Nyheter · Notert
Notert: En æresdoktor, en encyklika og kanskje en helgen?
Notert samler noen av de viktigste hendelsene i Kirken denne uken – fra feiringen av den hellige Rita på Haramsøya og gjeninnvielsen av St. Olavs kapell på Stiklestad til pave Leos nye AI-encyklika, kristnes situasjon i Libanon og kardinal Arborelius’ æresdoktorat i Krakow.
Det er fest på Haramsøya i dag, den 22. mai! Det er ingen hemmelighet at den hellige Rita spiller en rolle i familien Nes’ liv på Haramsøya og for St. Rita radio og EWTN Norge. Det er hennes festdag i dag. Hun er skytshelgen for håpløse tilfeller og god å ha med på laget! Hellige Rita, be for oss.
Kapellet på Stiklestad tatt i bruk
Denne uken ble St. Olavs kapellet på Stiklestad gjeninnviet etter omfattende reparasjoner og ny utsmykning. Fremover skal det være en messe eller Olavsandakt hver onsdag; onsdag fordi det er hellig Olavs dødsdag. EWTN.no har egne reportasjer fra innvielsen og fra historien, og vil forhåpentligvis om ikke altfor lenge også strømme messene fra kapellet. EWTN.no kommer med flere artikler.
Sr. Christa RIP
St. Josephsøster, sr. Christa Schwindeler er død 86 år gammel. Sr. Christa blir beskrevet som en god, generøs og dyktig søster, trofast i ordenslivet. Hun blir begravet fredag 29. mai kl. 10.00 fra Grefsen, Glds vei 23. Les St. Josephsøstrenes omtale her.
Maria, de forfulgte kristnes Mor
Ikonet som bærer navnet "Maria, de forfulgte kristnes Mor", vil bli å finne i St. Johannes kirke på Bredtvedt i Oslo fra 20. juni. Organisasjonen som slik bidrar til opprettelsen av minnesteder for for forfulgte kristne er "Nasarean", ledet av p. Benedict Kiely. Han kommer til Oslo for være til stede ved denne anledningen. På nettstedet nasarean.org kan man lese mer om arbeidet som drives. Programmet går over to dager, fredag den 19. om kvelden og lørdag 20. om formiddagen.
Kardinal Arborelius æresdoktor i Krakow
Stockholms katolska stift melder på sin facebook-side at kardinal Anders Arborelius er kreert til æresdoktor ved Joahnnes Paul IIs pavelige universitetet i Krakow. Det skjedde den 18. mai i nærvær av representanter fra kirke, akademia og diplomati fra Sverige og Polen.
I sin tale fremholdt kardinal Grzegorz Ryś kardinal Arborelius som en enhetens, dialogenes og kontemplasjonens skikkelse med en unik evne til å engasjere mennesker uansett bakgrunn.
Temaet for kardinal Arborelius forelesning var "Den kontemplative bønnens økumeniske og ekklesiologiske dimensjon". Han vektla viktigheten av den karmelittiske spiritualiteten i eget teologisk og pastoralt arbeide, om den stille bønnens betydning for kirken i dag og om den inspirasjon han selv har hentet fra de karmelittiske mystikernes skrifter: Teresa av Ávila, Thérèse av Lisieux, Johannes av Korset och Teresa Benedicta av Korset (Edith Stein).
Interesserte i Olso-området kan høre kardinal Arborelius på Litteraturhuset den 26. mai.
Les mer:
Kardinal Arborelius tale (på engelsk) finnes på Spotify
Karmelittisk i Oslo
Tirsdag 26. mai kl. 17.00-19.00 blir det "karmelittisk aften" på Litteraturhuset i Oslo hvor "en kardinal, en munk og en sekulærkarmelitt" vil samtale om karmelittisk spiritualitet, og bøkene til to av dem bli presentert: Anne Samuelsen: "Kom, la oss løpe" og kardinal Arborelius: "Indre bønn, sjelens helse". I tillegg til de to karmelittforfatterne treffer du broder Clemens av Sankt Gabriel fra karmelittklosteret i Norraby, Sverige, og singer/songwriter Amanda Kamara, som synger tekster av Teresa av Avila og Thérèse av Lisieux. Arrangør er St. Olav forlag.
Friskoler og religionspolitikk
I «Her lukter kristenmanns blod» påpeker kommentator i Aftenposten, Harald Stanghelle at norske myndigheter går fra å beskytte like rettigheter til å gripe inn i selve trosinnholdet til konservative kristne miljøer. Han trekker frem Norsk Katolsk Bisperåds (NKR) uttalelse til støtte for Menigheten Samfundet der Utdanningsdirektoratet har reagert på menighetens undervisning om homofili og seksualmoral. Når NKR også reagerer, mener han, er det et tegn på at dette ikke bare angår lavkirkelige konservative miljøer, men prinsipielle spørsmål og trosfrihet. Kommentaren løfter frem en rekke spørsmål av prinsipiell karakter
Vitnesbyrd fra Libanon & Caritas’ pinseaksjon
Sist uke skrev vi om Caritas’ pinseaksjon for flyktninger i Libanon. Vi oppfordrer alle til å støtte aksjonen og kommer her med enda noen vitnesbyrd om forholdene i landet.
Fra søstre som bestemte seg for å forbli i landet da krigen mot Iran brøt ut: Vi, søstrene i klosterfellesskapet, hadde allerede opplevd krigen i 2024–2025. Derfor stilte vi oss ikke spørsmålet: «Skal vi bli eller ikke?» Vi fulgte i stedet pavens anvisninger. Siden den gang har vi styrket eukaristisk tilbedelse for fred og vårt engasjement for å være et håpets tegn. Kvinnene i tilbedelsesgruppen trengte ingen motivasjon: usikkerheten og smerten var allerede stor nok. Noen prestevenner og religiøse kongregasjoner ba oss om å be for Libanon foran det hellige sakrament; de husket at dette hadde vært vårt forslag under den forrige krigen.
Les mer:
How are we experiencing the war in Lebanon?
De kristne innbyggerne i den sør-libanesiske grensebyen Yaroun lever i frykt for at de aldri vil kunne vende tilbake til sine forfedres hjemland. Fader Charles Naddaf, sogneprest i den lokale gresk-katolske melkittiske kirken, fortalte organisasjonen «Aid to the Church in Need» (ACN) om menighetens bekymringer.
Om hvordan kristne steder og monumenter blir ødelagt.
Paven har møtt overhodet for den armensk-apostoliske kirken i Kilikia, som har sitt hovedkvarter i Libanon, og understreket sin bekymring for Libanons befolkning og for kirkene i Midtøsten.
«I en tid da landets enhet og integritet igjen er truet, er våre kirker kalt til å styrke de broderlige båndene som forener ikke bare kristne seg imellom, men også med deres brødre og søstre fra andre trossamfunn i deres felles hjemland,» bemerket pave Leo XIV.
Vipps til Caritas Nødhjelp 91895
Eller gi en gave til kontonummer 8200 01 93433, merk innbetalingen med «pinseaksjon».
Pavens encyklika
Pave Leos første encyklika, Magnifica Humanitas, ble undertegnet 15. mai, på dagen 135 år etter Rerum Novarum, og den blir presentert den 25. mai på en pressekonferanse i Vatikanet hvor paven selv også vil delta. Det har vakt en viss oppsikt at en av bidragsyterne ved presentasjonen er Chris Olah, medstifter av kunstig intelligens-selskapet Anthropic. Anthropic har profilert seg som AI-selskapet som setter sikkerhet og risikoreduksjon i sentrum for sin forskning.
Pave Leo har uttrykt bekymring for bruken av kunstig intelligens i krigføring og har etterlyst overvåking av hvordan teknologien tas i bruk. Paven har godkjent en ny kommisjon i Vatikanet for kunstig intelligens, som skal koordinere Den hellige stols holdning til teknologien.
Les mer:
What is Anthropic? A look at the company joining Pope Leo for AI encyclical release
Pope and co-founder of Anthropic to launch pontiff’s AI encyclical on May 25
The Catholic Church’s Response to AI — So Far
Vatican sets up commission on artificial intelligence
Pope Leo XIV’s first encyclical Magnifica humanitas to be published May 25
Vatican Sets Up Commission on Artificial Intelligence
Videreføring av troen
Et nytt dokument som tar opp videreføring av troen, er på trappene. Dikasteriet for troslæren, ved prefekt Ferandez, sier at dokumentet vil undersøke årsakene til at troen ikke videreføres mellom generasjonene, finne måter å gjøre forkynnelsen av evangeliet attraktiv på og drøfte spørsmål knyttet til liturgien.
Les mer:
Vatikanet forbereder dokument om «troens videreføring»
Myamars blomstrende kirke
Når et land har vært herjet av borgerkrig i fem år, er det overraskende å høre en kardinal beskrive den lokale kirken som «utrolig blomstrende». Men det er akkurat det Burmas kardinal Charles Bo gjorde under en nylig reise til Australia.
Kardinalen bemerket at St. Pauls misjonærer, et religiøst institutt han grunnla i 1990, nå har 140 søstre, syv brødre og 10 prester. Og det nasjonale seminaret, som ligger i den tidligere hovedstaden Yangon, har mer enn 200 studenter, opp fra rundt 150 seminarister for nesten 20 år siden.
Så, hva er tilstanden til kirken i Myanmar? Og hva kan forklare dens fortsatte fruktbarhet under svært tøffe forhold?
Kardinalen selv løfter frem to grunner: Den burmesiske kirkens faste forpliktelse til utdanning. Under hans ledelse arbeider kirken for å gi unge mennesker fra alle samfunnslag den best mulige utdanningen innenfor de begrensede ressursene de har. Den legger også stor vekt på katekese, for å sikre at de troende har et godt kjennskap til troen og er åpen for kallet til prestegjerningen og det religiøse livet.
En annen faktor som styrker Kirkens motstandskraft, er dens engasjement for fred, som hindrer den i å bli dratt for dypt inn i konflikten, samtidig som det gir den mulighet til å gi uttrykk for bekymring over brudd på menneskerettighetene.
Les mer:
Kardinal Bo: Myanmar i «polykrise» fem år etter militærkuppet
How Myanmar’s Catholics are faring amid civil war
Nedgang i fødselstall fører til nedleggelse av universiteter og høyskoler i USA
Færre søkere, færre påmeldinger og færre studenter. Det er realitetene i USA som har hatt en nedgang i fødselstall fra 2007 til i dag på 23 %. I 2025 ble det født3 606 400 barn i USA, 710 000 færre enn i 2007.
Nedgangen startet med et fall på 4 % mellom 2007 og 2009, noe som korrelerte med finanskrisen i 2008. Men da økonomien tok seg opp igjen, gjorde ikke fødselsraten det.
For universiteter og høyskoler merkes den demografiske nedgangen nå. Det varsler nedleggelsen av mange små universiteter og høyskoler over hele landet.
The Pillar skriver om situasjonen.
Israel nekter visum til katolsk prest
Den israelske regjeringen har nektet å fornye visumet til en katolsk prest på Vestbredden, som var ansvarlig for ungdomsarbeidet blant regionens kristne samfunn.
Ifølge kilder nær situasjonen ble p. Louis Salman avhørt av israelske tjenestemenn i slutten av april, og kort tid etter ble han informert av kirkeledere om at han måtte forlate landet for sin egen sikkerhet. Salman ble deretter offisielt varslet om at visumet hans ikke ville bli fornyet, og at han skulle forlate landet før mandag 11. mai.
Ingen offisiell begrunnelse ble gitt for avgjørelsen.
Hundrevis samlet seg i menigheten hans i Beit Sahour, nær Betlehem, til en avskjedsmesse søndag før presten dro til hjemlandet Jordan.
Salman er kjent for å være en svært engasjert og energisk pastor, sier lokale katolikker.
Les også:
Israel expels priest leading West Bank youth ministry
Mer om Iran
Bak en nylig kontroversiell utmerkelse til Teherans utsending til Den hellige stol, ligger en historie preget av diplomati bak lukkede dører, felles kamp for FNs sak og nøye pleide forbindelser til ayatollahene. Det skriver Edward Pentin og spør «hvorfor Vatikanet er motvillig til å sette sine bånd med Iran i fare». Han skriver: "I slutten av mars 2007, da Ahmadinejads regjering viste frem de tilfangetatte britiske marinesoldatene på iransk fjernsyn, så det ut til at krisen var i ferd med å utvikle seg til enda en alvorlig konfrontasjon mellom Teheran og Vesten.
Bak kulissene pågikk det imidlertid stille anstrengelser for å sikre deres løslatelse. Blant de mest effektive var den britiske ambassaden til Den hellige stol, diplomater i Vatikanet og iranske embetsmenn. I sentrum for disse anstrengelsene sto Msgr. Pietro Parolin, den gang Vatikanets undersekretær for forhold til stater.
I samarbeid med veletablerte diplomatiske kontakter i Storbritannia og Iran sørget monsignore Parolin for at pave Benedikt XVI sendte en fortrolig henvendelse til Irans åndelige leder, ayatollah Ali Khamenei, der han ba om at sjømennene skulle løslates som et tegn på god vilje før påske. Appellen lyktes, og sjømennene ble løslatt 4. april, onsdag i den stille uke, i det president Mahmoud Ahmadinejad beskrev som en «påskegave» til det britiske folket."
En påminnelse om at Vatikanets forhold til Iran – som offisielt går tilbake til 1966 – lenge har vært mer omfattende og mer nyttig enn det man ofte antar.
Les mer:
The Vatican’s Long Game With Iran
Kanskje en helgen?
Dom Prosper Guéranger var den franske presten som bidro til å gjenopprette klosterlivet i Frankrike etter revolusjonen, og som dessuten gjenopplivet gregorianikken.
Han ble født i en arbeiderfamilie i Sablé 4. april 1805 ikke langt fra Solesmes. Han gikk på presteseminaret i Le Mans, ble ordinert til prest i 1827. Guérangers ønske om å leve et klosterliv ble først vekket da han oppdaget ørkenfedrene og utviklet en sterk interesse for kirkens historie og klosterlivet.
Da han i 1831 hørte at klosteret i Solesmes skulle rives, tenkte han på å kjøpe det selv for å leve et benediktinsk liv der. Med hjelp fra noen venner og oppmuntret av sin biskop, fikk han samlet nok penger til å leie klosteret og flyttet inn med tre ledsagere den 11. juli 1833. Det lille fellesskapet hadde ingen penger og hadde heller ingen erfaring med klosterliv. Guéranger var dets overordnede i tjueåtte år, selv om han aldri hadde mottatt klosterutdannelse. Men den unge prior Guéranger hadde en meget sunn sans for alt som var benediktinsk, for liturgien og for det åndelige livet. Han var derfor et levende eksempel for sine munker.
Den hellige stol anerkjente den autentiske benediktinske karakteren til Solesmes-fellesskapet i 1837, opprettet det lille prioratet som et kloster og utnevnte Guéranger til leder for den franske kongregasjonen av St. Benedikts orden, som ble opprettet ved samme dekret. Noen dager senere avla Dom Guéranger sin høytidelige profesjon foran abbeden ved St. Paul-utenfor-murene i Roma den 26. juli.
Guéranger tilskrives æren for å ha gjenopplivet benediktinerordenen i Frankrike, og for å ha fremmet innføringen av de liturgiske bøkene i den romerske ritus i hele Frankrike, et viktig element i den liturgiske bevegelsen. Liturgien var et spesielt fokus for hans oppmerksomhet. Han forklarte liturgisk åndelighet for det kristne folk i Det liturgiske år, som er hans mest berømte bok – eller serie av bøker, han forfattet ni av i alt 15 bind. Han publiserte også Institutions Liturgiques, der han redegjorde for forholdet mellom liturgien og Kirkens tro og enhet. Med denne boken hjalp Dom Guéranger Frankrikes bispedømmer med å vende tilbake til den romerske liturgien. Det var ellers mange lokale varianter i de forskjellige bispedømmene.
Dom Guéranger hadde en spesiell kjærlighet til pavedømmet. Hans Mémoire sur l’Immaculée Conception (Om den ubesmittede unnfangelse) vakte oppmerksomhet hos pave Pius IX, som ba ham om hjelp til å forberede dette marianiske dogmet, som ble proklamert 8. desember 1854. På Det første Vatikankonsil i 1870 redegjorde Guéranger for det patristiske vitnesbyrdet til støtte for den romerske paves ufeilbarlighet.
Fra midten av 1800-tallet engasjerte han seg sterkt for restitusjonen av den gregorianske sang, og to av hans medbrødre fikk i oppdrag å innsamle gamle neumehåndskrifter og sammenholde dem. Som frukt av dette arbeide kunne hans abbedi i 1864 utgi Directorium Chori, som var dette restitusjonssprosjektets første koralbok og en viktig milepæl for gjenoppdagelsen av neumenes betydning.
Med hjelp fra Cécile Bruyère grunnla Dom Guéranger klosteret Sainte-Cécile, nær klosteret Saint-Pierre de Solesmes, i 1866. Dette klosteret etablerte senere nye kloster, noe som resulterte i den kvinnelige grenen av Solesmes-kongregasjonen.
Han døde 30. januar 1875 i en alder av 69 år. Hans lik er begravet i krypten i klosterkirken i Solsmes, og hans hjerte hviler i koret i kirken i Sainte-Cécile de Solesmes.
I 2005 fikk han tittelen Guds tjener, og i 2023 bekreftet den franske bispekonferansen at de ønsket saligkåringsprosessen skulle gå videre.
Bønn for saliggjøring av Dom Prosper Guéranger:
Gud, vår Far, din tjener Dom Prosper Guéranger, abbed i Solesmes, ledet av Den Hellige Ånd, hjalp en mengde av dine troende til å gjenoppdage liturgiens betydning som kilden til det sanne kristne liv. Må hans hengivenhet til din hellige kirke og hans barnlige kjærlighet til den ubesmittede Jomfru, inspirert av mysteriet om det inkarnerte Ord, være et lys for kristne i vår tid. Vær nådig, o Herre, og innvilg den gunst vi ber deg om ved hans forbønn, slik at hans hellighet må bli anerkjent av alle og at Kirken snart må tillate oss å påkalle ham som en av dine salige og en av dine helgener. Gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.
Les mer:
Assemblée plénière des évêques de France
Av sr Anne Bente Hadland · EWTN Norge · Oversatt til norsk av EWTN Norge
