Skip to content

En trosreise i lys av pave Benedikts abdikasjon

Av Øyvind J.V. Evenstad

Det er allerede ti år siden nylig avdøde pave Benedikt XVI, født Joseph Ratzinger, abdiserte og ble historiens første med tittelen «pave emeritus» i februar 2013. Siden nyttårsaften har utallige tekster om den tidligere paven blitt publisert, og mange katolikker har kommentert innflytelsen han hadde på dem – både før og etter abdikasjonen. Da jeg fikk tid til å reflektere, innså jeg hvor mye han også har betydd for min egen trosreise som ung katolikk. Det er en reise som sammenfaller med slutten på pave Benedikts pontifikat og et tiår der han nådde meg gjennom tekster og taler fra et langt liv.

En pave for de unge

Det virker kanskje underlig, for de som har et inntrykk av pave Benedikt som «bakstreversk» og gammeldags, at han skulle være av interesse for unge katolikker. Da paven abdiserte var det bare noen få måneder siden jeg, som 17-åring, hadde bestemt meg for å vende tilbake til Kirken under hans ledelse. Jeg tok troen på alvor og viet meg til frivillig arbeid for Norges Unge Katolikker, som om jeg måtte gjøre opp for tapt tid. I mars 2013 ble jeg valgt som lokallagsleder, og i september samme år ble jeg valgt som distriktsrepresentant. Det var noe, eller noen, som hadde grepet meg.

Noe av det mest betydningsfulle som skjedde i den tiden var at jeg fikk mitt eget eksemplar av ungdomskatekismen YOUCAT, som ble utgitt på norsk i 2013. Boken er fortsatt full av understrekingen min med penn. Sammen med Den katolske kirkes katekisme, som daværende kardinal Ratzinger ledet arbeidet med, har YOUCAT vært viktig for meg – både personlig og som ressurs i katekesen for konfirmanter. I forordet skriver pave Benedikt til de unge: «Denne katekismen ble ikke skrevet for å tilfredsstille deg. Den kommer ikke til å gjøre livet enkelt for deg, for den krever et nytt liv av deg.» [1] 

Troen søker å forstå

Pave Benedikt visste at min generasjon tørstet etter mening i livet, at noen stilte krav til oss og ba oss om å bli rotfestet i troen. Siden konfirmasjonen hadde jeg søkt troens fylde andre steder, som følge av en villedet oppfatning om at Den katolske kirke hadde fordreid det opprinnelige evangeliet. Denne søken førte meg til kirkefedrenes skrifter og oppdagelsen av at katolsk lære og praksis har sitt utspring i apostlenes overlevering fra det første århundret. For å si det med kardinal John Henry Newman: «Å være dypt inne i historien er å slutte å være protestant.» [2]

Kardinal Newman har blitt kalt Det annet vatikankonsils far, fordi han foregrep deler av konsilets lære mer enn hundre år før det fant sted – ikke minst når det gjelder såkalt ressourcement, et tilbakeblikk til troens opprinnelige kilder i Skriften og kirkefedrene. Som teologisk rådgiver (peritus) under konsilet var den unge Joseph Ratzinger midt oppe i denne «nyorienteringen», og som pave Benedikt holdt han en rekke med onsdagsaudienser om forskjellige kirkefedre fra 2007 til 2008. [3] Det er nok delvis hans fortjeneste at navn som Tertullian, Ignatius av Antiokia og Kyrillos av Jerusalem var i omløp da jeg foretok min egen søken.

Et hus i strid med seg selv

På vei tilbake til Kirken oppdaget jeg at det fantes splittelser i den, og jeg ble skuffet over en tilsynelatende mangel på den enheten som kirkefedrenes skrifter hadde fått meg til å forvente. Den største splittelsen dreide seg om ulike tolkninger av Det annet vatikankonsil, der noen «liberale» katolikker snakket om «konsilets ånd» for å rettferdiggjøre banale liturgier og dissens fra Kirkens lære om seksualitet, mens enkelte «tradisjonalister» avviste konsilet som helhet og påsto at de ikke var bundet av det. Det som hjalp meg å forene disse motsetningene og finne fred i troen, var pave Benedikts forklaring av konsilet.

Under sitt første julebudskap til Den romerske kurie i 2005 sa pave Benedikt at det oppsto to motstridende tolkninger etter konsilet. Den ene så på det som et brudd med Kirkens fortid, mens den andre tolket konsilet i kontinuitet med alt som kom før. Den ene tolkningen har skapt mye forvirring, mens den andre anerkjenner at Kirken alltid forblir den samme i sitt vesen – selv om hun vokser og utvikler seg over tid. Paven påpekte at denne tolkningen har båret god frukt, selv om den måtte gjennom en langsom modningsprosess. Han så mer positivt på Kirken i vår tid enn på 70-tallet. [4]

Avslutning: Herrens hund 

Pave Benedikt har blitt kalt «Guds rottweiler», men jeg vil kalle ham en tysk gjeterhund som forsvarte saueflokken mot «relativismens diktatur» – en tilstand der alt er tillatt og ingenting er sikkert. Under sin preken i Glasgow, som ble holdt da paven besøkte Storbritannia i 2010, henvendte han seg til unge katolikker: «Hver dag settes det frem for dere mange fristelser – narkotika, penger, sex, pornografi, alkohol – som verden sier at vil gjøre dere lykkelige, men disse tingene er destruktive og splittende. Det er kun én ting som varer: Jesu Kristi kjærlighet til hver og én av dere personlig.» [5] 

Til syvende og sist var pave Benedikt opptatt av å forkynne et budskap om kjærlighet, om at vi må elske Gud fordi «han elsket oss først» (1 Joh 4,19). Hans kjærlighet til Gud kommer tydelig frem i Jesus fra Nasaret-trilogien, som jeg har lest deler av og kan anbefale. Kardinal Ratzinger sa en gang at det finnes like mange veier til Gud som det finnes mennesker, og jeg tror det må finnes like mange veier inn i hans forfatterskap. Det forblir en stor skattkiste som både Kirken, og jeg personlig, vil dra nytte av i lang tid fremover.

Pave Benedikt XVI, be for oss!

Noter

[1] YOUCAT. Ungdomskatekisme for Den katolske kirke, s. 9. Oversatt av Ståle Johannes Kristiansen og Vidar Eide. Oslo: St. Olav forlag, 2013.

[2] Newman, John Henry. An Essay on the Development of Christian Doctrine, s. 8. London: Basil Montagu Pickering, 1878. Min oversettelse. 

[3] «Audiences 2007» og «Audiences 2008». Tilgjengelig fra: https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/audiences/2007.index.html og https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/audiences/2008.index.html

[4] «Christmas greetings to the Members of the Roman Curia and Prelature (December 22, 2005)». Tilgjengelig fra: https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/speeches/2005/december/documents/hf_ben_xvi_spe_20051222_roman-curia.html

[5] «16 September 2010: Apostolic Journey to the United Kingdom – Mass celebrated in Bellahouston Park, Glasgow». Tilgjengelig fra: https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/homilies/2010/documents/hf_ben-xvi_hom_20100916_glasgow.html#. Min oversettelse.

 

 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne