De hellige dørenes opprinnelse

Av Pål Johannes Nes, 23. desember 2024

Nå når Jubileumsåret nærmer seg, fylles Roma med en voksende glede og forventning og en gledesfylt og festlig atmosfære. Dette speiler feiringens opprinnelse, da lyden av værens horn—kalt «Jobel» på hebraisk, som det kristne ordet «jubileum» stammer fra—lød gjennom byen. I jødisk tradisjon ble det blåst i værens horn for å kunngjøre hellige tider, inkludert jubelåret, som var en tid for frihet, tilgivelse og forsoning med Gud. De hellige dørene i katolsk tradisjon er kraftfulle jubileumssymboler og tegn på barmhjertighet. De  står nå atter en gang klare til å åpnes. Å gå gjennom disse dørene er en åndelig reise, en overgang fra synd til nåde, som symboliserer tilgivelse, fornyelse og Guds kjærlighet, helbredelse og håp.

Visste du at den aller første hellige døren i historien ikke var i Roma? Ved basilikaen Santa Maria di Collemaggio i Aquila, hvor Celestin V ble kronet, ble en hellig dør åpnet i 1294 for å minnes denne historiske hendelsen. Celestin V, en ydmyk munk som ble pave, huskes for sin dype åndelighet og sin betydningsfulle handling med å innstifte «Perdonanza», en tidlig form for jubileum som ga pilegrimer fullstendig avlat. Bare seks år senere ble det første hellige året kunngjort i Roma.

I 1300 erklærte pave Bonifatius VIII det aller første jubelår i historien. Opprinnelig skulle det feires hvert 100. år, men intervallet ble senere redusert til 50 år og til slutt til hvert 25. år. Hjertet i Jubileumsåret ble byen Roma, som trakk pilegrimer til apostlenes graver og kulminerte i det å gå gjennom de hellige dørene.

Tradisjonen med de hellige dørene i Roma begynte med basilikaen San Giovanni in Laterano i 1425, etterfulgt av Peterskirken i 1475. Disse dørene forble forseglet inntil neste jubelår og symboliserer temaer som barmhjertighet og fornyelse. Den bronsebelagte hellige døren i Peterskirken, som ble satt inn i 1950, har bevart sin historiske plassering fra den gamle konstantinske basilikaen.

Under dette jubelåret vil pave Frans åpne den hellige døren i Peterskirken og innvie en femte, spesiell hellig dør i Rebibbia-fengselet. I motsetning til de tradisjonelle hellige dørene i Romas hovedbasilikaer, befinner denne døren seg i et fengsel. Den utvider jubelårets budskap om håp og barmhjertighet til fanger og marginaliserte samfunn verden over. Dette håpets jubelår skal inspirere til handlinger preget av medfølelse og barmhjertighet, særlig gjennom sitt fokus på de som er i nød, som fangene i Rebibbia, og er et eksempel på forsoning og solidaritet i handling.