Biskop Munilla advarer: To fallgruver ved synodalitet

Biskop José Ignacio Munilla i Spania advarer mot to feilgrep i forståelsen av synodalitet; å glemme Kirkens apostolisitet, eller å forkaste den «skatten» synodaliteten rommer. I et radioprogram tilbakeviser han også flere teologiske påstander fra marianistpater Eduardo Arens.

Av Nicolás de Cárdenas, 28. januar 2026

Biskopen av Orihuela-Alicante i Spania, José Ignacio Munilla, advarte mot to fallgruver som de troende kan møte når de forholder seg til synodalitet; å glemme apostolisiteten eller å avvise den skatten synodaliteten rommer.

The Catholic Encyclopedia definerer apostolisitet som «kjennetegnet som gjør at Kirken i dag gjenkjennes som identisk med den Kirke Jesus Kristus grunnla på apostlene».

Under det spanskspråklige programmet «Sixth Continent», som biskopen leder på Radio María i Spania, sa Munilla at «noen ganger blir det sagt mange tåpelige ting i synodalitetens navn», fordi synodalitet gjøres «synonymt med å glemme Kirkens apostolisitet, med en slags horisontal tolkning, som om Kirken var en fagforeningsforsamling».

Denne holdningen skader mange av de troende, i den grad at «noen katolikker til og med faller i fellen ved å reagere mot synodalitet og avvise synodalitetens skatt.»

Biskopen la til at synodalitetens verdi ligger i «å lære å gå sammen, i å ta imot Åndens gaver for å danne symfonien i Kristi mystiske legeme».

Munilla beklaget likevel at «dessverre tjener noen såkalte synodale forsamlinger til å gjenopplive gamle feil i kirkelig sammenheng», som om det var «en metastase» av slike teologiske tilnærminger, «en blanding av liberalisme og marxisme» – som han minnet om «ble grunnleggende tilbakevist av Den katolske kirkes katekisme».

Den spanske biskopen kom med disse bemerkningene etter ønske fra lyttere som hadde gjort ham oppmerksom på et foredrag av marianistpater Eduardo Arens, med tysk bakgrunn, men oppvokst i Peru.

Arens ble utdannet ved Champagnat-skolen til Selskapet av Maria (marianistene), som han sluttet seg til i 1961. I flere år var han involvert i en konflikt med Limas nåværende erkebiskop emeritus, kardinal Juan Luis Cipriani, som i 2009 trakk tilbake Arens’ kanoniske undervisningsoppdrag ved Det teologiske instituttet i Lima.

Tilbakevisning av Arens’ tese

Ifølge Munilla satte Arens ortodoksi opp mot ortopraksis (rett lære mot rett praksis) i foredraget, og han skrøt av å ha blitt advart av Kongregasjonen for troslæren (nå Dikasteriet for troslæren).

Munilla pekte på at «denne forfatterens feilaktige utgangspunkt» er å hevde at «evangelisering er blitt forvekslet med katekese», og dermed likestille katekese med indoktrinering.

Selv om «det kan finnes et korn av sannhet i enhver påstand», understreket Munilla en grunnleggende feil; å skille evangelisering fra enhver objektiv undervisning. Etter biskopens vurdering er dette en absurd motsetning.

Videre påpekte Munilla at den marianistiske teologen benekter «en eskatologi om livet etter døden» og reduserer Jesu budskap til «å forsøke å humanisere denne verden». Han skal ha gjort narr av himmel og helvete og «benektet realiteten i tilstanden av frelse eller fortapelse», noe som i praksis innebærer å tømme Kristi forkynnelse fullstendig for innhold.

I den forbindelse viste Munilla til at det i evangeliene «finnes 22 steder der Jesus taler om evig frelse eller evig fordømmelse. Og tar vi med lignelsene om den siste dom, er det omtrent 30 eller 32 steder i evangeliene som handler om menneskets frelse eller fortapelse».

Munilla bemerket også at Arens hevder Kristi død kun kan forklares med hans konfrontasjon med datidens etablerte makter, og ikke som et frelsende sonoffer.

Munilla sa at for å tilbakevise denne læremessige feilen er det tilstrekkelig å vise til innstiftelsen av eukaristien, når Jesus sier: «Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere; dette er mitt blod, som blir utgytt til syndenes forlatelse.»

Biskopen kritiserte også Arens for å forstå Kristi offer som uttrykk for «en sadistisk gud som aksepterer sin Sønns blod», mens Kirkens lære peker på at det er «det utvetydige beviset på den kjærlighet Kristus svarer med på Faderens vilje, og på Kristi ønske om å frelse oss».

I radioprogrammet sa Munilla om Arens at «man knapt kan si mer opprørende ting på kortere tid», og han tilbakeviste også andre påstander som gjør narr av at synd krenker Gud, eller at Kristus ikke ønsket å grunnlegge en religion, en Kirke.

Etter dette konstaterte Munilla at «problemet alltid i bunn og grunn er kristologisk»: Det handler om ikke å bekjenne hvem Jesus er, og herfra springer de vranglærer som benekter enten hans guddom eller hans menneskelighet.

«Hvor stor skade kan ikke troen til enkle mennesker ta når man sier så mye tøv!» la Munilla til om Arens’ uttalelser.

Biskopen kritiserte også den protestantiske teologen Rudolf Karl Bultmann, som han omtalte som far til den rasjonalistiske teologien og teologen bak avmytologiseringen.

Munilla anklaget videre Arens for ikke å våge å tale offentlig om anvendelsen av disse prinsippene på Jomfru Maria, noe som, ifølge Munilla, innebærer å benekte hennes jomfruelighet, fordi da går alle alarmklokkene hos tilhørerne, som Arens skal anta har begrenset evne til å forstå alle disse teologiske drøftelsene.

«Den marianske tro blir et nøkkelpunkt for å skjelne hvor vranglærene ligger», sa Munilla, og la til at «for å bestå en test på katolsk ortodoksi er det nok å stille noen få spørsmål om hva vedkommende mener om Jomfru Maria».

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.