Vatikanet advarer mot at abort fremmes politisk som middel til befolkningskontroll
Vatikanet har offentliggjort et nytt dokument om helhetlig økologi i familielivet, med en oppfordring til omsorg for både skaperverket og menneskelivet. Dokumentet advarer mot ideologier og statlige tiltak som fremmer abort og sterilisering som svar på befolkningsvekst. Det bygger på læreembetet til de fire siste pavene.
Vatikanet har offentliggjort et nytt dokument om helhetlig økologi i familielivet, Integral Ecology in the Life of the Family, med en oppfordring til omsorg for både skaperverket og menneskelivet. Dokumentet advarer mot ideologier og statlige tiltak som fremmer abort og sterilisering som svar på befolkningsvekst.
Dokumentet, som ble offentliggjort 27. april, konstaterer at det i dag finnes en tendens til å oppfatte befolkningsvekst som «den primære trusselen mot menneskeheten», og retter skarp kritikk mot politikken til enkelte regjeringer som «sprer abort» og fremmer «innføring av steriliseringspraksis i fattige land», og dermed påtvinger «strenge tiltak for fødselskontroll».
Skriftet bygger på de fire siste pavenes læreembete. Det eldste dokumentet det viser til, er Gaudium et Spes fra Annet Vatikankonsil, promulgert av den hellige Paul VI 7. desember 1965. Det trekker også inn den hellige Johannes Paul II, som la avgjørende grunnlag for Kirkens lære om familien og sosiallæren, særlig i Familiaris Consortio (1981) og Sollicitudo Rei Socialis (1987), samt pave Benedikt XVIs encyklika Caritas in Veritate fra 2009.
Videre bygger det på pave Frans, som i Evangelii Gaudium (2013) etterlyser en Kirke som «går ut», sentrert om forkynnelsen av evangeliet og nær de menneskelige periferiene. Den samme pastorale tilnærmingen får anvendelse i familielivet i Amoris Laetitia (2016), der betydningen av skjelning og ledsagelse understrekes.
Forsøk på å utviske kjønnsforskjeller
Dokumentet viser til «utallige barn som aldri blir født», barn som «ble nektet retten til skapelsens første gave, selve livets gave». Det føyer til at dette også skjer når samfunnet forstyrres av forsøk på å «viske ut kjønnsforskjellene», fordi det ikke lenger vet hvordan det skal forholde seg til dem.
På bakgrunn av dette oppfordrer teksten til å rette oppmerksomheten mot andre forhold den mener virkelig er skadelige: ekstrem forbrukerisme, forurensning, bruk-og-kast-kulturen og ønsket om å utøve absolutt makt over menneskekroppen gjennom manipulasjon, muliggjort av nyere teknologiske fremskritt.
Disse farlige tendensene viser seg når «retten til liv og til en naturlig død ikke respekteres; når menneskets unnfangelse, svangerskap og fødsel gjøres kunstig; eller når menneskelige embryoer ofres for forskning», og når regjeringer «fremmer abort, til tider ved å oppmuntre til steriliseringspraksis i fattige nasjoner», og påtvinger «strenge tiltak for fødselskontroll».
Betydningen av seksualundervisning
Teksten understreker videre at foreldrenes helhetlige oppdragelse av barna også må omfatte dannelse i kjærlighet og seksualitet. «Dette emnet er i dag gjenstand for stor debatt, og det skaper ofte konflikter mellom skoler og familier om hva som skal undervises.»
Vatikanet insisterer på at mennesker «ikke må glemme at det å lære å akseptere sin egen kropp, å ta vare på den og å respektere dens fulle betydning, er avgjørende for en sann menneskelig økologi», siden «det å ta imot sin egen kropp som en gave fra Gud er nødvendig for å kunne ta imot og akseptere hele verden som en gave fra Faderen og som vårt felles hjem».
I praksis oppfordrer dokumentet familier til å ta ansvar for oppdragelsen av sine medlemmer og føre aldersmessige samtaler «om behovet for å beskytte menneskelivet i møte med abort, surrogati og eutanasi; behovet for å ta vare på familiemedlemmer som står overfor vanskeligheter; samt skjønnheten, verdigheten og meningen med menneskelig seksualitet».
Det foreslår også å engasjere seg i lokale skoler og arbeide for økologiske forbedringer både i skolens fysiske rammer og i undervisningsinnholdet, samt tiltak som skolehager og undervisning i botanikk.
Integrert økologi i familielivet
Dokumentet ble utarbeidet i fellesskap av Dikasteriet for fremme av helhetlig menneskelig utvikling og Dikasteriet for lekfolk, familie og liv. Det gir innsikt og praktiske råd for å møte dagens miljøutfordringer og fremme den helhetlige utviklingen til hvert enkelt menneske.
Den andre delen, som utgjør dokumentets kjerne, er strukturert rundt syv temaer inspirert av Laudato Si’: å lytte til jordens rop, å lytte til ropet fra de fattige og sårbare, å ta i bruk og fremme en økologisk økonomi, å fremme bærekraftige levemåter, å styrke helhetlig økologi i utdanningen, å utdype familiens økologiske spiritualitet og å fremme familiers deltakelse i fellesskapslivet.
Hvert kapittel er bygget opp i fire deler: en forklaring av temaet, konkrete implikasjoner, spørsmål til refleksjon og samtale samt forslag til handling. Blant spørsmålene som stilles, er: «Har vår familie opplevd situasjoner der naturressurser er blitt brukt … på en måte som skaper eller forsterker sosiale spenninger eller ulikhet?» og «Har vi på noen måte forsøkt å måle forbruksnivået i familien og hjemmet vårt?»
Unngå avfall og bruk offentlig transport
Teksten inneholder også konkrete anbefalinger, som å lære barn å «respektere og ta vare på dyr», «unngå å sløse med mat eller strøm», bruke «kollektivtransport oftere», undersøke «rimelige løsninger for å isolere hjemmet mot kulde og varme» og å sortere husholdningsavfall riktig.
Til slutt inviterer dokumentet til deltakelse i prosjekter og reiser også et konkret spørsmål om foreldre som ønsker å innprente verdier som måtehold og en enkel livsstil: De kan bli oppfattet som autoritære skikkelser, eller som mennesker som ikke forstår markedsføringens og gruppepressets kraft. «Hvordan kan slike foreldre få støtte til å håndtere disse utfordringene?» spør teksten.
Av Victoria Cardiel · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
