Vi er redde for brister, vi blir redde når noe brister – vi vil helst være perfekte, glatte og helt ugjennomtrengelige – men er vi det slipper ikke lyset inn og vi blir innestengt i oss selv - «Incurvatus in se»
«Vokt meg som din øyensten» synger Salmisten i Salme 17, og tilliten til Gud er total og alt omfattende, det finnes ikke her noe «dersom, hvis…», bare tillit: Gud, jeg roper til deg, du som svarer.