Skip to content
Et presset Taiwan finner nytt håp om støtte fra Vatikanet under pave Leo XIV
ANALYSE: Grundig rapportering om Vatikanets komplekse forhold til øydemokratiet.
Av Courtney Mares, 13. februar 2026
TAIPEI, Taiwan – I flere tiår har Taiwan sett den ene allierte etter den andre bryte diplomatiske bånd under press fra Kina. Siden 2016 har ti land byttet anerkjennelse fra Taipei til Beijing. I dag er det bare et dusin stater som opprettholder fullverdige diplomatiske forbindelser med Taiwan – blant dem Den hellige stol.
Øydemokratiets eneste ambassade på europeisk jord ligger i Via della Conciliazione med utsikt mot Peterskirken. Dermed er Vatikanet et av de mest synlige stedene i verden hvor Republikken Kinas (Taiwan) flagg vaier offentlig, i strid med det kinesiske kommunistpartiets syn på at Taiwan ikke eksisterer som egen stat.
– «Vatikanet er det eneste landet i Europa som fortsatt anerkjenner Taiwan,» sa Taiwans viseminister for utenrikssaker, François Chihchung Wu, i et intervju med EWTN News. – » Vi må opprettholde dette diplomatiske forholdet, fordi det er en kilde til legitimitet for vår regjering. Derfor arbeider vi hardt for å bevare det.»
Økt spenning – og nytt håp
Den politiske spenningen tilspisset seg igjen mot slutten av 2025, da Kina gjennomførte sin største militærøvelse noensinne rundt Taiwan etter at USA kunngjorde et våpensalg på 11 milliarder dollar til øya. Kinas leder Xi Jinping skal i en telefonsamtale 24. november ha sagt til USAs president Donald Trump at «Taiwans tilbakevending til Kina er en viktig del av den internasjonale orden etter krigen», ifølge kinesiske statsmedier.
For Beijing ville det være en betydelig geopolitisk seier å få Den hellige stol til å bryte med Taiwan. Spørsmålet om Vatikanet kan komme til å ofre sitt langvarige bånd med Taipei for å oppnå fulle diplomatiske forbindelser med Beijing, har vært aktuelt under hvert pontifikat i det 21. århundre – og nådde et høydepunkt under pave Frans.
Valget av pave Leo XIV i mai har imidlertid gitt nytt håp i Taiwan.
På en nylig reise til Taipei møtte jeg (Courtney Mares, overs.mrk) president Lai Ching-te og andre ledende tjenestemenn, som understreket Vatikanets særlige betydning for Taiwan. Samtidig kunne jeg se hvordan det katolske misjonsarbeidet fortsatt står sterkt på øya: 90 ordenssamfunn er aktive over hele Taiwan og forkynner evangeliet på kinesisk. Kontrasten til Fastlands-Kina er tydelig, der religionsfriheten er blitt kraftig innskrenket under Xi, og mindreårige nektes adgang til kirker og andre religiøse steder.
Reportasjereisen ble finansiert av Republikken Kinas utenriksdepartement. Verken Den hellige stols pressekontor eller Folkerepublikken Kinas utenriksdepartement besvarte forespørsler om kommentar.
Frykt for å bli forlatt
For taiwanske ledere er Vatikanets anerkjennelse av stor betydning. De fremhever ofte landets demokratiske styresett og høye rangeringer innen presse- og religionsfrihet.
Utenriksminister Lin Chia-lung sa til EWTN News at han forstår hvorfor Den hellige stol kan ønske kontakt med Beijing, men understreket at dette «ikke bør stå i motsetning til de diplomatiske båndene til Taiwan».
Wu, som deltok under pave Leos innsettelse i Roma, var tydelig på hva Taipei håper den nye paven vil se:
» Vatikanets formelle støtte til et fritt kinesisktalende samfunn er svært viktig.»
Han beskrev Taiwan som et eksempel på et kinesisktalende demokrati der katolisismen kan blomstre uten hindringer.
«Taiwan er ikke en del av Kina. Vi kan være et viktig forbilde for Kina. Taiwans eksistens er avgjørende for fremtiden til alle kinesiskspråklige samfunn – særlig for Kina», sa han.
Et historisk og sårbart forhold
Den hellige stol etablerte forbindelser med Republikken Kina i 1942. Etter at Chiang Kai-sheks regjering trakk seg tilbake til Taiwan i 1949, forble den apostoliske nuntius på fastlandet inntil han ble utvist av det kommunistiske regimet i 1951. To år senere ble nuntiaturet flyttet til Taiwan.
I 1971, da FN overførte Kinas sete til Beijing, nedgraderte pave Paul VI Den hellige stols representasjon i Taipei til chargé d’affaires – en ordning som fortsatt gjelder. Msgr. Stefano Mazzotti har innehatt stillingen siden 2022.
Peter Moody, ekspert på internasjonale relasjoner i Øst-Asia og professor emeritus ved University of Notre Dame, fortalte EWTN News at Taiwan verdsetter sitt forhold til Vatikanet mer enn Den hellige stol verdsetter sitt forhold til Taiwan.
For Den hellige stol er «det en levning fra dens forhold til Kina (Republikken Kina). Beijing brøt forbindelsene med Vatikanet tidlig på 1950-tallet, og den eneste måten å opprettholde et forhold til Kina på var å flytte nuntiaturet til Taipei», sa han.
Denne ordningen for Vatikanets tilstedeværelse i Taiwan oppleves som skjør av mange i Taipei, særlig når Den hellige stol har søkt tilnærming til Beijing.
Under pave Frans inngikk Vatikanet i 2018 en midlertidig avtale med Kina om utnevnelse av biskoper. Dette forsterket bekymringen i Taipei for at tettere bånd mellom Roma og Beijing kan komme på bekostning av Taiwan.
» Vi er svært bekymret for at Vatikanet kan forlate Taiwan», sa Wu. – «Nå, med den nye paven, har vi nytt håp.»
Er «dobbel anerkjennelse» mulig?
Noen forskere i Taiwan er forsiktig optimistiske. Thomas Tu, en doktorgradsstipendiat i Taipei som studerer forholdet mellom Vatikanet og Taiwan, sier at ideen om «dobbel anerkjennelse» – altså at Den hellige stol opprettholder forbindelser med både Taiwan og Beijing – er lite sannsynlig, men ikke umulig. Han anslår sannsynligheten til «10 prosent – eller til og med mindre enn 10 prosent» for at Roma en dag kan ha en diplomatisk tilstedeværelse i begge hovedstedene.
«Det ville være et godt eksempel for alle land», sa han.
En slik ordning ville bryte med dagens diplomatiske normer. På grunn av Beijings «ett Kina»-politikk har ingen stat i dag fulle diplomatiske forbindelser med både Folkerepublikken Kina (PRC) og Republikken Kina (ROC). Men Tu mener at Den hellige stols diplomatiske verktøykasse er unik, og antyder at Roma kan utnevne en «pavelig delegat» i Beijing, samtidig som den beholder sitt nuntiatur i Taipei.
Tu, selv en taiwansk katolikk, mener det er lite sannsynlig at Vatikanet vil bryte forbindelsene med Taiwan.
Siden Laterantraktaten av 1929, sa han, har Den hellige stol vært avhengig av internasjonal anerkjennelse for å sikre sin suverenitet. Den opprettholder forbindelser med 180 stater, deriblant 80 med ambassader akkreditert til Vatikanet, og er tilbakeholden med å bryte med noen av dem. Taiwans religionsfrihet, la han til, har gjort øya til et strategisk knutepunkt for oversettelse av Vatikanets materiale til mandarin.
Likevel erkjente nesten alle diplomatene jeg intervjuet det samme hinderet: Beijing ville aldri akseptere dobbel anerkjennelse.
«Jeg tror ikke de kinesiske myndighetene vil være villige til å gjøre grunnleggende innrømmelser som … Den hellige stol er villig til å svelge … med mindre man glemmer katolisismen og alt den representerer i sin helhet», sa Tien Hung-mao, Taiwans tidligere utenriksminister.
Moody sa at «en mer realistisk mulighet er at Den hellige stol flytter nuntiaturet til Beijing og utnevner en form for pavelig delegat til Taipei».
«Begge de kinesiske sidene måtte godta dette», la han til. «Og så langt ser ikke Beijing noen grunn til det.»
Ambassadør Rong-chuan Wu, seniorrådgiver ved Institute for National Policy Research, var direkte: «Fra et profesjonelt synspunkt finnes det ingen mulighet for det foreløpig.»
Å anerkjenne Beijing, advarte han, ville være «en katastrofe» som kunne påføre «enorm skade på Den hellige stol», og få det til å fremstå som om Vatikanet hadde forlatt sine prinsipper.
For noen diplomater har dette scenariet virket urovekkende plausibelt. Tien fortalte at han i løpet av sine første uker som utenriksminister i 2000 mottok en rapport om at Vatikanets tjenestemenn under pave Johannes Paul II vurderte å skifte anerkjennelse.
«Den gangen var jeg redd, ikke sant? Jeg vil ikke være utenriksministeren som på bare ti dager mistet Den hellige stol», sa han. «Så vet du hva jeg gjorde? Jeg fløy til Roma … Jeg møtte Den hellige stols statssekretær. Vi snakket i to timer.»
Når han ser framover, ser Tien bare én omstendighet som kan tvinge Vatikanet til å skifte anerkjennelse; et sammenbrudd i det kinesiske kommunistpartiet. «Det virkelige spørsmålet er: Er Den katolske kirke, og de verdiene og den menneskeligheten den representerer, forenlig med kommunismen? Mitt svar på det er nei», sa han.
Viseutenriksminister Wu gav uttrykk for den samme tvilen. Selv om han håper at geopolitiske endringer en dag kan gjøre dobbel anerkjennelse mulig, forblir han realistisk. «Ut fra mitt perspektiv og all min erfaring vil det ikke være mulig. Det er ikke fordi vi ikke ønsker noe … det er fordi Kina ønsker å erobre Taiwan, så de vil aldri akseptere det, med mindre de bytter president», sa han.
Etter en pause la han til: «I dag, hvis du ser på alle forutsetningene, ser på alle Kinas posisjoner, er det fortsatt umulig. Men hvem vet? Kanskje med Guds vilje … akkurat som Vatikanet endret den kalde krigen med ankomsten av en pave til Polen i 1980.»
«Fred være med dere alle»
Fra sine første ord på loggiaen på Peterskirken signaliserte pave Leo XIV at fred ville være hans diplomatiske prioritet.
Man trenger ikke lete lenge for å finne overskrifter om trusselen om en potensiell kinesisk militær invasjon av Taiwan.
Taiwans tidligere president Tsai Ing-wen har svart jevnlig på pave Frans’ årlige budskap til Verdens fredsdag og understreket Taiwans forpliktelse til fred i møte med kinesisk aggresjon.
Under årets nasjonaldagsmottakelse i Roma, som ble holdt få dager etter at The New York Times publiserte artikkelen «The Missiles Threatening Taiwan», siterte Taiwans nye ambassadør til Den hellige stol, Anthony Chung-Yi Ho, Johannes Paul II: «Vær ikke redde.»
«Taiwan står overfor stadige utfordringer og trusler fra den andre siden av stredet», sa Ho. – «Vi gir ikke etter for frykten. I stedet reiser Taiwan seg med mot – og står stolt som et fyrtårn for frihet og demokrati.»
Han la til: «Vi tror at ekte storhet ikke ligger i makt, men i kjærlighet. Veiledet av denne overbevisningen vil Taiwan fortsette å gå i enhet med Den hellige stol og bygge broer av fred og nestekjærlighet.»
Pave Leo er den første paven som har besøkt Fastlands-Kina før han ble valgt, men Kina han så tidlig på 2000-tallet var langt mindre restriktivt enn Kina i dag under Xi Jinping. Likevel håper mange i Taiwan at Leos erfaring vil gi ham klarere instinkter i realitetene når det gjelder menneskerettigheter i Kina. De peker også på pavens første intervju, der han sa at han vil lytte til «en betydelig gruppe kinesiske katolikker som i mange år har levd under en form for undertrykkelse eller vanskeligheter med å leve ut sin tro fritt», og at han er åpen for dialog med «en rekke mennesker, kinesere, på begge sider».
Foreløpig kan Vatikanet ha den luksusen å vente og se hvem som til slutt etterfølger den 72 år gamle Xi. Taiwan frykter imidlertid at de ikke har den tiden.
Pave Leo, som ble valgt til pave midt i krigene i Ukraina og Det hellige land, kan i løpet av de kommende årene stå overfor en ny internasjonal krise i Taiwansundet.
Og dersom han skulle velge å bryte med presedensen og sende et dramatisk signal om støtte til Taiwan fra Roma, kan han velge å reise dit – en mulighet Taipei åpent har oppmuntret til.
Tidligere president Tsai inviterte pave Frans til Taiwan flere ganger, også i forkant av hans reise til Asia–Stillehavsområdet i 2024.
«Hvis vi kan få paven til å besøke Taiwan … ville det sende et veldig sterkt budskap … om at katolisismen kan praktiseres uten problemer i et kinesisktalende samfunn», sa Wu, –» at det kinesiske folket også har rett, også har mulighet, til å leve i et demokratisk land, i et fritt samfunn. De er ikke dømt til bare å leve under det kinesiske kommuniststyret.»
Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.
