«Hun så Jesus bli født, truet paven, ble kalt «Satans kvinnfolk» – men hva gjør hun på domkirkeveggen?» Det er tittelen på en artikkel i Stavanger Aftenblad nylig, som fokuserer på Birgitta-statuen på østsiden av Stavanger Domkirke.
Ikke så rart i og for seg at en norsk katedral fra middelalderen har en fremstilling av en av de mest sentrale nordiske helgener, men domkirken er eldre enn Birgitta, og statuen av henne kom til så sent som i 1962. Da var hun ikke alene. Billedhugger Stinius Fredriksen leverte fire skultpturer til domkirkens østlige fasade; St. Svithun naturlig nok, som er kirkens og byens skytshelgen, og hvis relikvier var i kirken frem til reformasjonen, St. Vincent, Sta. Katarina av Alexandria som skal ha hatt et eget alter i kirken, og Birgitta av Vadstena.
Med Birgitta følger det også en annen historie. Hun har sterke forbindelse til Finnøy i Ryfylke, like utenfor Stavanger. Høres kanskje utrolig ut, men det er ikke så merkelig som det umiddelbart kan høres. Finnøy som i min barndoms samfunnsfagsbøker ble kalt «øya under glass» på grunn av alle drivhusene og tomatene, var ingen utkant på Birgittas tid.
Her bodde nemlig kongens mektigste mann, Ogmund Finnsson, han som styrte landet når kongen var borte. Artikkelen i Aftenbladet beskriver forholdet slik:
«Den hellige Birgitta av Vadstena hadde åtte barn, blant dem datteren Merete. Merete fikk i oppgave å oppdra lille Margrete den første – Danmarks prinsesse som ble gift med den norsk-svenske kongen Håkon 6. Magnusson og dermed var dronning, 10 år gammel. Merete og dronningen bodde sammen på Akershus slott, og Meretes datter Katarina var bare to år eldre enn dronningen. De to ble gode venner, dermed var ikke avstanden til andre rike og mektige stor. Og hvem var den mektigste mannen i Norge i siste halvdel av 1300-tallet, sånn rent bortsett fra kongen selv? Jo, hans stedfortreder Ogmund Finnsson fra Finnøy. Som giftet seg med Birgittas datterdatter Katarina. De fikk riktignok ingen barn, men Katarinas søster Ramborg, giftet seg også til Ryfylke, med storbonden Gard Toreson på Talgje. Dermed bodde Birgittas barnebarn, søstrene Katarina og Ramborg, på hver sin storgård, med hver sin steinkirke fra Domkirkens tid: Hesby og Talgje. Paret på Talgje fikk fire barn: Ett av hennes oldebarn flyttet til Berge i Høgsfjord, et annet til Forsand, de to andre arvet gård på Finnøy.» Så langt artikkelen.
Birgitta har mange etterkommere i Rogaland. En av dem er soknepresten i Sauda, Espen Gya. Han redegjør for Ryfylke-linken i en utveksling på X/Twitter. Han skriver: «Ingen nålevende personer er i direkte slekt med Birgitta. Noen sier at Ramborg Knutsdatter som ble gift med Gard Toresen fra Talgje i Ryfylke var barnebarnet til Birgitta av Vadstena. Ramborgs far, Knut Algotson var gift med Birgittas datter Märta Ulfdotter, men Ramborg var frilledatter til Knut og ikke Märtas barn. Jeg kan også nevne at Ramborg Knutsdatter ikke ble regnet som arving etter Märta Ulfsdotter siden hun ikke var ekte barn av ekteskapet, men hennes barn igjen ble regnet som arvinger, siden de var ektefødte. Derfor var Gard Toresen, deres far, den som styrte arveoppgjøret etter Märta Ulfsdotter, så eiendeler etter Birgitta har kommet til Ryfylke. Derfor var det et munnhell i min mors oppvekst på Jørpeland når det var et fint arvegods at det sikkert var etter Heliga Birgitta.»
Det forsvarer plasseringen av den hellige Birgitta på Stavangers stolthet, Domkirken, som i 2025 feirer 900-års jubileum.
Les mer i Aftenbladet
Denne saken ble første gang publisert på EWTN.no i Ukens nyheter med sr Anne Bente Hadland
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
