EWTN Norge forklarer: Alt du trenger å vite om relikvier

Fra apostelen Tomas’ finger og apostelen Judas’ arm til den hellige Januarius’ mirakuløse blod og likkledet i Torino – Den katolske kirke er hjem for en mengde relikvier. For utenforstående kan æringen virke fremmed, men praksisen har røtter både i Den hellige skrift og Kirkens eldgamle tradisjon. Her svarer vi på ti av de mest stilte spørsmålene.

Av Francesca Pollio Fenton, 7. september 2025

1) Hva er en relikvie?
En relikvie er en fysisk gjenstand som har direkte tilknytning til en helgen eller til Jesus Kristus. Ordet «relikvie» kommer av latin relinquere, som betyr «å etterlate».

2) Hvilke klasser av relikvier finnes?
Relikvier deles tradisjonelt inn i tre klasser: første-, andre- og tredjeklasse.
• Førsteklasses relikvier er helgeners legeme eller deler av legemet, f.eks. ben eller kjøtt. Eksempler er den hellige Thomas Aquinas’ hodeskalle eller et ben av den hellige Judas Taddeus. Fragmenter av korset Jesus ble korsfestet på regnes også som førsteklasses relikvier.
• Andreklasses relikvier er gjenstander en helgen har eid eller brukt, f.eks. en skjorte eller en bok, eller fragmenter av slike gjenstander.
• Tredjeklasses relikvier er gjenstander en helgen har berørt, eller som er kommet i berøring med en første- eller andreklasses relikvie. Berører du f.eks. din egen rosenkrans med den hellige Bernadette Soubirous’ ben (førsteklasse), blir rosenkransen en tredjeklasses relikvie.

Et dekret fra 2017 skiller dessuten mellom «betydelige» og «ikke-betydelige» relikvier. Betydelige relikvier er «legemet til salige og hellige eller betydelige deler av deres legemer, eller hele asken etter kremasjon». Disse skal oppbevares i forseglede urner på steder som sikrer både sikkerhet og ærbødighet. «Små fragmenter av legemet til salige og hellige, samt gjenstander som har vært i direkte kontakt med dem», regnes som ikke-betydelige relikvier. Også disse oppbevares i forseglede kapsler og «vises ærbødighet. Enhver form for overtro og ulovlig handel må unngås».

3) Hvordan blir relikvier autentisert?
Autentisering av første- eller andreklasses relikvier begynner med en attest fra en biskop eller kardinal. Ofte tilhører relikvien det bispedømmet helgenen var knyttet til. Særlig for førsteklasses relikvier må gjenstanden dessuten vitenskapelig påvises å være menneskelige levninger, blant annet for å hindre at falske relikvier blir gjenstand for æring. Det finnes ingen formell prosess for å anerkjenne tredjeklasses relikvier.

4) Hvorfor ærer katolikker relikvier?
Relikvier æreres for å hedre helgeners liv og tro. Vi kalles til selv å bli hellige og til å etterligne helgenenes eksempel. Den hellige Hieronymus uttrykte det slik: «Vi tilber ikke relikvier … men vi ærer martyrenes relikvier for desto bedre å kunne tilbe Ham som de er martyrer for.» (Ad Riparium, I, PL 22, 907).

5) Har æring av relikvier støtte i Bibelen?
Ja. I 2 Kong 13,20–21 blir en død mann lagt inntil profeten Elisas ben og får livet tilbake. I Matt 9,20–22 helbredes kvinnen med blødninger ved å berøre dusken på Jesu kappe. I Apg 19,11–12 ble syke helbredet og onde ånder drevet ut når tørklær som hadde berørt apostelen Paulus, ble lagt på dem.

6) Kan relikvier utføre mirakler?
Kirken lærer at relikvien ikke forårsaker miraklet; det gjør Gud alene. Relikvien kan være redskapet Gud virker gjennom, men Gud er alltid årsaken til helbredelsen. At Gud velger å bruke relikvier, peker oss mot helgenene som «forbilder og forbedere» (Den katolske kirkes katekisme, 828).

7) Er det tillatt å eie en relikvie?
Ideelt sett oppbevares relikvier i kirker eller helligdommer, tilgjengelig for offentlig æring. Kirken forbyr likevel ikke at legfolk eier relikvier, og de kan også oppbevares i hjem. Kirken utsteder imidlertid ikke lenger relikvier til enkeltpersoner – heller ikke til prester. Utstedelse skjer kun til kirker, helligdommer og oratorier.

8) Kan jeg kjøpe eller selge relikvier?
Ifølge kirkeretten er salg av første- og andreklasses relikvier strengt forbudt. Relikvier kan kun gis bort av sine eiere. Svært betydelige relikvier – som f.eks. et hjerte eller en arm – kan ikke gis bort uten tillatelse fra Vatikanet.

9) Hvor kan jeg se eller ære relikvier?
Relikvier finnes i kirker og helligdommer over hele verden. Basilica of the Sacred Heart i Notre Dame, Indiana (USA), huser anslagsvis 1 200 relikvier. I Venezia oppbevarer Markuskirken relikviene etter evangelisten Markus. I Roma kan katolikker ære relikvier av Det sanne kors i basilikaen Det hellige kors i Jerusalem (Santa Croce in Gerusalemme). Relikvier reiser også på turné til kirker verden over, slik at de troende kan få anledning til å ære dem.

10) Finnes det relikvier av Jesus eller Maria?
Det finnes ingen førsteklasses relikvier av Den hellige Jomfru Maria, fordi Kirken lærer at hun ble tatt opp til himmelen med legeme og sjel. Et kjent andreklasses relikvium som tilskrives Maria, er hennes slør i katedralen i Chartres (Frankrike).
Tilsvarende for Jesus: Ingen legemlige relikvier, siden Kristus sto opp fra de døde og fór opp til himmelen. Det finnes likevel fragmenter av Det sanne kors, et fragment av den hellige krybben, samt fragmenter av svart og hvit stein som sies å stamme fra søylen der Han ble hudstrøket.

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency (CNA), en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.