Fra AI til verdensrommet: Den hellige stols FN‑observatør om etikk og fred

FNs generalforsamling åpner sin 80. sesjon i New York tirsdag 9. september 2025. Erkebiskop Ettore Balestrero, Den hellige stols faste observatør til FN‑organisasjonene i Genève og Verdens handelsorganisasjon, drøfter kunstig intelligens, verdensrommet og verdensfred i et intervju med EWTN News.

Av Andrea Gagliarducci – Intervju | 10. september 2025

FNs generalforsamling, FNs viktigste beslutningsorgan, starter sin 80. sesjon i New York tirsdag 9. september.
Blant dem som nøye vil følge sesjonens drøftelser om palestinsk statsdannelse, krigene i Gaza og Ukraina, klimaendringer og andre globale spørsmål, er erkebiskop Ettore Balestrero, Den hellige stols faste observatør til FN og andre spesialiserte institusjoner i Genève, samt Verdens handelsorganisasjon.
I et nylig intervju med EWTN News drøfter den italienske prelaten de moralske og etiske spørsmålene knyttet til kunstig intelligens, verdensrommet og verdensfred.

– Pave Leo XIV trakk med valget av sitt pavelige navn umiddelbart oppmerksomheten mot Kirkens sosiallære. Fra ditt ståsted i Genève: Hvor viktig er sosiallæren og dens utvikling i verden?
Kirkens sosiallære bidrar til å sikre at det som er rettferdig, kan anerkjennes og også realiseres. For at dette skal skje, må rettferdighetens krav settes foran personlige interesser, interessene til en sosial gruppe eller til og med en stat. Her åpner det seg et stort rom for Kirken: Den hjelper til med å forankre, nære og styrke i menneskers samvittighet de kreftene som er nødvendige for at alt dette skal kunne bli virkelighet.

– Hvilken innvirkning har sosiallæren i FN?
I Genève interesserer sosiallæren også dem som ikke deler samme tro. I en verden i endring, der spenninger og konflikter øker, blir mange spørsmål om meningen med livet, menneskets verdighet og prinsippene og grensene for sosialt samliv mer dramatiske og påtrengende. Svarene, når de finnes, er dessverre ofte egoistiske og lite overbevisende. Av denne grunn blir Kirken, og først og fremst pavedømmet, betraktet som den mest autoritative, troverdige og medfølende etiske instansen. Det er behov for å konfrontere og motta opplysning fra Kirkens sosiallære for å verne om mennesket og dets fremtid, om det felles gode og om miljøet.

– Hvordan arbeider Den hellige stol med denne interessen?
Verdens interesse forplikter oss til å anvende prinsippene i denne læren på nåtiden. I denne ånd er vi i ferd med å publisere en studie om de etiske prinsippene som bør veilede det internasjonale samfunnets virksomhet i verdensrommet – et høyst aktuelt tema i lys av rommets økende økonomiske, militære og strategiske betydning. Publikasjonen er resultatet av flere års konsultasjoner med ulike eksperter innen nedrustning og folkerett. Den inviterer oss til å betrakte rommet som res communis («en felles sak»), som skal utforskes med delt ansvar og orienteres mot det felles beste, også til fordel for kommende generasjoner. Ettersom vårt daglige liv i økende grad påvirkes av satellitter (tenk på overvåking og forebygging av naturkatastrofer, navigasjon, telekommunikasjon osv.), er det avgjørende at rommet ikke blir en ny arena for konflikt, men at stater og private aktører – som i økende grad blir hovedaktører – samarbeider og regulerer sin virksomhet på en rettferdig måte.

– Paven understreket sammenhengen mellom sitt navn, den nye industrielle revolusjon og utfordringene ved kunstig intelligens. Ved hvilke anledninger i Genève har AI‑temaet vært tatt opp? Og hvilke følger ser dere for arbeid, fred, helse og økologi – temaer som misjonen særlig må håndtere?
Temaet kunstig intelligens vekker bred, tverrsektoriell interesse hos nesten alle internasjonale organisasjoner i Genève: FNs høykommissær for menneskerettigheter, Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, Nedrustningskonferansen og prosessene knyttet til ulike internasjonale konvensjoner. Vi må heller ikke glemme andre sentrale organisasjoner som Den internasjonale telekommunikasjonsunionen og Verdens handelsorganisasjon. Kompetansesentre som CERN og studiesentre som Geneva Science and Diplomacy Anticipator (GESDA) er også involvert i den revolusjonen kunstig intelligens medfører for forskningen. Følgelig arbeider Den hellige stols misjon i Genève med AI i ulike sammenhenger og under ulike perspektiver: arbeid, helse, fred, menneskerettigheter osv. I fjor var vi den første diplomatiske misjonen i Genève som organiserte et kollokvium om dette temaet – for å fremme dialog mellom det diplomatiske miljøet og de internasjonale organisasjonene – med internasjonale eksperter som pater Paolo Benanti, en av Vatikanets fremste rådgivere på AI‑feltet og medlem av FNs rådgivende organ for kunstig intelligens.

– Pave Leo XIV talte om arbeidslivet. Hvordan er situasjonen der?
I arbeidslivet opplever vi en ny revolusjon – denne gangen «algoritmisk». På den ene siden vil AI forvandle verden, skape nye oppgaver og yrkesgrupper, automatisere mange prosesser, øke produktiviteten i bestemte sektorer og frigjøre arbeidstakere fra repetitive eller utmattende oppgaver. På den andre siden vil mange jobber uunngåelig bli overflødige og forsvinne, og det er en risiko for at ulikhetene mellom land og mennesker øker.

– Hva innebærer dette for engasjementet for fred?
Når det gjelder fred, vil AI bidra til å identifisere potensielle områder med ustabilitet og spenning, lette overvåkingen av menneskerettighetsbrudd og muliggjøre scenariesimuleringer. Samtidig kan den også lette og spre desinformasjon og presentere et partisk, ideologisert bilde av virkeligheten og problemene – avhengig av hvilke dataarkiver som behandles i meget høy hastighet. Videre pågår det i disse dager en humanitærfaglig debatt om dødelige autonome våpensystemer (de såkalte «drapsrobotene»), som kan velge mål og angripe dem helt autonomt – med svært alvorlige konsekvenser for menneskeverdet. Hvordan kan vi unngå at beslutninger om tuseners liv overlates til autonome avgjørelser i et militært våpensystem som er resultatet av dets AI‑algoritmer?

– Leo XIV fremhevet også oppmerksomhet for grunnleggende rettigheter. Hva er disse rettighetene, og hvordan bør de fremmes?
Grunnleggende rettigheter er de rettigheter som artikulerer menneskets verdighet; de uttrykker menneskers verdighet som Guds barn. De er rettigheter som gjelder overalt, alltid og for alle, og de må fremmes på alle nivåer – individuelt, i fellesskap og institusjonelt – og på alle områder: kulturelt, juridisk, sosialt, økonomisk og religiøst. For å fremme dem er det ikke nok å proklamere dem; de må garanteres, forsvares og gjøres virksomme – og brudd må sanksjoneres. Vi trenger ikke slagord og løfter, men bevissthet og konkret handling, besluttsomhet og frihet fra interesser og ideologier som fornedrer mennesket i stedet for å gjøre det fritt.

– Hvilke utfordringer står den multilaterale verden overfor?
Fragmenteringen av det internasjonale samfunnet i såkalte «like‑sinnede grupper», samt konflikten og dialogmangelen verden lider under i dag, gjør seg gjeldende på alle disse områdene. Verktøyene og organisasjonene som skal beskytte og fremme menneskerettighetene, blir ofte bærere av en falsk antropologi som søker å påtvinge en reduktiv og ideologisert visjon av mennesket, i stedet for å svare på jordens reelle behov.

– Leo XIV kom raskt med en sterk fredsappell. Hvordan arbeider Den hellige stol for fred, og hva er misjonens rolle?
Kristus er fred. Derfor står fremme og forsvar av fred – i hjertene, i samfunnet og i verden – i sentrum for Kirkens og Den hellige stols virke. Pave Leo minnet om dette tidligere i år i sitt første møte med det diplomatiske korpset akkreditert til Den hellige stol. Misjonen i Genève ivaretar dette på diplomatisk nivå ved å delta i arbeidet til de nærmere 40 internasjonale organisasjonene med base i Genève, der Den hellige stol er medlem eller observatør. Som paven understreket overfor ambassadørene, er en rent «negativ» forståelse av fred ikke tilstrekkelig.

– Hvordan kan vi da gi styrke til fredstanken?
Å ta imot, beskytte og integrere migranter og flyktninger betyr å ære Kristus, i hvis bilde de er skapt; samtidig er det å respektere deres verdighet og forsvare fred og stabilitet. Å fremme et rettferdig og likeverdig handelssystem betyr å arbeide for fred mellom land. Å forsvare og fremme respekten for internasjonal humanitærrett og kreve etterlevelse av nedrustningsavtaler er å legge en liten stein til verdensfredens byggverk – slik at den virkelig blir «nedrustet og nedrustende», som pave Leo XIV håpet. Å fremme møtets logikk mellom folk og innen samfunn, å verne om de ufødte og de eldre, er å tale sant om mennesket, bekjempe “bruk og kast”-kulturen, beskytte de svakeste og fremme sosial fred. For å støtte retten til utvikling og verne om miljøet, må vi bekjempe fattigdom og urettferdighet, fremme menneskeverdet og avvæpne noen av de mest dødelige faktorene i dagens konflikter.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.