Barna skal lede dem – med Rosenkransen

Barna leder Rosenkransen med kraft og tro, og beveger tusenvis i Nigeria, Irland og verden over. Deres enkle bønner vitner om håp, renhet og åndelig lederskap – og viser at fremtidens kirke allerede er i levende utvikling.

Av Joseph Pronechen, 26. mai 2025

«Jeg vet at Vår Frue smilte til oss fordi vi delte troen vår og hjalp med å føre så mange sjeler til henne.»

Jesus sa: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem» (Luk 18,16).

Barn spiller en viktig rolle i å fremme Rosenkransen, både i Nigeria, Irland og andre steder i verden.

I Shendam i Nigeria var det et fantastisk syn ved pilegrimssenteret Vår Frue av den Evige Hjelp i landsbyen Kwanoeng under bispedømmets pilegrimsvandring 11. april. Mer enn 150 barn fra tre rosenkransgrupper for barn ledet 4500 deltakere i bønn under vandringen, som var en del av bispedømmets feiring av jubelåret for håp.

Barna kom fra rosenkransgrupper ved Sacred Heart-katedralen i Shendam, St. Johannes Bosco menighet i Namu og St. Augustin menighet i Zomo.

– Pilegrimserfaringen i Kwanoeng var helt spesiell. Vi gledet oss over å se våre fremtidige trosledere – barna i rosenkransgruppene – lede oss i bønn, fortalte pater Paul Miapkwap, en av arrangørene, til Register. – Barna ble oppmuntret til å be for seg selv og for andre. De fikk oppleve trosfellesskapet idet hele bispedømmet samlet seg til bønn, og dette ga dem en unik mulighet til å vokse åndelig.

Det var særlig oppbyggelig for presten å se hvordan barna engasjerte seg, spesielt siden de måtte dra allerede klokken seks om morgenen og gjennomføre en tre timers kjøretur til pilegrimssenteret.

– Noe av det som overrasket meg mest, var at barna var aktive og deltok i hele programmet fra start til slutt, forklarte pater Paul. – Før pilegrimsreisen fortalte jeg noen av barna at de ikke kunne delta fordi de var for små; noen av dem var bare åtte og ni år gamle. De ble svært lei seg og insisterte på at de måtte få være med på pilegrimsvandringen. Etterpå kom en av jentene bort til meg og sa: «Pater Paul, jeg er veldig glad i dag.» Da pilegrimsvandringen var ferdig, spurte en av guttene meg: «Pater Paul, når kan vi komme tilbake igjen?»

Ni år gamle Nenkimwa Richard fortalte pater Paul Miapkwap: «Jeg er glad for å se andre rosenkransgrupper for barn fra andre menigheter under pilegrimsvandringen, og at vi kunne be sammen.»

Henzem Yilmiap, 10 år, la til: «Da jeg skulle fram for å lede rosenkransen og så alle menneskene, var jeg først redd, men etterpå ble jeg så glad for at jeg fikk lede en så stor folkemengde i bønn. Denne dagen vil jeg aldri glemme.»

Naanep Dawam, også 10 år gammel, sa: «Jeg er glad for å få be sammen med biskopen, prestene, søstrene og hele Guds folk.»

Ved pilegrimssenteret ledet biskop Philip Davou Dung de flere tusen menneskene i en lang, meditativ vandring rundt fjellet. Rett bak ham fulgte barna fra rosenkransgruppene, som ledet forsamlingen i rosenkransbønn.

Selv ikke temperaturer på opptil 39 varmegrader hindret barna og de andre pilegrimene i å feire dette jubileumsåret.

Blythe Kaufman, grunnleggeren av Children’s Rosary i Connecticut, og som leder den internasjonale veksten av bevegelsen, sier at bønn gjør alt mulig.

– Svaret ser ut til å ligge i den bønnestøtten barna finner gjennom Children’s Rosary, sa hun til Register. – Når barna får denne muligheten, vokser deres kjærlighet til Vår Herre og Vår Velsignede Mor. De er heller ikke redde for å dele sin tro med andre. Den enkle handlingen å lede sine jevnaldrende i bønn gir et solid grunnlag for troens lederskap både nå og i fremtiden.

Europeisk lederskap 
I en lignende begivenhet, som gjenspeiler Jesaja 11,6 – «… og et lite barn skal lede dem» – ledet medlemmer av Children’s Rosary i Derry, Irland, en folkemengde på over 4000 mennesker i rosenkransbønn under den eukaristiske prosesjonen på festen for St. Brigid av Irland i februar.

– Dette var uten tvil et høydepunkt og et av mine stolteste øyeblikk å se våre vakre barn be rosenkransen offentlig under en så viktig prosesjon som ble fulgt over hele verden, sa Marcella Murray, leder av Children’s Rosary i Carnhill i bispedømmet Derry, til Register. – Deres uskyld og renhet var en glede å høre og vidunderlig å se. Vi var alle svært stolte av dem, og jeg er sikker på at hele himmelen delte denne stoltheten.

Helen Budd, leder for Children’s Rosary i Castledawson og Magherafelt, reflekterte også over den eukaristiske prosesjonen i Derry:

– Som forelder som forsøker å oppdra fremtidige helgener, opplevde jeg at det å se barna våre be rosenkransen offentlig nettopp ga oss det hjertene våre lengter etter i disse tider – nemlig håp; håp og vitnesbyrd om Vår Frues kjærlighet til Irland. Når vi ser barn be, ser vi sannhet og skjønnhet; vi ser Gud og et glimt av himmelen. Renheten finnes i hvert barns stemme. Gud må bli beveget av deres enkle og rene hjerter. La oss med tillit fortsette å gi hvert barn gaven å kjenne sin himmelske Mor. Vår Frue, Irlands Dronning, be for oss.

Deretter, på kvelden før festen for St. Patrick, ledet medlemmer av Children’s Rosary 1000 personer i bønn under den eukaristiske prosesjonen i Athlone.

Fremover vil medlemmer av Children’s Rosary igjen lede rosenkransen under det årlige All Ireland Rosary Rally den 7. juni ved det eukaristiske og marianske valfartsstedet Knock i County Mayo, hvor mer enn 10 000 deltakere er forventet.

Disse barna kommer fra mer enn 40 Children’s Rosary-grupper i Irland, og nesten alle bispedømmer i landet har slike bønnegrupper.

Under fjorårets rosenkranssamling i Knock ledet fem ulike Children’s Rosary-grupper rosenkransbønnen for omtrent 5000 mennesker. De ba fra podiet i basilikaens korområde mens prestene ledet folkemengden i prosesjon rundt det kjente marianske valfartsstedet.

Også barna selv ble sterkt beveget av å be rosenkransen ved disse anledningene. Ti år gamle Sadhbh fortalte:

– Jeg takker Children’s Rosary-gruppen for dybden i min tro og kjærlighet til Jesus og Vår Velsignede Mor. Å be rosenkransen sammen med andre barn foran tusenvis av mennesker under den eukaristiske prosesjonen i Derry var en fantastisk opplevelse. Jeg hadde aldri våget å gjøre det uten Children’s Rosary-gruppen.

Fionn, 12 år, delte at han vanligvis ikke ville ønske å stå foran en stor folkemengde:

– Men å be rosenkransen er annerledes. Jeg følte ingen frykt i det hele tatt. Gjennom dette innså jeg virkelig kraften i dette vitnesbyrdet om vår tro til andre mennesker.

Bartholomew Mallett, en av arrangørene bak prosesjonene i både Derry og Athlone, ble også berørt:

– Det var en skjønn opplevelse å se og høre disse uskyldige stemmene rope opp til himmelen. Dette vil bringe enda flere nådegaver og velsignelser, siden sjelene deres er plettfrie i Faderens øyne, som St. Faustina fortalte oss.

– Det var så vakkert å høre barna fra Children’s Rosary, la han til, og spådde at «disse barna vil ikke bare bidra til sine foreldres omvendelse, men også bli fremtidens helgener og geistlige som vil evangelisere verden».

Barn inspirerer andre 
Catherine McGowan, leder av Children’s Rosary-gruppen ved Knock-helligdommen, delte begeistret fruktene av rosenkransbønnen:

– I de siste månedene har barna mottatt mange flere invitasjoner til å ta lederroller i liturgien, rosenkransen og andre katolske arrangementer. Dette har vært spesielt tydelig etter at barna flere ganger har ledet rosenkransbønnen i Knock, både under All Ireland Rosary Rally og i våre vanlige Children’s Rosary-møter. Flere foreldre har kommentert hvor mange invitasjoner barna deres har fått til lederroller de siste ukene, inkludert messer for den guddommelige miskunn og andre arrangementer. Dette har fått et stort gjennomslag. Jeg ser dette som en av mange frukter fra Children’s Rosary-apostolatet i Irland.

Det samme skjer i Nigeria. Etter pilegrimsvandringen i Shendam har mange prester uttrykt interesse for å etablere Children’s Rosary-grupper i sine egne menigheter, ifølge pater Miapkwap:

– I månedene som kommer håper vi å ha mange sentre i våre menigheter og skoler. Denne pilegrimsvandringen har virkelig tent en begeistring for Children’s Rosary.

I forbindelse med lignende samlinger i Tyskland og Skottland sa Kaufman:

– Lederskapet vi ser hos barna avhenger ikke av landet de vokser opp i; fellesnevneren ser ut til å være støtten barna får i sine bønneliv. Children’s Rosary gir barna et sted å be sammen med andre barn. Slik formes ledere for Kirkens neste generasjon.

Tilbake i Irland opplever ni år gamle Fódla også stor oppmuntring:

– Jeg følte meg så glad da jeg ba rosenkransen foran så mange mennesker i Derry. Å se alle menneskene samlet med oss i bønn var en stor glede, og jeg vet at Vår Frue smilte ned til oss fordi vi delte troen vår og hjalp med å føre så mange sjeler til henne.

MER INFORMASJON
www.ChildrensRosary.org