I 2019 (kirkeår A) holdt p. Reidar Voith en serie preker knyttet til advent. Vi vil hver uke i advent publisere en av prekene, som en forberedelse mot julehøytiden.
Kjære menighet.
Hvor vakker er ikke Jesajas profeti: Den gamle profeten ser Davisd spire vokse frem og Herrens tempel stå høyt og gunnfestet, og folkene forstår av seg selv at der, der finner man alt som er sant, som er vakkert, som er edelt, som er verd å strebe etter – og de begir seg alle i vei for å ta del.
Vi erfarer alle at vi lever i forvirringens tid: Vi bombarderes daglig av så mange nyheter, løgner og halvsannheter at vi blir overmettet; kunnskap blir ikke lenger verdsatt, og det syntes som om verden har mistet kompasset, ingen vet lenger hva som er rett, galt, verd å strebe etter eller bare forgjengelig tidtrøyte.
Nettopp i denne tid, i dag leses den gamle profetien igjen: «I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme.», og den leses for oss, til oss: Gud har ikke forlatt sitt folk; vi blir ikke etterlatt i en verden hvor kaoskreftene rår, nei han husker på oss, han kommer til oss. Advent, Herrens komme er like relevant og like virkelig i dag som til alle tider.
Adventstiden er håpets tid. Vi forbereder oss til festen for Jesu fødsel. I Jesu komme til jorden trer Gud inn i vår historie. Han trer inn i vårt rom, inn i vår svakhet og begrensethet.
Denne verden minner oss ofte på at vi ”bare er mennesker”, at lidelse og svakhet er en del av vår virkelighet. Likevel trenger vi ikke frykte, for vi har en Gud som kommer oss imøte.
Det som imidlertid er viktig er at vi også forbereder oss på å møte Ham. En kjent side av vår svakhet er de ”sperrer” som hindrer vår tilgang til Gud. Nettopp derfor er det at Paulus i dagens andre lesning minner oss om at det er på tide å stå opp, riste søvnen av og at vi må gjøre alt vi kan for å leve et liv slik det sømmer seg for dem som er kalt.
Alvoret minner evangeliet oss om: Advent handler til syvende og sist om vår egen frelse, vårt evige liv.
Kjære menighet. Nå i adventstiden kaller Gud oss til å lytte til ham på en særlig måte. Evangeliet minner oss om det alvor som ligger i dette: Ingen som ikke vil blir tvunget til å møte Gud. Han respekterer vårt frie valg.
Men også selv om vi ikke frasier oss frelsen er dette alvorlig tale: Vil vi vokse i Kristus, ønsker vi den rikdom som han kan gi, ja da må vi også bestrebe oss på å ta imot Ham. Og Hvordan? Jo ved å åpne vår hjertedør, ved å lytte til Hans ord.
EWTN Norge er lytterfinansiert, uten din støtte kan vi ikke gjøre vårt arbeid. Hjelp oss å nå flere, støtt vårt arbeid på Vipps 650212.
