Dagbok fra konklavet | Dag 1

Dagbok fra konklavet gir deg daglige øyeblikk og innsikt direkte fra Roma. Vi følger pavevalget tett, med analyser, refleksjoner og stemningen blant kardinalene som nå samles for å velge ny pave i Den katolske kirkes høyborg.

Av sr Anne Bente Hadland, 5. mai 2025

Da er vi på plass i Roma, Pål Johannes og jeg, i pavenes, apostlenes og martyrenes by. Vi skal selvsagt følge prosessen frem mot en ny pave, den 267. i rekken.

I sendingen vår i dag hadde vi besøk av Matthew Bunson, en kjent amerikansk Vatikanjournalist. Han understreket blant annet katolske journalisters ansvar til å informere og få sekulære medier til å forstå hva som foregår, og med 4000 akkrediterte journalister i Roma, har vi en storartet sjanse til å bedrive evangelisering!

I går, søndag, gikk den offisielle sørgetiden ut, og kardinalene feiret messe i sine titulærkirker i Roma. Bunson sa at flere av kardinalene understreket behovet for kontinuitet, men at det er viktig å understreke at vi ikke velger pave Frans’ etterfølger, men Kristi stedfortreder.

I morgen, tirsdag, vil kardinalene flytte inn i Santa Marta, der de skal være isolert fra omverdenen inntil ny pave er valgt.

Onsdag morgen kl. 10.00 feires messen for pavevalget, en messe til Den hellige ånd, og så, om ettermiddagen skrider de inn i det sixtinske kapell hvor valget skal foregå foran Michelangelos fremstilling av dommedag. At det vil komme hvit røyk allerede første kvelden, er høyst usannsynlig, men man vet ingenting foran dette konklavet. Kardinalene kjenner hverandre dårlig, noen har vært veldig mye mer synlige enn andre, og noen spår et lengre pontifikat, mens andre snakker om at konklavet kanskje blir utsatt… De siste konklavene har vært ganske korte, etter fire-fem valgomganger har valget vært avgjort. Men historien kjenner jo til konklaver som har vart i uker og måneder, og en gang i hele tre år, så vi får se. Vi er her og rapporterer som best vi kan!

Roma har som sagt en særstilling i Kirken. Her led på Peter og Paulus martyrdøden, og Peterskirken bak oss her er bygget over Peters gravsted. Peter var den apostel som Jesus ga et særlig mandat: Matt 16,16-21:

Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, – ordene som også står innskrevet i kuppelen i Peterskirken bak oss.

Peter var leder for apostelkollegiet på bakgrunn av de fullmakter Kristus hadde gitt ham:

«hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Den salvede, den levende Guds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Les også:
Kardinalene fra Latin-Amerika: Innflytelsesrik blokk i Kirkens hjerte
Østeuropeiske kardinaler før pavevalg i Vatikanet
Vesteuropeiske kardinaler dominerer før neste pavevalg
Kardinaler i Asia-Stillehavsregionen: En voksende stemme i verdenskirken

Hos Johannes 21,15-19, spør Jesus Peter tre ganger om han elsker ham. Peter blir sørgmodig og sier, du vet jeg elsker deg! Jesus sier vokt mine får, og «følg meg».

Og Peter fulgte Jesus, like inn i døden. Han ble korsfestet i Roma, under keiser Neros forfølgelser mellom år 64 og 67, men ba om å bli korsfestet opp ned fordi han anså seg uverdig til å lide på samme måte som hans Herre og Mester.

Keiser Neros forfølgelser var bare en av mange i de første 300 år i Kirkens historie, men de var spesielt grusomme. De kristnes motstand mot persondyrkelsen av keiseren og de tradisjonelle romerske gudene ga opphav til organiserte kristenforfølgelser.

Dette endret seg med keiser Konstantins konversjon på 300-tallet. Han bygde en stor basilika over St. Peters grav. Graven med alteret som var bygd over den, har siden 300-tallet vært den høyest ærede martyrgraven i Vesten. Konstantins kirke forfalt mer og mer inntil den på 1500-tallet ble erstattet av dagens Peterskirke, hvor kardinalene skal samles onsdag morgen til messe for pavevalget før de senere på dagen toger inn i det sixtinske kapell og begynner valget av ny pave.

Det er altså som apostlenes og martyrenes by at Roma har en særlig plass i kristendommen.

Men martyriet hører ikke fortiden til. Det er stadig aktuelt. Kristenforfølgelsene har bare tiltatt i det 20. og 21. århundre. Det viste også pave Frans da han innlemmet de 21 koptiske martyrene fra 2015 i det romerske martyrologium.

Også blant kardinalene som lever i dag finnes det menn som har lidd under forfølgelse: En av dem er den 96 år gamle albanske kardinalen Ernest Simoni – den hvite martyren som han kalles – kardinal Simoni ble fengslet og torturert i 18 år under kommunistregimet til Enver Hoxha. Han ble utnevnt til kardinal av pave Frans, og står som et symbol for den forfulgte kirken i Albania. Og med den for alle forfulgte kristne.

Kardinal Simoni er ikke til stede i Roma, men det er Kardinal Joseph Zen fra Hong Kong. Han er 93 år, opprinnelig fra Kina og har kjempet for religionsfrihet og forsvart de kristne og de katolske undergrunnskirkene som ennå blir forfulgt der. Han ble selv arrestert i 2022 for å støtte demonstrasjoner i Hong Kong og ble fratatt passet. Han fikk midlertidig tillatelse til å reise til Roma nå i anledning pavens død og konklavet og har talt de troende i Kinas sak under generalkongregasjonene. Per i dag er minst ti katolske biskoper fengslet på ubestemt tid og ofte på ukjent sted

Kina og avtalen om utnevnelse av biskoper, har fått fornyet aktualitet under konklavet. Kardinal Parolin har vært en av arkitektene, og det at kinesiske myndigheter valgte en biskop uten Vatikanets godkjenning, sier alt om hva de mener om avtalen.

Og så har vi kardinalen med det morsomme navnet, Pizzaballa, den latinske patriarken i Jerusalem, som tilbød seg å gå inn som gissel i stedet for barna som ble tatt av Hamas i oktober -23. Da slo det meg: han er villig til å gi sitt liv, han kan bli pave. Nå får vi se. Han står ikke på Edward Pentins oversikt over mulige kandidater som vi publiserte i morges.

Men det kan jo i prinsippet bli hvem som helst. Alle katolske menn, som kan vies til biskop, kan også velges til pave. Så utvalget er stort!