Fastemandat 2026: Biskop Fredrik Hansen oppfordrer til bønn, faste, barmhjertighet og skriftemål

Av Pål Johannes Nes, 14. februar 2026

Fastetiden begynner askeonsdag 18. februar. I sitt mandat minner biskopen av Oslo om faste- og abstinensplikten på askeonsdag og langfredag, anbefaler korsvei og Caritas Norges’ fasteaksjon, og varsler et hyrdebrev om skriftemålet i fastetiden.

I sitt fastemandat ved fastetidens innledning minner biskop Fredrik Hansen om at de hellige førti dager er en nådetid for omvendelse og fornyelse. Med utgangspunkt i Kirkens bønn ved fastetidens start understreker han at fasten kaller oss til å forene oss med Kristus – gjennom bønn, faste og barmhjertighetsgjerninger – og til å søke forsoning i skriftemålets sakrament.

Biskopen viser til at Kristus selv «fastet i førti dager og førti netter» i ørkenen (Matt 4,2), og han siterer pave Leo XIVs budskap for fastetiden 2026 om at fasten er en anledning til å adlyde Herrens stemme og fornye vår forpliktelse til å følge Kristus mot Jerusalem, der Hans lidelse, død og oppstandelse fullendes.

Fastetiden begynner 18. februar: askekorset og botens alvor

Fastetiden begynner i år askeonsdag 18. februar. Denne dagen mottar de troende askekorset som en påminnelse om menneskets forgjengelighet: «Du er støv, og til støv skal du vende tilbake» (jf. 1 Mos 3,19). Biskopen oppfordrer de troende til allerede i forkant å be og grunne over hvordan fastetiden konkret skal leves – både på de særskilte faste- og abstinensdagene og i resten av fasten.

Askeonsdag og langfredag: faste og abstinens

Biskop Hansen minner om Kirkens ordning for fastetiden: Askeonsdag og langfredag skal holdes som faste- og abstinensdager. Han siterer Den nordiske bispekonferanses dokument Forpliktelsen, som presiserer at faste innebærer en merkbar reduksjon i matinntaket, mens abstinens betyr å avstå fra en bestemt type mat, drikke eller fornøyelse.

Mandatet gjengir også aldersbestemmelsene: Fasteplikten gjelder fra fylte 18 år til man begynner sitt 60. år, og abstinensplikten gjelder fra fylte 14 år.

Mer bønn: korsvei og andakt

I fastetiden bør alle troende sette av mer tid til bønn, heter det i mandatet, for å forenes mer inderlig med Herren som trakk seg tilbake for å be til Faderen (jf. Luk 6,12). Biskopen anbefaler spesielt korsveien, som i mange menigheter bes i fellesskap på fredager, og han peker også på verdien av Kirkens mange bønne- og andaktsbøker.

Avkall som forening med Kristus

Biskopen oppfordrer videre voksne troende til å gi avkall på en type mat, drikke eller fornøyelse i fastetiden, i tråd med alder, livssituasjon og hva som praktisk lar seg gjennomføre. Avkallet skal ikke være et mål i seg selv, men et middel til å forenes med Kristus som «gav avkall på seg selv» for vår skyld (jf. Fil 2,7).

Barmhjertighet: Caritas fasteaksjon anbefales

Fastetiden skal også preges av konkrete barmhjertighetsgjerninger. Biskopen oppfordrer de troende til å vise omsorg for nødlidende og andre som trenger hjelp, og anbefaler spesielt Caritas Norges’ fasteaksjon. Han minner om et grunnleggende fastetidsprinsipp: Det vi gir i gaver og innsats bør minst svare til det vi faktisk har spart – i tid og midler – gjennom vårt avkall.

Skriftemål: tilgivelse og forsoning

Avslutningsvis oppfordrer biskopen alle troende til å gå til skriftemål. Mandatet siterer Lumen Gentium (11) om at den som nærmer seg botens sakrament, mottar Guds miskunn og forsones med Kirken som er blitt såret ved synden.

For å understreke skriftemålets betydning varsler biskopen at han vil sende et eget hyrdebrev om botens sakrament på 5. søndag i fastetiden.

Mandatet er datert Oslo, 14. februar 2026, og avsluttes med ønsket: «Velsignet fastetid!»