Hva skjer i Den stille uke? Dag-for-dag oversikt

Den stille uke, også kalt Den hellige uke, er en av de mest betydningsfulle periodene i kirkeåret. Her følger vi Jesu lidelse og død – dag for dag – frem til påskens jubel over oppstandelsen. Denne oversikten forklarer hva som skjer hver dag, og hvordan kirken markerer disse hellige hendelsene.

Av Abel Camasca, 9. april 2025

Den stille uke, også kalt Den hellige uke, forbereder de troende på påskens mysterium, Jesu lidelse og oppstandelse. Den katolske encyklopedi beskriver den som «uken som går forut for den store påskefesten». Hver dag har sin egen betydning og hjelper oss å fordype oss i Kristi lidelseshistorie. Her får du en kort og tydelig oversikt over hva Kirken minnes dag for dag.

Palmesøndag – Jesu inntog i Jerusalem

På palmesøndag minnes Kirken at Kristus red inn i Jerusalem for å fullbyrde sitt påskemysterium. Ifølge Det romerske missalet samles menigheten utenfor kirken for å velsigne palmegrenene, før man går i prosesjon inn i kirken. Under Ordets liturgi leses evangeliet om Jesu lidelse, og menigheten kneler i stille ærbødighet når Kristi død leses opp.

Mandag i Den stille uke – Salvingens dag

Mandagen er noen steder kjent som Salvingens dag. Denne dagen minnes Kirken Jesu salving i Lasarus’ hus. Evangeliet forteller at Maria, Lasarus’ søster, salvet Jesu føtter med kostbar olje, og Jesus irettesatte Judas Iskariot, som hadde kritisert denne kjærlighetshandlingen. Liturgisk har denne dagen bevart deler av den gamle tradisjonen kjent som Lasarus-lørdag.

Tirsdag i Den stille uke – Konflikten tiltar

Denne dagen – kjent som Konfliktens dag – leses evangeliet der Jesus avslører for disiplene at én av dem vil forråde Ham. Judas forlater dem, og Jesus forutsier også Peters fornektelse før hanen galer. Apostlene er dypt rystet over Jesu ord.

Onsdag i Den stille uke – Forræderiets dag

Onsdagen markeres som Forræderiets dag. Evangeliet etter Matteus beskriver hvordan Judas inngår en avtale med overprestene om å overlevere Jesus for tretti sølvstykker. Under det siste måltid bekrefter Jesus indirekte Judas’ svik.

Skjærtorsdag – Eukaristien og prestedømmet

Skjærtorsdag står i eukaristiens og prestedømmets tegn. Morgenen preges av oljevigselsmessen der biskopen vigsler krismaoljen og hellige oljer, og prestene fornyer sine løfter. Denne messen feires i bispedømmets domkirke, der det er mulig, på skjærtorsdag. Grunnet de store avstandene i Norge er det vanlig å feire den på tirsdag i den stille uke. Om kvelden feires minnet om Jesu siste måltid, og påskens hellige triduum innledes. Fotvaskingen gjennomføres til minne om Jesu ydmyke tjeneste. Etter messen føres Det hellige sakramentet til et sidealter, og hovedalteret avkles.

Langfredag – Jesu lidelse og død

På langfredag feires ingen messe, kun pasjonsliturgien omkring klokken 15.00, Jesu dødstime. Presten kaster seg ned med ansiktet mot jorden i stillhet. Kirken samles i bønn, korshyllest og mottar kommunion med hostier konsekrert på skjærtorsdag. Etterpå avkles alteret igjen.

Påskeaften – Ventetid og håp

Til forskjell fra de foregående dagene, er påskeaften en dag preget av stillhet og forventning, uten sakramenter bortsett fra skriftemålet og de sykes salving. Kommunion gis kun som viaticum til døende. Tabernaklet står tomt og åpent som uttrykk for håpet om Kristi oppstandelse. Kirken faster, våker og ber – i stille forventning om det som skal komme.

Påskedag – Oppstandelsen feires

Påskenattens vigilie, som innleder påskedagen, er ifølge missalet «den viktigste og mest høytidelige vigilien i kirkeåret». Feiringen starter med velsignelse av påskeilden og tenningen av påskelyset. Menigheten samles om Ordets liturgi med lesninger fra Det gamle og Det nye testamentet. Dåpsvannet velsignes, dåpsløftene fornyes, og påskegleden bryter ut i jubelropet: «Halleluja! Halleluja!»