Skip to content

Benedikt XVI om protestantisering av eukaristien i posthum artikkel

I en artikkel fra 2018 som ble publisert etter hans død, hevder pave Benedikt XVI at en protestantisert forståelse av eukaristien og krav om interkommunion ofte henger sammen.

Han kommenterte den rådende situasjonen når det gjelder eukaristisk liv i Den katolske kirke slik: «En prosess som gjør seg sterkt gjeldende er det nesten totale fraværet av botens sakrament.»

Det råder også en oppfatning av kommunion som «et måltid», la han til. «I en slik situasjon, der forståelsen av eukaristien er nærmest protestantisk, kan interkommunion lett virke som en naturlig konsekvens.»

Benedikts artikkel om eukaristien er del av en serie tekster som han skrev etter sin avgang i 2013. Artiklene, brevene og refleksjonene er blitt samlet i en bok som har fått tittelen «Hva er kristendom»? Denne ble publisert på italiensk i januar 2023. Ifølge vatikanjournalisten Sandro Magister, ønsket han at tekstene skulle publiseres etter hans død.

Det italienske tidsskriftet L’Espresso publiserte et utdrag av den 17 sider lange teksten med tittelen «kommunionens betydning», som ble skrevet i 2018, da Kirken i Tyskland diskuterte interkommunion og spørsmålet om hvorvidt protestantiske ektefeller av katolikker kunne motta kommunion i messen.

I artikkelen gjør Benedikt XVI et tilbakeblikk på andre tidspunkt i Tysklands historie der spørsmålet om interkommunion ble reist. Han hevder at dagens rop om interkommunion i større grad enn tidligere er basert på ytre krefter heller enn på ønsket om enhet i Kristus.

Særlig i krigsårene oppsto det en splittelse i den evangeliske leiren mellom Det tredje riket og de såkalte «Deutche Christen» på den ene siden og den «bekennende Kirche» på den andre siden, forklarer han.

Denne splittelsen førte til en ny samhørighet mellom evangelisk kristne og Den katolske kirke. Et resultat av dette var et ønske fra enkelte hold om felles kommunion mellom ulike konfesjoner, fordi man ønsket enhet i Kristus. I dagens situasjon er ønsket i større grad bestemt av politiske motiver, og ikke av en indre søken etter Herren, hevder han.

Han reflekterer videre over noe som skjedde umiddelbart etter gjenforeningen av Tyskland. Det å drikke av samme kalk ble brukt som et politisk middel «for å synliggjøre enheten mellom alle tyskere.» «Når jeg tenker tilbake på dette, kjenner jeg på nytt hvor trosfremmedgjørende dette virket. Og når de tyske forbundspresidentene gjentatte ganger har tatt til orde for felles kommunion mellom konfesjonene, mener jeg å se hvordan kravet om felles brød og kalk kan tjene andre formål.»

Benedikt XVI observerte også en økende støtte for oppfatningen, særlig fra protestantisk hold, av Det siste måltid som en naturlig fortsettelse av Jesu mange måltider med syndere som vi hører om i Det nye testamentet. Man argumenterte med at Det siste måltid, der Jesus innstiftet eukaristien, bare kan forståes i et slikt perspektiv. «Men slik er det ikke», sier han. Å motta Jesu legeme og blod har ingen direkte sammenheng med måltidene Han hadde med syndere. Han fortsetter: «Jesus feiret Påskemåltidet med familien sin, det vil si med apostlene, som var blitt Hans nye familie. Slik føyde Han seg inn i det som var foreskrevet for pilegrimer som dro til Jerusalem. De kunne slutte seg sammen i felleskap som ble kalt ‘chaburot’. De kristne fortsatte denne jødiske tradisjonen. Slik ble de Kristi familie som han dannet for pilegrimene som går med Ham på Evangeliets vei gjennom historien.»

«Slik var feiringen av eukaristien i den tidlige Kirken fra begynnelse av knyttet til et fellesskap av troende der det var klare betingelser for deltakelse», forklarer han.

Benedikt kommenterer også forskjellen i språkbruk mellom protestanter og katolikker. «I kirkesamfunnene som oppsto etter reformasjonen kalles Det hellige sakrament for ‘måltid’», sier han. «I Den katolske kirke kalles feiringen av Jesu legeme og blods sakrament ‘Eukaristi’. Dette er ikke en tilfeldig lingvistisk distinksjon. I denne forskjellen mellom konfesjoner skjuler det seg en grunnleggende forskjell som har å gjøre med forståelsen av selve sakramentet.»

Hannah Brockhaus, Catholic News Agency
Oversatt av Eli Åm

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne