Historien om Kardinal Ján Korec – biskopen i kjeledress er et av de sterkeste trosvitnesbyrdene fra Kirken under kommunismen i Øst-Europa. Som 27-åring ble han i hemmelighet viet til biskop, levde i undergrunnskirken, arbeidet som fabrikkarbeider og tilbrakte år i fengsel – men fortsatte utrettelig å tjene Kirken.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert

En gang verdens yngste biskop – viet i hemmelighet under kommunismen – og siden den lengst levende, kardinal Jan Korec (1924-2015), fra det tidligere Tsjekkoslovakia, huskes for sitt heroiske trosvitnesbyrd. 

Han var født i enkle kår. 15 år gammel trådte han inn hos jesuittene hvor han ble presteviet i skjul i 1950. Deretter fortsatte han å utføre pastoralt arbeid i skjul på grunn av religionsforfølgelsene, hvor myndighetene stengte seminarene og andre kirkelige institusjoner og fengslet biskopene.

I tilfelle alle biskopene skulle bli drept eller fengslet måtte Kirken sørge for sitt lederskap, og Den hellige stol bestemte at løsningen var å konsekrere undergrunnsbiskoper. Korec var en av dem som ble valgt ut. Omstendighetene gjorde at han ikke fikk noen formell bispeutnevnelse fra Roma, men han ble konsekrert i hemmelighet den 24. august 1951 i Bratislava av Pavel Maria Hnilica SJ (1921–2006), som også var en hemmelig biskop og som flyktet utenlands senere samme år. Det var ingen medkonsekratorer, og det fortelles at Hnilica hadde latt som han var syk for å få adgang til sykehuset hvor Korec da var innlagt. Korecs bispemotto er Ut Omnes Unum Sint («At alle må være ett»).

Med sine 27 år var Korec den yngste biskop i verden og hadde fått spesialdispensasjon fra pave Pius XII (1939-58). Mens han i hemmelighet utførte sine biskoppelige funksjoner, arbeidet han noen år som hjelpearbeider i en kjemisk fabrikk. Han ble arrestert i 1959, og i 1960 ble han dømt til tolv års fengsel for «forræderi mot nasjonen». Mens han var i fengsel, tok Korec seg av den åndelige velferden til sine medfanger. Det var minst 250 prester som var fengslet der, i tillegg til flere biskoper

P. Per Einar Oddens grundige gjennomgang sier mye om de prøvelser han måtte gjennomgå og alle de ulike jobbene han fungerte i. Ikke uten grunn gikk han under kallenavnet «biskopen i overall». Der står det bl.a.: «Mens han arbeidet som gatefeier og lagerarbeider fortsatte han også sitt aktive liv som en leder av undergrunnskirken. Allerede fra 1970 hadde han sammen med noen venner organisert møter for ungdom, studenter, lærere, leger, vitenskapsmenn og familier, og disse ble grunnlaget for et systematisk og svært fruktbart legapostolat. Han ledet åndelige retretter for studenter og veiledet unge mennesker, seminarister og prester. Han veiledet også flere unge menn på deres vei til prestevielsen.»

Han ordinerte også prester i hemmelighet. Disse prestene som fungerte i undergrunnskirken, var vitale i å holde Kirken levende under kommunismen. 

Han ble løslatt og rehabilitert etter et generelt amnesti under den såkalte Praha-våren i 1968. I juni 1969 ble biskop Korec fullstendig juridisk rehabilitert. Da hans helse forbedret seg, fikk han lov til å dra til Roma for å motta sine biskoppelige insignier av pave Paul VI (1963-78). Den 9. juli 1969 ble han mottatt i privataudiens av paven. Paven ga ham en bispering og et pektoralkors samt en bispestav og to mitraer, som paven hadde brukt som erkebiskop av Milano.

Da var han ikke lenger hemmelig biskop, men han fikk ikke lov å fungere som det. Han var da sykehuskapellan på barnesykehuset i Bratislava, og var samtidig under konstant overvåkning av sikkerhetspolitiet. I 1973 ble han igjen fratatt rettighetene til å fungere som prest, rehabiliteringen av ham ble hevet i 1974, og han måtte sone de resterende fire år av dommen.

I november 1989 kollapset kommunistregimet i Tsjekkoslovakia gjennom den såkalte Fløyelsrevolusjonen, og Korec kunne igjen virke i frihet. I 1990 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Nitra – det eldste bispedømmet i den slaviske verden – og gjorde ham til kardinal i 1991. I 1998 ble han invitert til å lede de åndelige øvelsene for den romerske kurie, den gang som nå en stor ære.

Korec reflekterte over dette og sa: «Etter 50 år i katakombene, etter år med sivilt liv som arbeider i fabrikker og fengsler, er jeg ikke i stand til å presentere verken store visjoner om verden eller teologisk utdypede refleksjoner. Jeg kan bare gjøre det jeg har strevet etter å gjøre siden 1951, gjennom 48 år som biskop … å presentere noen sannheter, mysterier, situasjoner, ideer – å være et enkelt vitne om tro og hengivenhet til Den som har valgt oss, som samler oss i den store familien som er hans kirke.»

Langt senere og etter hans død, den 22. januar 2024, mottok pave Frans journalister akkreditert til Den hellige stol, og da paven ble informert om at det var 100-årsdagen for Korecs fødsel, lyste ansiktet hans opp og han nikket anerkjennende.

Begge var jesuitter. Faktisk siterte pave Frans Korec under sin apostoliske reise til Slovakia i 2021: «Jeg blir alltid berørt av en hendelse i Korecs historie. Han var en jesuittkardinal, forfulgt av regimet, fengslet og dømt til tvangsarbeid til han ble syk. Da han kom til Roma for jubileet i år 2000, gikk han til katakombene og tente et lys for sine forfølgere og ba om nåde for dem. Dette er evangeliet! Det vokser i livet og i historien gjennom ydmyk og tålmodig kjærlighet.»

Kardinal Korec var høyt verdsatt og anerkjent, men det er ikke satt i gang noen saligkåringsprosess for ham.

KOREC Ján Chryzostom, S.J. (1924–2015)
‘Bishop in overalls’: Cardinal Ján Korec’s witness remembered 10 years after his death