Skip to content

De fire pavelige basilikaer: Laterankirken – Pavens katedral og alle kirkers mor

Laterankirken, kjent som "alle kirkers mor", er pavens katedral og den viktigste av de fire pavelige basilikaer. Den har en rik historie som strekker seg tilbake til keiser Konstantin og er et symbol på den verdensvide Kirke.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Foto: EWTN

De fire pavelige basilikaer: Laterankirken – Pavens katedral og alle kirkers mor

Av Peder Josef Foss, 7. januar 2025

Titulær: Kristus Frelseren (Transfigurasjonen, 6. august)

Vigselsfest: 9. november

Alle kirkers mor, som Laterankirken kalles, er viet til Kristus Frelseren, Johannes Døperen og Johannes Evangelisten. Som pavens katedral er den Romas og verdens viktigste kirke, den fremste av de fire store basilikaene og symbolet på den verdensvide Kirke. Navnet kommer fra adelsfamilien Laterano, som eide jorden inntil keiser Nero konfiskerte den i år 65 e.Kr. Keiser Konstantin den store (som vant riket i 306) kom i besittelse av området og forærte det til Pave Melchiades. I 324 ble kirken innviet til Vår Frelser av hl. Pave Sylvester. Johannes Døperen og Johannes Evangelisten ble tilføyet senere, hhv. på 900-tallet av Pave Sergius III og på 1100-tallet av Pave Lucius II. Hele fem kirkemåter (I. – V. Laterankonsil) er blitt holdt i denne kirken. Palasset og kirken forfalt imidlertid mens paven regjerte i Avignon og var i en slik tilstand at de ikke ble tatt i besittelse som den primære pavelige residens etter eksilets opphør. Vatikanhøyden tok etterhvert over som pavenes tilholdssted, men Laterankirken forble alltid erkebasilika og katedral. 

Åpning av den hellige dør

Basilikaen er vestvendt, slik som Templet i Jerusalem, ikke østvendt som de fleste kirker. Det er derfor alteret er orientert mot inngangen, mot øst, og ikke bort fra inngangen som er vanligst i Romas kirker. Videre har Laterankirken fem skip og like mange dører. Døren lengst til høyre er den hellige dør som åpnes ved jubelår (hvert 25. år). Arkitekten Francesco Borrominis gjennomgripende restaureringsarbeid på 1600-tallet har gitt kirkens mange barokke preg, bl.a. apostelstatuene som flankerer midskipet. Over høyalteret, som huser en relikvie av St. Peters alter, tårner en baldakin med Petri og Pauli hodeskaller i forgylte relikviarer bak gitter. Bak høyalteret står pavens cathedra, Romas bispesete. I apsis er det en mosaikk som avbilder Korset som Livets tre flankert av helgener (bl.a. Jomfru Maria, Peter og Paulus t.v., Johannes Døperen, Johannes Evangelisten og Andreas t.h.) og, over det, Frelseren som sender Den Hellige Ånd. Nordvest for kirken er det et åttekantet baptisterium, det eldste i Roma, der Konstantin den store ettersigende ble døpt av hl. Pave Sylvester.

Den hellige dør i Laterankirken
Foto: EWTN

Trivia: Siden 1600-tallet har Vatikanet for vane å utnevne franske statsoverhoder til æreskorherrer av Laterankirken. Denne tradisjonen vedblir den dag i dag. 

Barmhjertige Far, vi ber deg for vår hellige Mor, Kirken. Fyll henne med din sannhet og din fred. Rens henne for alt som forringer hennes skjønnhet. Bevar henne fra villfarelse. Hold henne fast når troen vakler. Skjenk henne det som ennå fattes. Gi henne mot og styrke til å gå din vei. Vern henne mot splittelse. Samle om henne alle folkeslag under himmelen, du mektige hyrde for din hjord. Hør vår bønn ved Kristus, vår Herre. Amen.

Meld deg på vårt nyhetsbrev 

Hver fredag sender vi ut vårt nyhetsbrev


Flere nyheter om dette emnet

Hjelp oss å spre evangeliet i Norge!

Med din hjelp kan vi nå enda flere i Norge med evangeliet. Moder Angelica sa at vi skal prøve på det umulige, så Gud kan gjøre det mulig. Hver dag når vi tusenvis av mennesker fra Haramsøya, noe som skulle være umulig. Dette kan vi bare gjøre takket være din gave. Støtt EWTN Norge – St. Rita Radio i dag.