Å, at jeg kunne min Jesus prise.
«Å, at jeg kunne min Jesus prise», synger og ber vi sammen med mange av kristenfolket i Norge.
«Den som synger, ber dobbelt», sier salige Augustin og det er både sant og visst.
Det er den sagnomsuste presten og journalisten Lars Oftedal[1] som skriver denne teksten, fritt etter Fredrik Engelke (1872) og teksten fortsetter; som jeg av hjertet dog så gjerne vil, fordi han ville slik nåde vise å byde meg sitt himmerike til!
Måtte vår sang bli vår bønn, måtte vår bønn forvandles til en lovsang til Gud, til Vår Herre. Det er ikke alltid så lett å be, ordene mangler oss – lettere kan det da være å låne ord andre har uttrykt, og la hjertet synge med i det munnen sier.
Opp, alle venner, syng med i sangen til ære, pris for ham som har oss løst! Vi går i trengsel og strid så mang en, men kun en liten stund, å hvilken trøst!
I vårt kristenliv har vi himmelen som vårt endelige reisemål, det er vår havn, det er vårt hjem. På landet noen steder i Norge har det vært vanlig å si at den avdøde har reist hjem, det er et vakkert bilde. Vårt hjem er det vi lengter etter, det er der vi skal finne hvile.
Selvsagt er det vemodig å si farvel til våre kjære, men vi vet at noe bedre venter.
Snart er vi hjemme og står for tronen, hva gjør det da om solen har oss brent? Når hytten faller, så får vi kronen, og all vår trengsel er for alltid endt.
Døden er ikke noe vi som kristne skal frykte eller være redd, vi skal ha visshet om at vi kommer hjem.
Der, hjemme, vil lykken være fullkommen og vi kan hvile i trygghet.
Å, hvilken lykke deg å tilhøre! Takk, takk at også jeg fikk være med! Din gode gjerning du selv fullføre, til jeg står fri og frelst i evighet!
Måtte vi la vår bønn bli sang, måtte vi be med lovsang, da vil hele oss, hele vårt jeg synge med.
I salme 9 synger salmisten
«Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte.
Jeg vil fortelle om alle dine under.
Jeg vil glede og fryde meg i deg.
Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste».
Måtte vi alle slutte oss til lovsangs-koret.
[1] Lars Oftedal var en avholdt og omstridt prest og predikant, sosialreformator, stortingsmann og redaktør. Han huskes som vekkelsesleder og som grunnlegger av Stavanger Aftenblad, men kanskje mest for dramatikken rundt hans avgang fra presteembetet.
Av sr Ragnhild Marie op
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
