Dignitatis infinita: Spørsmål og svar
Av Peder Josef Foss

Les hele Dignitatis infinita her

● Hva er Dignitatis infinita?
Et dokument fra Vatikanet (Dikasteriet for troslæren), godkjent av Pave Frans, som handler om menneskeverd. Det ble publisert 8. april, 2024.

● Hvorfor er dette betydningsfullt?
Fordi det uttrykker Den katolske kirkes lære om menneskets verdighet og hvordan menneskeverdet trues i dag.

● Hva er menneskeverd?
Den ukrenkelige verdien hvert eneste menneske har fordi det er skapt i Guds bilde og likhet. Man kan vite at mennesket har denne verdigheten ved fornuften alene, men Guds åpenbaring i Jesus Kristus bekrefter, oppløfter og belyser denne verdigheten.
Alle mennesker har denne verdigheten, uansett alder, mann eller kvinne, rase, osv. Den er en såkalt ontologisk eller vesentlig egenskap ved mennesket som ikke kan slettes ut.

● Har mennesket en uendelig verdighet?
Ja, fordi det er skapt i den uendelig hellige og verdige Guds bilde. Slik et ikon er hellig, ikke på grunn av treverket eller malingen, men fordi det fremstiller Gud og kommuniserer Hans nærvær, slik er mennesket et levende ikon som gjenspeiler Guds uendelige vesen. Forskjellen er at, mens Gud har denne verdigheten fordi Han er den Han er, så har mennesket denne verdigheten fordi de ligner på Ham. En slik uendelig verdighet betyr ikke at mennesker er Gud eller at mennesker kan tilbes, men at deres person ikke kan krenkes uten å krenke deres uendelig verdige Skaper.

● Er det forskjellige typer menneskeverd?
Ja, ifølge Dignitatis infinita er det fire forskjellige typer: ontologisk, moralsk, sosial, og eksistensiell verdighet.
Ontologisk menneskeverd er det viktigste; det er den verdien et menneske har, bare fordi det er et menneske. Denne verdien er uendelig, ukrenkelig og uforanderlig – fra og med unnfangelsen til og med døden har mennesket denne ontologiske verdigheten.
Moralsk verdighet har å gjøre med hvorvidt mennesket lever opp til sin ontologiske verdighet, hvorvidt det adlyder moralloven som står skrevet i alle menneskers samvittighet. Et moralsk dårlig menneske, som ikke handler slik et menneske burde og som forsøker å krenke sine medmenneskers verdighet, taper sin moralske verdighet (men ikke sin ontologiske).
Menneskers sosiale verdighet handler om deres levevilkår, altså de sosioøkonomiske omstendighetene de lever i. De som lever i ekstrem fattigdom uten de tingene som er nødvendige for livets opphold kan sies å være fratatt sin sosiale verdighet.
Til sist handler eksistensiell verdighet om menneskets subjektive opplevelse av livet sitt. Det kan hende at noen, uten å mangle noe til livets opphold, likevel ikke opplever livet som verdig – kanskje de lever med sykdom, vanskelige familierelasjoner eller med andre utfordringer som gjør at de ikke kan skjelne sin ontologiske verdighet (som alltid er der, uansett om den oppleves eller ikke).

● Hvordan har synet på menneskeverd utviklet seg?
Alle kulturer har en form for forståelse av menneskeverd. Allerede i antikken begynner filosofene å begripe menneskets spesielle verdi som rasjonelt vesen, selv om de ikke enda innser at det er universelt og ukrenkelig.
Den kristne åpenbaring i Det gamle og Det nye testamente forkynner en Gud som har skapt mennesket i sitt bilde til mann og kvinne (1 Mos 1,26-27), som har skapt dem av og for sin uendelige kjærlighet, som ivaretar og beskytter alle (spesielt de svake). Når Gud Sønnen blir menneske i Jesus Kristus blir Han født i en stall og vokser opp i en fattig familie. Ved å bli menneske viser Gud dets verdighet og at denne verdigheten ikke er avhengig av sosial status eller levekår. Kristus forbarmer seg over alle mennesker, også de mindre privilegerte, de undertrykte, de utstøtte, de syke og fattige.
Kombinasjonen av den metafysiske forståelsen av mennesket som rasjonelt individ og den kristne åpenbaring bar frukt gjennom kirkefedrene og middelalderens teologer, og ble grunnlaget for Kirkens lære om det ukrenkelige menneskeverdet, støttet av både tro og fornuft.
Ekkoet av åpenbaringens lære om menneskeverd levde videre selv hos filosofene i moderne tid, og selv om nåtidens tankegang på mange vis er fjernt fra det kristne synet på mennesket er det fortsatt en sterk bevissthet om at alle mennesker har en innbyrdes verdi.

● Hvorfor er menneskeverd så viktig?
Uten menneskeverd er det umulig å snakke om menneskerettigheter og om moralske plikter. Hvis ikke hvert menneske er verdifullt er det ingen grunn til at de sterke ikke skal råde over, utnytte og undertrykke de svakeste blant oss. Da finnes det ikke noe grunnlag for å fordømme forferdelige forbrytelser, folkemord, overgrep eller urettferdig behandling av de fattige.

● Hvorfor må menneskeverdet være absolutt?
Hvis ikke menneskeverdet er absolutt er det ingenting som hindrer at en uønsket og mislikt gruppe mister sine rettigheter hvis flertallet vil det.
Alle alternative begrunnelser for menneskeverdet (basert på rase, kjønn, nytte for samfunnet, evne til å bruke fornuften, bevissthet, e.l.) vil være tilfeldige og upålitelige – hvis menneskeverdet er avhengig av hva fellesskapet bestemmer vil det alltid kunne endre seg og etter hvert ramme de som tidligere satt med makten.

● Hva betyr det absolutte menneskeverdet?
At menneskeheten må arbeide for at alle menneskers verdighet skal anerkjennes. Det betyr å skape et rettferdig samfunn innrettet mot det felles beste som muliggjør ethvert menneskes utøvelse av sin frihet til å søke sannheten og gjøre det gode.
Å skape økonomiske og sosiale vilkår som gjør at alle kan tjene til livets opphold uten fare for sult, hjemløshet eller arbeidsløshet er vesentlig. I tillegg må holdninger som ikke anerkjenner enkelte gruppers menneskeverd, som rasisme og marginaliseringen av funksjonshemmede, utryddes.

● Hva slags trusler mot menneskeverdet ser vi i dag?
Dokumentet nevner: drap, folkemord, abort, eutanasi, selvmord, tortur, slaveri, menneskehandel, prostitusjon, umenneskelige arbeidsforhold, urettferdig fordeling av goder, krig, dårlig behandling av migranter og funksjonshemmede, seksuelle overgrep, vold mot kvinner, surrogati, kjønnsteori, «kjønnskorrigerende behandling», internettmobbing og pornografi.

● Hva sier dokumentet om abort?
At det er drap av de minste og mest forsvarsløse blant oss, et forferdelig tegn på hvor umenneskelig og fordreid kulturen vår har blitt. «Ve dere som kaller ondt godt og godt ondt, som kaller mørke lys og lys mørke» (Jes 5,20). Menneskelivet er hellig og ukrenkelig, også før fødselen og gjennom hele sin utvikling. Den grusomme realiteten ved abort dekkes over med fraser som «svangerskapsavbrudd», som forsøker å ufarliggjøre det og gjøre det ukontroversielt blant folk flest. Kirken fortsetter å forkynne at abort er et avskyelig angrep på menneskeverdet.

● Hva sier dokumentet om surrogati?
At det er uakseptabelt fordi det gjør barn til objekter for kjøp og salg. Det krenker både surrogatmorens og barnets verdighet og er aldri tillatelig. Barnet har rett til å oppdras og forsørges av sine foreldre, som brakte det til verden, og foreldre har rett til å beholde de barn de får av Gud.

● Hva sier dokumentet om eutanasi?
At det er et subtilt misbruk av begrepet menneskeverd som fratar mennesket sin verdighet ved livets slutt. Livslengden bestemmes av Gud, og det er en forferdelig urett mot en selv og mot Gud å kaste vrak på sitt liv, å «velge å dø» når man ikke ønsker å leve lenger. Dersom eutanasi blir utbredt åpner det dessuten for at mennesker kan bli forsøkt tvunget av familiemedlemmer til å be om å få dø. Syke og lidende mennesker skal motta all mulig omsorg og behandling, men det er ingen tilstand – heller ikke dyp lidelse – som kan forsvare at et menneske blir drept eller får hjelp til å ta sitt eget liv. «Livet er en rettighet, men ikke døden – den skal ønskes velkommen, ikke administreres.»

● Hva sier dokumentet om kjønnsteori og kjønnsskifte?
At ens kjønn er en gave man har fra sin Skaper som ikke kan forandres eller motsies, men som skal mottas i takknemlighet. Enhver ideologi som bestrider dette og ethvert forsøk på å forandre ens kjønn (som om det kun var en ytre, estetisk karakteristikk) må Kirken motstå fordi det angriper menneskeverdet. Leger som gir såkalt kjønnskorrigerende behandling bryter med sitt yrkes etiske krav om ikke å gjøre skade. Slike inngrep – når de utføres på en pasient med en sunn kropp med normale og fungerende kjønnsorganer – er aldri tillatelige og er å anse som lemlestelse.
Kjønnsforskjellen mellom mann og kvinne er en gave villet av Skaperen for å føre nytt liv inn i verden. Kjønnsideologien er farlig fordi den forsøker å eliminere denne forskjellen, som ligger til grunn for ekteskapet og familien.

● Hva sier dokumentet om internettvold?
Det sier at internettet, selv om det har medbrakt mange fremskritt, har mørke sider. Blant annet kan det føre til isolasjon, til manglende respekt for personer når man kan opptre anonymt, til blottlegning av folks privatliv, kriminell virksomhet, utpressing, pornografi, mobbing og hets. Slike ting er forkastelige og må motarbeides.

● Hva er konklusjonen?
At respekten for menneskets ukrenkelige verd må ligge til grunn for lovgivning hele verden over hvis samfunnets beste skal oppnås. Menneskerettigheter hviler på denne verdigheten. Dersom den relativiseres eller begrenses på noen måte er frie og rettferdige samfunn for alle mennesker en umulighet. Stater må innse at de er fullstendig underlagt dette prinsippet, som de ikke under noen omstendighet kan tillate seg å fornærme. Kirken retter denne appellen til alle folkeslag og bevarer bevisstheten om denne ukrenkelige verdigheten. I denne vissheten styrkes hun av troen på den oppstandne Jesus Kristus, som har skapt alle mennesker for at de kan få del i Hans herl