Av Francesca Pollio Fenton, 9. april 2026
Nå som Artemis II-oppdraget begynner sin hjemreise fra det ytre rom – og nå er over halvveis i sin historiske reise – markerer oppdraget et nytt kapittel i menneskets utforskning av verdensrommet.
Den bemannede NASA-ferden har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Ikke bare de tekniske ambisjonene, men også de menneskelige øyeblikkene har gjort inntrykk. En rørende påskehilsen sendt tilbake til jorden og en hyllest til den avdøde hustruen til et av mannskapsmedlemmene ble en påminnelse om at håp, fornyelse og tro fortsatt gir gjenklang også i rommets stillhet. Den 4.
april spurte en reporter fra CBS News oppdragspilot Victor Glover om han hadde en hilsen før påsken. Astronauten, som tok med seg Bibelen ut i rommet, delte en personlig refleksjon over skaperverkets skjønnhet.
– Når vi er så langt fra jorden og ser tilbake på skaperverkets skjønnhet, er noe av det viktigste for meg personlig her oppe at jeg virkelig kan se jorden som én helhet, sa Glover. – Og når jeg leser Bibelen og ser alt det fantastiske som er gjort for oss … da ser du dette utrolige stedet, dette romskipet.
– Dere snakker med oss fordi vi er i et romskip langt borte fra jorden. Men dere er på et romskip som heter jorden, skapt for å gi oss et sted å leve i universet, i kosmos. Kanskje avstanden mellom oss får dere til å tenke at det vi gjør er spesielt, men vi er like langt borte fra dere. Og det jeg prøver å fortelle dere — tro meg — er at dere er spesielle.
Om jorden sa han videre:
– Midt i all denne tomheten — i dette enorme intet som vi kaller universet — har dere denne oasen, dette vakre stedet hvor vi får leve sammen.
– Når vi går inn i påskedagen og tenker på kulturer over hele verden — enten man feirer den eller ikke, enten man tror på Gud eller ikke — er dette en anledning til å huske hvor vi er, hvem vi er, at vi tilhører den samme menneskeheten, og at vi må komme oss gjennom dette sammen.
Den 6. april minnet Glover også dem på jorden om det største budet Kristus ga oss; å elske Gud av hele vårt vesen og vår neste som oss selv. Like før mannskapet mistet kontakten med jorden idet romfartøyet forsvant bak månen, sa han:
– Når vi nærmer oss punktet der vi er nærmest månen og lengst fra jorden, og vi fortsetter å avdekke kosmos’ mysterier, vil jeg minne dere om et av de viktigste mysteriene på jorden, og det er kjærligheten.
– Da Kristus fikk spørsmålet om hva som var det største budet, svarte han at vi skal elske Gud av hele vårt vesen, la han til. – Og som den store læreren han er, sa han også at det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
Glover har vært åpen om sin kristne tro. Før oppskytingen av Artemis II sa han at Jesus er svaret på verdens problemer: – Vi trenger Jesus — enten vi er her på jorden eller i bane rundt månen.
I et annet sterkt øyeblikk foreslo oppdragsspesialist Jeremy Hansen navn på to navnløse kratere på månens overflate. Det ene ville han kalle «Integrity», til ære for navnet på romfartøyet deres, og det andre «Carroll», til minne om Artemis-kommandør Reid Wisemans avdøde hustru.
Han sa at forslaget om å kalle et krater «Carroll» var særlig meningsfullt for denne besetningen.
– For noen år siden begynte vi på denne reisen som en tett sammensveiset astronautfamilie, og vi mistet en av våre kjære, fortalte han.
Hansen forklarte at den lyse flekken på månen kan sees fra jorden på bestemte punkter i månens bane. – Det er en lys flekk på månen, og vi vil gjerne kalle den Carroll, sa han med gråten i halsen.
Carroll Taylor Wiseman døde av kreft i 2020, 46 år gammel.
Artemis-mannskapet er ventet tilbake til jorden med landing i Stillehavet 10. april.
Relaterte interne saker fra ewtn.no:
