Den hellige Augustin av Hippo

Av EWTN, oversatt av Pål og Idun Augland, 27 august, 2024, 14:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

I dag, 28. august, hedrer kirken den hellige Augustin. Augustin ble født i byen Tagaste (nå Souk-Ahras i dagens Algerie) 13. november 354 og vokste opp til å bli en av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike tenkere i den katolske kirkes historie. Hans lære ble grunnlaget for den kristne doktrinen i et årtusen.

Hans livshistorie frem til omvendelsen er nedskrevet i den selvbiografiske boken «Bekjennelser». Den gir leseren del i en indre, sjelelig historie som representerte noe helt nytt da den kom ut. Boken er samtidig et fascinerende filosofisk, teologisk, mystisk, poetisk og litterært verk.

Augustin ble tidlig oppdratt som kristen, men levde et utsvevende liv i fest og synd som gjorde at han snart fjernet seg fra kirken. Han skriver at han ikke nødvendigvis forlot Kristus, for som han sier: «For dette navnet, Herre, navnet til din sønn og min frelser, hadde jeg, takket være din barmhjertighet, med barnlig fromhet suget inn allerede med morsmelken, og jeg bevarte det dypt i mitt hjerte. Og enhver bok som manglet dette navnet, om den ellers var aldri så lærd og velskrevet, kunne ikke gripe meg helt» (Bekjennelser bok III, iv).

Han dro til Kartago (i dagens Tunis) for å studere og ble kjent i byen for sitt briljante sinn og sine retoriske evner, og han søkte en karriere som taler eller advokat. Men han oppdaget og forelsket seg også i filosofien i en alder av 19 år, en kjærlighet som han fulgte med stor iver.

Han ble tiltrukket av manikeismen på denne tiden, etter at dens tilhengere hadde lovet ham at de hadde vitenskapelige svar på naturens mysterier, kunne motbevise Skriften og forklare det ondes problem. Augustin ble dens tilhenger i ni år, og lærte alt som var å lære i den før han forkastet den som usammenhengende og bedragersk.

Han dro til Roma og deretter til Milano i 386, der han møtte den hellige Ambrosius, biskopen som senere ble erklært som kirkelærer. Hans prekener inspirerte Augustin til å lete etter den sannheten han alltid hadde søkt i den troen som han hadde forkastet. Han lot seg døpe, og kort tid etter døde hans mor, den hellige Monica, i vissheten om at alt hun hadde håpet på i denne verden, hadde gått i oppfyllelse.

Han vendte tilbake til Afrika, til sin hjemby Tagaste, og det ble sagt om ham at han nå hadde kastet av seg verdens bekymringer og levde for Gud sammen med dem som fulgte ham, i faste, bønn og gode gjerninger, mens han mediterte over Herrens lov både dag og natt.

Under et besøk i Hippo (nå Annaba i Algerie) ble han utnevnt til prest og deretter til biskop mot sin vilje. Senere aksepterte han det som Guds vilje og tilbrakte resten av livet som biskop i den nordafrikanske byen, der han brukte mye av sin tid på å tilbakevise kjetternes skrifter. Augustin skrev også boken «Om Guds stat», som var et oppgjør med hedningene som hevdet at det romerske imperiets fall, som var i ferd med å skje på grunn av vandalene, skyldtes kristendommens utbredelse.

Den 28. august i år 430, mens Hippo var under beleiring av vandalene, døde Augustin, 76 år gammel. Arven etter ham fortsetter å prege kirken den dag i dag.

Sitat fra Bekjennelser III, iv hentet fra;

Oddmund Hjelde, 2. opplag 1996, Augustin- Bekjennelser, Aschehoug Forlag.