Ny forskning: Engelsk munk kan ha gjenkjent Halleys komet på 1000-tallet

Ny tverrfaglig forskning tyder på at en engelsk benediktinermunk allerede på 1000-tallet forsto at den samme kometen viste seg på himmelen med flere tiårs mellomrom. Studien peker på Eilmer av Malmesbury, som skal ha observert kometen i både 989 og 1066 – nær 600 år før Edmond Halley beskrev kometens periodiske natur vitenskapelig.

Av Victoria Cardiel, 5. februar 2026

Historien om astronomiens mest berømte komet må kanskje skrives delvis om. Ny forskning antyder at seks århundrer før astronomen Edmond Halley i 1705 vitenskapelig beskrev den periodiske opptredenen til kometen som nå bærer hans navn, hadde en annen allerede forstått at det var det samme himmellegemet som ble observert ved ulike tidspunkter.

Strengt tatt kan man ikke si at Halley var «oppdageren» av kometen. Den britiske forskeren erkjente selv at han bygget sine konklusjoner på tidligere historiske nedtegnelser. Likevel var han den første som ved hjelp av vitenskapelig metode påviste at kometobservasjonene i 1531, 1607 og 1682 gjaldt ett og samme himmellegeme, som vendte tilbake med jevne mellomrom – omtrent hvert 76. år.

Denne slutningen markerte en milepæl i vitenskapshistorien og bidro avgjørende til å svekke forestillingen om kometer som overnaturlige varsler.

Engelsk munk så kometen 600 år før Halley

En ny studie antyder imidlertid at en slik innsikt om fenomenets gjentakelse allerede fantes i middelalderens Europa, om enn i en tidlig form, og knyttes til en engelsk munk som levde på slutten av 900-tallet og begynnelsen av 1000-tallet.

Studien, utført av astrofysikeren Simon Portegies Zwart og historikeren Martin Lewis, peker på Eilmer av Malmesbury, også kjent som Æthelmær eller Oliver av Malmesbury, som en mulig forløper. Han var benediktinermunk og skal ha sett kometen ved to anledninger med nesten åtte tiårs mellomrom, i 989 og 1066.

Resultatene er publisert i bindet «Dorestad and Everything After: Ports, Townscapes & Travellers in Europe, 800-1100», et verk om kunnskap og reiser i middelalderens Europa.

Ifølge forfatterne kan Eilmer i 1066 ha gjenkjent den samme kometen som han hadde sett i ungdommen. Det ville ha vært en uvanlig og bemerkelsesverdig slutning i samtiden, basert på personlig hukommelse og en observasjon over et tidsspenn som var lite vanlig å sammenholde i middelalderen.

Kometen viste seg på himmelen i 1066

Kometens opptreden i 1066 er godt dokumentert. I Kina ble den observert i mer enn to måneder, og keiserlige astronomer registrerte både bane og lysstyrke med stor nøyaktighet.

Den nådde maksimal lysstyrke 22. april og ble kort tid etter synlig på himmelen over Nordvest-Europa. Kometen ble også foreviget i Bayeux-teppet – den eldste kjente avbildningen av fenomenet – som del av den visuelle fortellingen om normannernes erobring av England.

Hendelsen falt sammen med den urolige regjeringstiden til kong Harold II, som endte med engelsk nederlag i slaget ved Hastings i oktober samme år. I middelalderens tankeverden ble himmelske fenomener ofte tolket som varsler om kommende ulykker – krig, epidemier eller herskeres fall – og kometen var intet unntak.

Ved å analysere latinske og angelsaksiske krøniker har forskerne identifisert opptil fem antatte opptredener av kometen mellom slutten av 900-tallet og 1000-tallet. I enkelte tilfeller, påpeker de, er det vanskelig å skille reelle astronomiske observasjoner fra senere symbolsk tolkning. En antatt observasjon i 995 – i ettertid knyttet til erkebiskop Sigeric av Canterburys død – kan derfor være mer en moralsk fortellingskonstruksjon enn en etterprøvbar astronomisk hendelse.

Ifølge kronikøren William av Malmesbury, en av de mer pålitelige kildene fra middelalderens England, var Eilmer allerede en gammel mann da han på nytt så kometen i 1066 og da identifiserte den som den samme han hadde observert som barn.

Tro mot sin tids verdensbilde tolket han fenomenet som et dystert varsel for riket, og forente naturobservasjon med moralske og politiske advarsler.

På dette grunnlaget mener forskerne at man – i hvert fall historisk – bør revurdere den eksklusive tilskrivningen av «oppdagelsen» til Halley.

Uten å forringe 1700-tallsastronomens innsats, fremhever Portegies Zwart at Eilmers observasjon er et tidlig eksempel på astronomisk resonnement basert på direkte erfaring: «Denne tverrfaglige tilnærmingen, som kombinerer astronomi, historie og filologi, kan hjelpe oss å oppdage at andre periodiske fenomener allerede ble gjenkjent før den moderne tid», sier forskeren.

Halleys komet blir synlig igjen

Halleys komet ventes å bli synlig fra Jorden igjen i 2061. I sin elliptiske bane nærmer den seg solen til 0,59 astronomiske enheter og beveger seg ut til om lag 36 astronomiske enheter – forbi Neptuns bane – og fullfører omløpet på omtrent 76 år.

Når kometen vender tilbake, vil den ikke bare knyttes til navnet Edmond Halley, men også til en middelaldermunk som kan ha forstått mønsteret flere hundre år tidligere.

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.