Den hellige Augustin av Canterbury
Minnedag 27.mai

Den hellige Augustin av Canterbury, en italiensk benediktinermunk som ble ” Englands apostel”, feires av Den katolske kirke den 27. mai.

Under ledelse av pave Gregor den store grunnla Augustin det berømte Canterbury-setet og forkynte den katolske troen til landets angelsaksiske hedninger på slutten av 500-tallet og begynnelsen av 600-tallet.

Han må ikke forveksles med den tidligere Augustin av Hippo, den berømte forfatteren av “Bekjennelser” og “Guds by”.

Augustins fødselsdato kan ikke fastslås, og det er heller ikke kjent noen detaljer om hans tidlige liv. Mest sannsynlig ble han født i Roma i en adelig familie, og han trådte inn i klosterlivet som ung mann. Kommuniteten han sluttet seg til, var nylig grunnlagt av en benediktinermunk ved navn Gregor, som senere skulle bli pave og kjent som Gregor den store. Vennskapet mellom Gregor og Augustin fikk store historiske konsekvenser, ettersom det var paven som til slutt sendte sin klosterbror for å evangelisere England.

Rundt 595, fem år inn i sitt 14 år lange pontifikat, begynte pave Gregor å utarbeide en plan for å omvende det engelske folket. Den katolske troen hadde tidligere blitt forkynt og akseptert blant Englands opprinnelige keltiske innbyggere, men fra midten av 400-tallet og utover ble landet dominert av angelsaksiske inntrengere som ikke aksepterte kristendommen. Disse inntrengerne ble heller ikke omvendt av de få isolerte keltiske kristne som holdt stand, og dermed måtte England i stor grad evangeliseres på nytt.

Til denne oppgaven valgte paven ut en gruppe på rundt førti munker – deriblant Augustin, som skulle representere delegasjonen og kommunisere på dens vegne. Selv om han ikke ble valgt som leder på det tidspunktet, endte han opp med å ta på seg denne rollen med støtte fra Gregor. Gruppen reiste mot England i juni 596, men noen av misjonærene mistet motet etter å ha hørt skremmende rapporter om angelsakserne. Augustin returnerte til Roma for å få ytterligere råd og støtte fra paven.

Misjonærmunkene ble overtalt til å fortsette reisen, og våren 597 nådde de avreisehavnen og satte seil mot England. Etter ankomsten fikk de audiens hos kong Ethelbert av Kent, en hedensk hersker hvis frankiske kone, dronning Bertha, var kristen. Gjennom en tolk presenterte Augustin evangeliets budskap på en kraftfull og direkte måte, der han fortalte om Kristi forløsning av verden og hans tilbud om evig liv.

Ethelbert skulle senere konvertere og til slutt bli kanonisert som helgen. Men hans første reaksjon på Augustins forkynnelse var kun mildt positiv: Han mottok misjonærene med gjestfrihet og tillot dem å evangelisere uten noen restriksjoner. Til tross for sin tidlige ambivalens ble kongen en generøs beskytter av munkene. De bosatte seg i Canterbury, etter at de på dramatisk vis hadde gått inn i byen i prosesjon med korset og et bilde av Kristus.

Canterbury-fellesskapet levde etter Benedikts regel, slik de hadde gjort i Italia, men de forkynte også i omegnen i samsvar med sitt oppdrag. Augustin og hans følgesvenner lyktes i å omvende selveste kong Ethelbert, mens dronning Bertha også ble mer nidkjær i sin trosutøvelse etter ektemannens dåp. Augustin reiste til Gallia, hvor han ble vigslet til biskop for den engelske kirken. Ved juletider i 597 søkte over ti tusen mennesker dåpen hos misjonærene.

Gjennom sin skriftlige korrespondanse fortsatte pave Gregor å veilede arbeidet til Augustin – den første erkebiskopen av Canterbury – og de andre katolske misjonærene. Den store paven og “Englands apostel” skulle begge dø i løpet av samme år, 604.

Selv om Augustin ikke hadde klart å løse uenighetene med de keltiske biskopene, hadde han gitt troen et solid fotfeste i landet. Canterbury skulle fortsette i århundrer som den engelske kirkens hovedsete, frem til det store skisma på 1500-tallet.

Les mer om andre katolske helgener her.