Britisk parlament avgjør kontroversiell lov om assistert selvmord
Storbritannias parlament avgjør fredag et kontroversielt lovforslag om assistert selvmord. Utfallet er usikkert, og motstandere advarer om alvorlige konsekvenser for sårbare grupper.
Av Edward Pentin, 20. juni 2025
LONDON — Fredag holder Underhuset en avgjørende avstemning om et kontroversielt lovforslag som åpner for assistert selvmord i England og Wales. Utfallet er usikkert, understreker livsvernforkjempere.
Lovforslaget «Terminally Ill Adults (End of Life) Bill» ble fremmet i fjor av Labour-politikeren Kim Leadbeater, med støtte fra Storbritannias statsminister Keir Starmer. Det ble vedtatt ved andre gangs behandling i november med 330 stemmer for og 275 mot.
Dersom forslaget godkjennes ved fredagens tredje og endelige behandling, går det videre til Overhuset, der det vil bli ytterligere gransket, endret og stemt over.
Siden november har lovforslaget imidlertid gjennomgått omfattende endringer. Flere titalls parlamentsmedlemmer har også endret sitt standpunkt, noe som gjør utfallet mindre forutsigbart. Ifølge ITV News planlegger nå 148 parlamentsmedlemmer å stemme for lovforslaget, 139 imot, mens 22 fortsatt er usikre og 21 vil avstå fra å stemme.
Mer enn 40 parlamentarikere har skiftet mening siden den forrige avstemningen. Flere av dem som tidligere stemte for lovforslaget, gjorde det for å få mer tid til refleksjon, og det er ikke sikkert de vil støtte det igjen denne gangen.
Livsvernorganisasjoner advarer sterkt mot lovforslaget og understreker at det kan føre til dødsfall blant mange sårbare mennesker, bidra til normalisering av selvmord og ytterligere svekke samfunnets moralske fundament.
Organisasjonene beskriver lovforslaget som en «kolossal potensiell samfunnsendring», sammenlignbar med legaliseringen av abort i 1967 og innføringen av likekjønnet «ekteskap» i 2014.
Kardinal Vincent Nichols av Westminster har advart mot lovforslaget, og beskriver det som en «glidende overgang» som risikerer å inkludere stadig flere grupper, slik man har erfart i USA, Canada, Belgia og Nederland. Kardinalen frykter dette vil skape «stor frykt og engstelse» blant svake og sårbare personer, spesielt blant mennesker med funksjonsnedsettelser.
Onsdag uttrykte kardinal Nichols også bekymring for at mange omsorgsboliger og hospicer vil kunne stå overfor «alvorlig usikkerhet» dersom lovforslaget vedtas.
Samtidig har professor David Albert Jones, direktør ved Anscombe Bioethics Centre, publisert en uttalelse der han fastslår at lovforslaget «er farlig utilstrekkelig når det gjelder å beskytte sårbare pasienter».
En rekke andre uttalelser og rapporter, blant annet fra Royal Colleges of Psychiatrists og Pathologists, mer enn tusen leger, British Geriatric Society og en sammenslutning av organisasjoner for spiseforstyrrelser, uttrykker sterk bekymring og beskriver lovforslaget som «svært risikabelt».
Anscombe Bioethics Centre kritiserer videre prosessen bak lovforslaget som «mangelfull», med en ubalansert sammensetning av parlamentsmedlemmer, svekkede juridiske sikkerhetsmekanismer som allerede var problematiske, samt «urovekkende konsekvensanalyser» fra regjeringen, inkludert beregninger av besparelser knyttet til legalisering av assistert selvmord.
Jones understreket 18. juni at lovforslaget ikke har gjennomgått «tilstrekkelig grundig granskning» og at prosessen har vært «forhastet».
«De grunnleggende svakhetene ved lovforslaget er ikke blitt rettet opp, og det endrede lovforslaget er enda farligere enn det opprinnelige», uttalte Jones. «Andre behandling var en avstemning om å fortsette debatten. Tredje behandling må være en avstemning for å forhindre at et farlig lovforslag blir til lov.»
Katolikker i England og Wales har blitt oppfordret til å kontakte sine parlamentsmedlemmer og be dem stemme imot lovforslaget. De oppfordres også til bønn, spesielt rosenkransen. I april organiserte den katolske lekmannsorganisasjonen Voice of the Family et rosenkranskorstog utenfor parlamentet for å bidra til at lovforslaget nedstemmes.
Dersom lovforslaget vedtas fredag, vil det gå videre til Overhuset, kjent for grundige vurderinger av komplekse etiske spørsmål som assistert selvmord, der ytterligere endringer sannsynligvis vil bli foreslått.
Eventuelle endringer i Overhuset må deretter behandles på nytt av Underhuset, noe som kan skape en prosess med gjentatte runder og potensielt forsinke eller stanse lovgivningen, spesielt dersom parlamentets kalender er presset.
