Skip to content

Advent | 4.søndag | p. Reidar

I 2019 (kirkeår A) holdt p. Reidar Voith en serie preker knyttet til advent. Vi vil hver uke i advent publisere en av prekene, som en forberedelse mot julehøytiden.

Kjære menighet,

Fra de tidligste tider har kirken, igjennom liturgien og forkynnelsen holdt fast ved at Gud skjenker oss sin frelse igjennom sin enbårne sønn som ble menneske. Så også i dag, på en helt særlig måte:

I evangelielesningen i dag hører vi «Det andre juleevangeliet», det efter Matteus. Det er kortere, og slettes ikke så malerisk som det vi hører på Julaftens kveld, det efter Lukas.

De tre tidligere søndagene i Advent har vi hørt om Dommens dag og Johannes døperen, og i dag hører vi om Jesus fødsel. Man kan nesten spørre seg om hva som er den tematiske sammenhengen, for det er ikke helt åpenbart:

Sammenhengen er denne: Vi har mange ganger hørt at advent er en forberedende tid til julen, og det er sant og riktig, men det er ikke hele sannheten: Vel forbereder vi oss til julefesten, som er feiringen av Jesu fødsel, den gang da. Men vi kristne er ikke nostalgikere; vi skuer ikke kun tilbake til det som var, vi ser derimot fremover – mot frelsen, mot Jesu annet komme – det som så ofte dessverre kalles dommedag!

Advent er med andre ord en tid for å forberede seg til å feire Jesu første komme som en konkret hendelse i menneskehetens historien, men også en tid for å forberede seg til å møte Jesus i hans andre, hans neste, komme som vår frelser.

Evangeliene i disse fire adventssøndagene gjenspeiler nettopp denne dobbelte karakter som preger Advent. Første søndag minner evangeliet om Jesu annet komme oss på at vi må forberede oss til å møte vår frelser, før vi så dukker inn i historien og minnes hvordan frelseren allerede har kommet og trådt inn i vår historie. I dag grunner vi så over hvordan dette konkret skjedde.

Og det er det konkrete, det faktiske, som preger denne beretningen om Jesu første komme, den hendelse hvor Gud ble menneske.

Legg merke til Josefs reaksjon; han trodde ikke Maria og ville skille seg fra henne. Man kan forstå ham. Hvorfor skulle ham tro på en usannsynlig historie om engler og andre fantasifigurer? Magen hennes var bevis nok, og anledninger til ugjerningen var det sikkert også nok av!

Det vi leser er i grunnen hvor menneskelige og realistiske beretningene om Jesu Fødsel er. Det som kirken alltid har holdt fast er at Jesu fødsel var en helt konkret inngripen i vår felles historie. Mange har forsøkene vært på å bortforklare jomfrufødsel, marker og stall – og oppstandelsen fra de døde for den saks skyld når vi tenker på påsken. Men, kirken har alltid holdt fast på at Frelseren ble menneske i en enestående historisk hendelse, og det for vår skyld.

Når vi nå går inn i de siste adventsdagene før den store festen kan vi nettopp ta dette med oss: Det vi forbereder oss til å feire er en virkelig, høyst reell og enestående hendelse: Gud ble menneske, som deg og meg, og det for vår skyld. Han ble menneske for å vise oss hvem han er, slik at vi, når han kommer igjen for å opprette himmerike blant oss, vil kjenne ham igjen.

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Advent | 3.søndag | p. Reidar
Advent | 2.søndag | p. Reidar
Advent | 1.søndag | p. Reidar

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

‘Reminders’ About Ukraine

COMMENTARY: Ukraine’s religious leaders and the faith of its people have been essential in sustaining that hard-pressed country’s Davidic struggle against the Russian Goliath.

Mer nyheter

Bidrag etter emne