-some-colombian-jesuits/

[12] Robert Fastiggi. «Responding to the Five Dubia from Amoris Laetitia Itself». La Stampa, 12. mars 2018. Min oversettelse. https://www.lastampa.it/vatican-insider/en/2018/03/12/news/responding-to-the-five-dubia-from-amoris-laetitia-itself-1.33989886/

[13] Dikasteriet for troslæren. «Response to a Series of Questions Posed by His Eminence, Dominik Cardinal Duka, O.P., Regarding the Administration of the Eucharist to Divorced People Living in a New Union» (25. september 2023). Min oversettelse. https://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_con_cfaith_pro_20230925_risposte-card-duka_en.pdf

[14] Frans. «General Audience» (14. mars 2018). Min oversettelse. https://press.vatican.va/content/salastampa/en/bollettino/pubblico/2018/03/14/180314d.html

[15] Johannes Paul II. «Ad un pellegrinaggio dell’Arcidiocesi di Milano» (17. mars 1990). Min oversettelse. https://www.vatican.va/content/john-paul-ii/it/speeches/1990/march/documents/hf_jp-ii_spe_19900317_arc-milano.html

Sitater fra Caritas in Veritate er hentet fra: Benedikt XVI. Kjærlighet i sannhet – Caritas in Veritate. Oversatt av Vidar André Eide. Oslo: St. Olav forlag, 2010.

Sitater fra Laudato Si’ er hentet fra: Frans. Laudato Si’ – Lovet være du. Oversatt av Anne Bente Hadland. Oslo: St. Olav forlag, 2016.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid