Notert: Velg livet, SSPX, Board of Peace og fem spanske fransiskanere

Notert: Velg livet, SSPX, Board of Peace og fem spanske fransiskanere samler ukens viktigste kirkenyheter: livsvern i Trondheim, ny konflikt mellom SSPX og Roma, Vatikanets nei til Trumps fredsråd – og fem martyrer på vei mot saligkåring.

Misjon2030

I et videoinnslag inviterer biskop Erik Varden til Misjon2030 i Trondheim lørdag i påskeoktaven, den 11. april. Tema i år er «Velg livet!» Og bidragsyterne er biskopen selv som tar utgangspunkt i kristningen av Norge kristningens sivilisatoriske kraft stilt overfor de utfordringer vår tid står i hva livsvern og menneskelivets ukrenkelighet angår. Overlege Tord Husby vil innlede om eutanasi og fire søstre fra The Sisters of Life fra USA vil fortelle om deres kongregasjons spesielle oppdrag og historie. 

EWTN kommer med flere oppslag om Misjon2030 fremover, men merk dere dagen – 11. april – det er bare å møte opp, det koster ingenting å delta, bare litt for maten. Det skader sikkert ikke å melde fra enten til Trondheim stift, mn@katolsk.no eller til post@ewtn.no. Greit for de som står for kjøkken!

Og når vi snakker om liv:
Eivor Oftestad er ute med pennen i Klassekampen om surrogati denne gang. 

«Visste du at kinesiske milliardærer masseproduserer barn i USA? Det er utrolig, men sant. I fjor ble det kjent at gaming­milliardæren Xu Bo har produsert mer enn 100 barn gjennom surrogati. De skal arve imperiet hans og har – praktisk nok – amerikansk statsborgerskap. Selv håper han noen av dem skal gifte seg med barna til Elon Musk.» 

Slik innleder hun. I fortsettelsen sier hun bl.a.: «Det alarmerende er at debatten allerede har mistet det viktigste poenget. Det er at surrogati ikke først og fremst handler om økonomi og manglende regulering. Det handler om antropologi – om synet på mennesket: hva er mor og hva er et barn? Skrekkeksemplene som avdekkes, blant annet i USA, er ikke tilfeldige. De er tvert om patologiske konsekvenser av en forvrengt antropologi.»

Skremmende aktuelt. Les hele her.

Håp som forandrer liv

Caritas Norge har lansert årets fasteaksjon hvor gavene går til Sør-Sudan. Krigen i Sudan har rast i snart tre år og har utløst verdens største flyktningekatastrofe. Over halvparten av befolkningen sulter. Caritas Norge bistår gjennom lokale partnere i Sør-Sudan. Vi oppfordrer EWTNs lesere til å støtte helhjertet opp om årets fasteaksjon.

SSPX og Roma

Etter Pål Johannes» og min samtale i Notert i dag, hvor vi også snakket om SSPX og den tridnetinske messen, kom svaret fra SSPXs råd til Dikasteriet for troslæren. Som kjent har
SSPX kunngjort at de vil vie biskoper den 1,. juli og påberopt seg «nødrett». Deres leder ble innkalt til et møte i Trosdikasteriet. Det foreløpige resultatet var en invitasjon til å gå videre i samtaler sammen for å finne en løsning på SSPXs forhold til Roma. 

Nå har SSPX svart på invitasjonen, og de takker nei. SSPX sier at de vil gå videre med bispevielsene som planlagt, uten pavens tillatelse. De biskopene som deltar i bispevielsen vil da automatisk bli ekskommunisert. Og vi er tilbake igjen i samme situasjon som i 1988 etter Msgr Lefebvres bispevielser, som satte ham og biskopene utenfor det kirkelige fellesskap. I en doktrinær note til brevet bestrider SSPX at slike bispevielser vil være skismatiske da de mener de handler i nødrett.

SSPX mener åpenbart at det er Roma som må gå i seg selv, ikke de. Mot slutten av brevet, med henvisning til pave Frans og kardinal Fernandez, ber de om den samme fleksibiliteten som de mener paven har vist andre grupper: «I løpet av det siste tiåret har pave Frans og De selv i stor grad tatt til orde for å «lytte» og forstå ikke-standardiserte, komplekse, eksepsjonelle og spesielle situasjoner. Dere har også ønsket en bruk av loven som alltid er pastoral, fleksibel og rimelig, uten å late som om alt kan løses gjennom juridisk automatisme og forhåndsbestemte rammer. I dette øyeblikk ber selskapet Dem ikke om noe mer enn dette.» 

Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en kritikk av dokumenter som Fiducia Supplicans og Amoris Laetitia, som prøver å imøtekomme grupper som kan føle seg marginalisert i kirken, hhv LGBT og fraskilte/gjengifte. 

SSPX kunngjorde 2. februar at de hadde til hensikt å vie nye biskoper 1. juli. Datoen sammenfaller med årsdagen for dekretet fra 1988 som erklærte Lefebvres ekskommunikasjon.

Tilhengere av den tridentinske messen innenfor Den katolske kirke frykter at situasjonen med SSPX skal ramme dem negativt, og at den «håndgranaten SSPX har kastet inn» vil forsterke deres holdninger som ser på alle entusiaster av latinske messer som «befengt med misbilligelse».

Mer om dette her:

SSPX vil vie nye biskoper uten pavelig mandat – tross advarsel fra Vatikanet
Letter from Father Pagliarani to Cardinal Fernández
Latin Mass supporters say SSPX controversy has ‘thrown a hand grenade’ into TLM debate

Vi har tidligere publisert følgende:

SSPX: Tradisjonalisme som kostymespill – bispevielser uten pavelig mandat
SSPX og Roma i teologisk dialog
Kardinal Arborelius understreker enhet – klargjøring om SSPX i Stockholms katolske stift

Pavens askeonsdag

Askeonsdag fikk Aventinerhøyden i Roma besøk av pave Leo. Da ledet han igjen botsprosesjonen fra benediktinerkirken San Anselmo til dominikanerbasilikaen Santa Sabina hvor han feirer askeonsdagsmesse. Dette har paver gjort i årtier, og han gjør det på historisk grunn.

Aventinerhøyden er en av Romas 7 høyder som i antikken huset templer og overklassens eiendommer. En kvinne av adelig herkomst, Sabina, ble vitne til at hennes slave, en kristen kvinne fra Antiokia, Serapia, led martyrdøden på grunn av sin kristne tro. Sabina begravet henne i familiens gravsted og bekjente deretter sin kristne tro, hun også, og led som Serapia martyrdøden. Sabina ble drept i år 126. Langt senere, på tidlig 400-tall ble det reist en basilika til hennes ære på Aventinerhøyden, Santa Sabina. Denne kirken ble enda senere, i 1220, gitt til dominikanerne, som nå har den som sin hovedkirke og som generalat. Det som også er spesielt ved denne kirken, er at den har den eldste kjente billedlige fremstillingen av Jesu korsfestelse. Den finner man i et felt i hovedporten inn i kirken. Fremstillingen stammer fra år 423. 

«Jeg undrer meg ofte over at det ikke finnes andre eldre offentlige avbildninger av korsfestelsen», sier dominikanerpater Patrick Briscoe. «Det må ha vært noen, men de er for lengst gått tapt i tidens tåke. Men det kan også være at det ganske enkelt tok hundrevis av år før kristne begynte å forstå korsets kraft. Å innse at nøkkelen til Kristi triumf ikke ligger i verdslig makt eller erobring. Kristus kom for å bygge et annet imperium, for å gjøre oss til borgere i et annet rike.»

Derfor er Santa Sabina et ideelt utgangspunkt for fastetiden, sier han. «Hvert år kommer paven til vår basilika på askeonsdag, i henhold til en ærverdig tradisjon, for å motta aske og påføre den på de tilstedeværende kardinalene.»

Og så skal paven i retrett – fra søndag ettermiddag av – og høre på biskop Erik Varden.

Pave Leos fastebudskap. Les hele på engelsk her.

Peterskirken 400 år

I forbindelse med 400-årsjubileet for innvielsen av Peterskirken vil Vatikanet åpne nye deler av basilika-komplekset, blant annet hele terrassen. Samtidig innføres et digitalt adgangssystem, «SmartPass», for bedre køhåndtering og sikkerhet. 

Peterskirken ble innviet 18. november 1626 av pave Urban VIII. Hver dag besøker 20.000 mennesker basilikaen. «Vi ønsker å lette trykket fra folkemengdene i basilikaen og fremme en dypere indre samling», sa kardinal Mauro Gambetti, erkeprest for Peterskirken, «samtidig som vi tilbyr nye rom for å bli bedre kjent med den hellige Peter gjennom tematiske ruter.»

Blant de mest betydningsfulle tiltakene er at hele terrassen ved basilikaen åpnes for besøkende; i dag er bare om lag en tredel tilgjengelig. De nyåpnede terrasseområdene skal romme en permanent utstilling om Peterskirkens historie, bygging og løpende vedlikehold.

Kardinal Mauro Gambetti, erkebiskop av Peterskirken, kunngjør tiltak i forbindelse med den forestående 400-årsjubileet for innvielsen av basilikaen, blant annet en flerspråklig plattform for pilegrimer og tilgang til tidligere utilgjengelige områder.

Det åndelige programmet begynner 20. februar med innvielsen av en ny permanent korsvei inne i basilikaen, utformet av den sveitsiske kunstneren Manuel Durr, vinner av en internasjonal konkurranse som ble utlyst i 2023, og avsluttes 18. november med en hellig messe ledet av pave Leo XIV. Jubileet skal forøvrig markeres både med foredrag og vandringer i de hellige Peters og Paulus» fotspor.

Les mer:
Peterskirken markerer 400 år: åpner hele terrassen og innfører SmartPass
Vatican unveils initiatives to mark 400th anniversary of St. Peter’s Basilica

Troen i Irland

Mens andre land – Frankrike og Belgia som eksempel – rapporterer om stadig flere unge som søker dåp og konfirmasjon, har tendensen vært diametralt motsatt i Irland. Men troen er ikke helt borte, sier biskop Cullinan, biskop av Waterford og Lismore. Han tok til gatene askeonsdag med evangeliet og tilbud om askekors. I seks timer holdt han på, og sier: «Mange hadde rett og slett glemt eller var ikke klar over at det var askeonsdag, men da de så biskopen med en skål med aske på torget, ble de minnet om det. Noen så meg, gikk forbi, skjønte hva jeg gjorde og snudde seg for å få aske!»

For biskop Cullinan er landets åndelige helse en grunn til handling, ikke åndelig klagesang. «Irland har fortsatt troen», hevder han. «Det er troens ild som lyser over hele landet – nye spirer av god grønn vekst der nye ting skjer.»

Nei til «Board of Peace»

Den hellige Stol takker nei til president Trumps invitasjon til å sitte i det såkalte «Board of Peace», eller fredsråd. «Den hellige Stol har en annen status enn andre stater», sier kardinal Parolin, som begrunnelse for avslaget, og oppgir videre at det internasjonalt burde være FN som sto for et slikt initiativ. 

Også kardinal Pizzaballa, den latinske patriarken i Jerusalem, avviser Trumps fredsråd og kalte det en «kolonialistisk operasjon: andre som bestemmer for palestinerne».

Pizzaballa sa også til det italienske nyhetsmediet Il Sole 24 Ore: «De ba oss om å delta. Jeg har aldri hatt en milliard dollar, men fremfor alt er dette ikke Kirkens oppgave: Det er sakramentene, menneskets verdighet».

Les mer her:
Kardinal Parolin: Vatikanet vil ikke delta i Trumps «Board of Peace»
Cardinal Parolin: Holy See will not participate in Board of Peace
US-led Board of Peace a «colonialist operation,» Cardinal Pizzaballa says

Church of England & LGBT
Generalsynoden i Church of England avslutter «Living in Love and Faith» (LLF) og oppretter nye organer som skal utrede egne gudstjenester og lovendringer knyttet til velsignelser og geistlige i samkjønnede forhold. LLF-prosessen ble igangsatt i 2017 for å undersøke spørsmål knyttet til identitet, seksualitet og ekteskap.

Allerede i februar 2023 hadde synoden stemt for å innføre «Prayers of Love and Faith». Disse velsignelsene for samkjønnede forbindelser i statlig registrerte partnerskap har siden vært en del av ordinære gudstjenester, men innebærer ikke ekteskapsinngåelse etter anglikansk forståelse.

Forslaget som nå er vedtatt, anerkjenner «smerten som mange har opplevd under LLF-prosessen, særlig LGBTQI+-personer». Vedtaket innebærer at to nye organer opprettes. En arbeidsgruppe for «relasjoner, seksualitet og kjønn» skal vurdere hvilke kirkerettslige skritt som kreves for å kunne godkjenne egne gudstjenester for samkjønnede forbindelser. Gruppen skal dessuten undersøke hvilke lovendringer som eventuelt må til for å tillate geistlige som lever i samkjønnede forhold.

Utviklingen i England belaster forholdet til store deler av det anglikanske globale fellesskapet. I begynnelsen av oktober 2025 erklærte anglikanerne i Nigeria, under ledelse av erkebiskop Henry Ndukuba, sin «åndelige uavhengighet» fra Canterbury. 

Ndukuba omtalte dette som et «alvorlig svik» og kritiserte Mullallys støtte til likekjønnet «ekteskap». De nigerianske anglikanerne, som med over 18 millioner medlemmer utgjør den nest største provinsen i fellesskapet, mener dette innebærer et avvik fra bibelske sannheter. De orienterer seg i stedet mot «Global Anglican Future Conference» (GAFCON), som ble etablert som en reaksjon på liberale tendenser i the Church of England.

Messer etter missale 1962

«Messer etter missale 1962» er vel den mest presise beskrivelsen av den tridentinske messen, eller den tradisjonelle messen, eller TLM, for dem som vil. Den har vært feiret mer eller mindre regelmessig på ulike steder i Norge, men regelmessig over tid i St. Elisabeth kirke på Eikeli i Bærum. I en kunngjøring 16. februar fra biskop Fredrik Hansen sier biskopen at denne messen fra nå av skal feires i St. Joseph kirke i Oslo. Nærmere messeplan vil snart foreligge.
Det er såvidt vi vet det eneste stedet i OKB som tilbyr feiringen av messen etter 1962-missalet.

Pave Leos visjon for prester

I et brev til prestene i erkebispedømmet Madrid tidligere i februar, skisserte pave Leo XIV sin visjon om «den type prester som Madrid – og hele Kirken – trenger i vår tid».

Slike prester, skrev han, er gudfryktige menn som er i verden, men ikke av verden, og som kjennetegnes av broderlig nestekjærlighet. De er trofaste mot Kirkens levende tradisjon, som voktes av Magisteriet, feirer sakramentene med tro og verdighet, og går selv til skriftemål. De setter pris på mangfoldet av karismer og spiritualiteter innenfor Kirken. Fremfor alt er de bønnens menn, sentrert om eukaristien, på alteret og i tabernaklet.

Paven presenterte denne refleksjonen etter å ha analysert en sekularisert, polarisert kultur der mange mennesker, spesielt unge, søker etter en dypere mening.

Les mer her:
Pope Leo outlines his vision of the priests that the Church needs today
Pope Leo XIV’s Beautiful Letter To Priests of Madrid (That Every Priest or Future Priest Should Read) | ZENIT – Englis

Kanskje en helgen?

Ikke bare en, men fem denne uken. Og det er temmelig sannsynlig at de blir helgener også etterhvert, i hvert fall skal de saligkåres den 31. oktober i år. 

Det er fem spanske fransiskanere det dreier seg om som sammen med en sjette medbror kom til kysten av Georgia (USA) i 1597 for å utbre evangeliet. To år senere var fem av dem drept. 

Drapene ble utløst ved at en av dem, pater de Corpa måtte fortelle høvdingen i en Guale-stamme at han, Juanillo, som døpt kristen ikke kunne ta seg en kone nummer to. Juanillo og hans menn drepte presten ved en misjonsstasjon nær den moderne byen Eulonia i Georgia, før de drepte fire av de fem andre fransiskanermisjonærene som arbeidet i området.

Fransiskanerne Pedro de Corpa, Blas Rodríguez de Cuacos, Miguel de Añón, Antonio de Badajoz og Francisco de Veráscola er navnene på de fem som betjente fem misjonsstasjoner langs kysten av dagens Georgia, da de ble drept mellom 14. og 17. september.

Datoen for deres saligkåring, som finner sted i Savannah, er altså 31. oktober, allehelgensaften. 
Saligkåringen finner også sted innenfor jubileumsåret for den hellige Frans av Assisi, som markerer 800-årsdagen for hans død.

Les mer:

Georgia martyrs expected to be beatified this Halloween
Venerable Servants of God Pedro de Corpa and Companions