Av Eli Åm

Kirken feirer henne den 9. august.

Tidlig Liv og Familie

Edith Stein, senere kjent som Teresa Benedikta av Korset, ble født 12. oktober 1891 i Breslau, Schlesien, som nå er Wroclaw i Polen. Hun var det ellevte og yngste barnet i en velstående og troende jødisk handelsfamilie. Dessverre døde fire av barna allerede som spedbarn. Ediths fødsel falt sammen med den store jødiske forsoningsdagen Yom Kippur, noe som var til stor glede for hennes fromme mor, Auguste Stein. Denne spesielle dagen skulle senere få betydning for Edith, særlig mot slutten av livet da hun ønsket å ofre seg selv for sann fred i en tid med økende konflikter.

Ediths far døde da hun bare var to år gammel, og hennes mor, som var en sterk kvinne, tok på seg ansvaret for familien. Til tross for Augustes innsats for å opprettholde jødisk tro i familien, gled alle barna bort fra religionen. Edith, som var svært intelligent og idealistisk, erklærte seg som ateist i en alder av 13 år. Hun bestemte seg for aldri å be igjen, men hun respekterte alltid sin mors trofasthet til religionen.

Studietid og Filosofisk Utvikling

Ediths intellektuelle reise begynte da hun hadde fullført eksamen artium ved Viktoria-Schule i 1911. Hun begynte å studere tysk litteratur og historie ved universitetet i Breslau, interessen hennes lå egentlig i filosofi og kvinnespørsmål. Edith ble en aktiv deltaker i Det prøyssiske selskap for kvinnelig stemmerett, og beskrev seg selv som en radikal kvinnesakskvinne.

I 1913 flyttet hun til Göttingen for å studere filosofi under den berømte Edmund Husserl. Husserl, en seriøs tenker av jødisk herkomst som konverterte til kristendommen, hadde stor innflytelse på Edith. Hun ble en del av hans indre krets og oppnådde betydelige akademiske resultater. Edith formet mange livslange vennskap med kristne studiekamerater, noe som åpnet henne opp for religiøse spørsmål igjen.

Utbruddet av første verdenskrig i 1914 påvirket Ediths studier, og hun meldte seg som frivillig sykepleier. Hun arbeidet ved et militærsykehus i Mährisch-Weißkirchen, hvor hun pleide soldater som var rammet av sykdommer som flekktyfus og dysenteri. Tilbake i akademia ble hun Husserls assistent ved universitetet i Freiburg i 1916, en prestisjefylt stilling for en kvinne på den tiden. Hun tok sin doktorgrad i filosofi i 1917, og ønsket seg en universitetsstilling etter det. Dette viste seg å være vanskelig både på grunn av kjønnsdiskriminering og den voksende antisemittismen.

Veien til Kristendommen

Gjennom samarbeidet med Husserl og vennskap med kristne, ble Edith gradvis trukket mot kristendommen. En betydningsfull hendelse var vennskapet med professor Adolph Reinach og hans kone, som begge konverterte til protestantismen. Etter professor Reinachs død i 1917, ble Edith dypt rørt av enken Anna Reinachs tro og styrke i møte med sorgen. Dette møtet med korset og den guddommelige styrke det gir dem som bærer det, sådde et frø som senere skulle lede til Ediths konversjon.

Sommeren 1921 tilbrakte Edith tid hos sin venninne Hedwig Conrad-Martius. Der leste hun Teresa av Ávilas selvbiografi og ble så berørt at hun utbrøt: “Dette er sannheten”! Hun kjøpte en katolsk katekisme og messebok og begynte å studere dem. Snart etter besøkte hun sogneprest Breitling i Bergzabern og ba om å bli døpt. Edith ble døpt den 1. januar 1922, og venninnen Hedwig var hennes fadder, noe som var høyst uvanlig i og med at venninnen ikke var katolsk kristen.

Katolsk Lærer og Akademiker

Edith ønsket å bli karmelittnonne straks etter sin dåp, men hennes åndelige rådgiver, kannik Schwind, mente hun skulle bruke evner sine i Kirkens tjeneste på en mer utadvendt måte. Hun fikk en lærerstilling ved St. Magdalena-skolen for jenter i Speyer, drevet av dominikanerinner. I åtte år underviste hun i tysk og litteratur og i helger og ferier fordypet hun seg i katolsk filosofi. Selv om hun var en hardt arbeidende lærer, fant hun stor glede i bønneliv og liturgi.

Edith oversatte mange viktige verker, inkludert kardinal Newmans skrifter og Thomistiske tekster. Hennes klare og logiske tenkning kom til syne i oversettelsene, selv om noen av dem møtte kritikk for å være for mekaniske. Hun begynte også å forelese om Thomistisk filosofi og kvinners stilling i samfunnet.

I 1932 fikk hun endelig en stilling ved det pedagogiske akademi i Münster. Der fortsatte hun å uttrykke sine ideer om kvinners rolle i Kirken og samfunnet. Hun utfordret synspunktene til både pave Pius XI og nazistene, og argumenterte for at Kirken burde sette søkelys på spørsmålet om kvinners utdannelse.

Inn i Karmelittordenen og Klosterliv

Nazistenes maktovertakelse i 1933 førte til at Edith måtte gi opp sin stilling. Hun innså at tiden var inne for å følge sitt kall som karmelittnonne. Den 14. oktober 1933 trådte hun inn i Karmelittordenen i Köln, hvor hun tok navnet sr. Teresa Benedikta av Korset. Til tross for motstand fra familien, følte Edith seg hjemme i klosterlivet. Hun avla sine første løfter i 1935 og sine evige løfter i 1938.

I klosteret fullførte hun sitt hovedverk “Endliches und ewiges Sein”, en sammenligning mellom Husserls fenomenologi og Thomas Aquinas’ filosofi. Selv om verket møtte utfordringer på grunn av den jødiske bakgrunnen hennes, fortsatte Edith å arbeide ufortrødent. Livet hennes i klosteret var preget av bønn og kontemplasjon, mens det vitenskapelige arbeidet reflekterte en kontinuerlige søken etter sannhet.

Andre Verdenskrig og Martyrdød

Med nazistenes intensiverte jødeforfølgelse, ble Edith og søsteren Rosa, som også hadde konvertert, overført til et kloster i Echt i Nederland. Etter invasjonen av Nederland i 1940, ble situasjonen stadig farligere. Etter at de hollandske biskopene i 1942 protesterte mot jødeforfølgelsene, ble alle katolikker av jødisk herkomst arrestert. Edith og Rosa ble deportert til Auschwitz, hvor de ble drept i gasskammeret den 9. august 1942.

Helligkåring og Ettertid

Edith Steins saligkåringsprosess ble igangsatt i 1962, og hun ble saligkåret som martyr av pave Johannes Paul II i 1987. Hun ble helligkåret i 1998, og minnedagen hennes er den 9. august. I 1999 ble hun utnevnt til skytshelgen for Europa sammen med Katarina av Siena og Birgitta av Sverige.

Edith Stein levde et liv viet til sannhet, kjærlighet og tro. Reisen hennes fra ateisme til katolisisme, hennes filosofiske arbeid og hennes martyrdød har gjort henne til en viktig skikkelse i katolsk og europeisk historie.